Inflasjonspresset øker

- Gårsdagens norske inflasjonstall kom ut som ventet, med en vekst i kjerneprisene på 2,1 prosent fra mars i fjor til mars i år. Slik sett er det liten grunn til å vektlegge tallene. Men tallene levner liten tvil om at det underliggende inflasjonstrykket i Norge nå tiltar. Dette vekker til live noen mindre hyggelige minner fra 2002, skriver sjeføkonom Øystein Dørum i DnB NOR Markets sin morgenrapport.

DotCom-boblen

- Da var veksten internasjonalt på vei ned, i halevinden etter den punkterte dotcom-boblen. I Norge lå vi etter, med høyt press, og et hovedoppgjør våren 2002 som var langt heftigere enn Norges Bank likte. Høye lønnstillegg ble møtt med økt rente, renteforskjellen økte, kronekursen styrket seg, konkurranseevnen sviktet, og pengepolitikken bidro således til å forsterke nedturen i 2002 og 2003. Nå er også veksten internasjonalt på vei ned, anført av et subprime-rammet USA. Men også her hjemme bremser det. Bankene har fått høyere innlånskostnader og strammer inn på kreditten. Boligmarkedet har, i beste fall, stagnert. Boligbyggingen (nye tall i dag!) har bremset kraftig opp. Byggenæringens ordrereserver faller, for første gang siden 2002. Deler av industrien rapporterer om svakere utsikter. Fra et realøkonomisk ståsted er det langt fra åpenbart at renten skal videre opp nå. Men bordet fanger. Ikke bare er kjerneinflasjonen nå nesten på målet. Den innenlandske kjerneinflasjonen er oppe i 3,2 prosent, i hovedsak takket være den laveste ledigheten på tyve år, som har bidratt til å løfte lønnsveksten opp mot 6 prosent. Samlet prisvekst holdes nede av importprisene, som det siste året har falt med 0,8 prosent. Men dette er en skjør balanse. Internasjonalt stiger matprisene, til dels kraftig. I Norge bremses effekten av tollvernet for jordbruksprodukter, men likevel er matprisene opp 3,6 prosent det siste året, påpeker Øystein Dørum.

Smart, eller ikke?

- Kina, hovedkilden til all billigimporten de siste årene, har en prisvekst på over 8 prosent. Når mer og mer av importen vår kommer herfra, blir vridningseffektene mindre, og virkningene av Kinas egen prisvekst viktigere. I tillegg lar Kina sin valuta stige stadig raskere mot omverdenen. I går ble yuanen for første gang handlet under 7,00 mot dollar. Mot norske kroner er yuanen styrket 12 prosent de siste to årene. Alt annet like øker dette importregningen. Legg på muligheten for svakere vekst i norsk produktivitet når konjunkturoppsvinget mister kraft, og du har en resept for prisvekst over målet. Slår dette ut i inflasjonsforventningene er Norges Bank nærmest forpliktet til å reagere med økt rente - selv om veksten i Norge skulle være på vei ned. Vi fastholder at renten vil bli hevet fra 5,25 prosent til 5,5 prosent onsdag 23. april, men er ikke overbevist om at dette er smart å gjøre, skriver sjeføkonomen i DnB NOR Markets.

Trichet presset?

- To forhold gjør Norsk Industris skremmebilde fra 2002 mindre sannsynlig. Det ene er europeisk rentenivå. Den europeiske sentralbanken møtets i går, og ESB-sjefen, Jean-Claude Trichet, synes ikke nevneverdig lysten på å kutte renten med det første. Riktig nok avtar aktivitetsveksten, men inflasjonen er oppe på heftige 3,5 prosent, mot et mål på "under 2 prosent". Og Trichet var krystallklar på at dagens rente var nødvendig for å forankre inflasjonsforventningene på lengre sikt. Vi holder døren åpen for at ESB kan bli "presset" til å kutte renten noe mot slutten av året, når virkningene av USA-nedkjølingen rammer eurosonen i sterkere grad, men renteforskjellen mellom Norge og eurosonen ligger ikke an til å bli like stor som i 2002, mener Dørum.

Begrenset appetitt på kroner

- Det andre er at så lenge finansuroen pågår synes utlendingers appetitt på kroner å være begrenset. I går styrket kronen seg knapt 2 øre mot euro, til 7,94 - dét til tross for oljepris godt over 100 dollar fatet, skriver Dørum.

Rentekutt

- Bank of England kuttet renten fra 5,25 prosent til 5,0 prosent, slik vi og de fleste andre ventet. Men fornyet pessimisme om utsiktene for britisk økonomi sendte pundet videre ned. I norsk regning noteres GBP nå til 9,94 - det laveste siden våren 1996. Islands sentralbank gikk motsatt vei, med en uventet renteheving fra 15 til 15,5 prosent, i et krampaktig forsøk på å hindre videre fall i kronekursen. Siden medio juli i fjor - da finanskrisen startet - har islandske kroner svekket seg 40 prosent mot euro, ifølge DnB NOR.

Dagens viktigste tall

- Viktigst på dagens agenda: Michigan-tilliten klokken fire. Markedets forventninger er konsistent med en vekst i privat forbruk rundt 1 prosent, mot trendvekst rundt 3 prosent. Ingen lysning i sikte ennå, avslutter Øystein Dørum i DnB NOR Markets.