Inflasjonen flekker tenner

- I tråd med konsensusforventningene, bestemte både Bank of England og den europeiske sentralbanken seg for å holde sine respektive styringsrenter uendret i går. En rekke svake nøkkeltall fra Storbritannia den siste tiden, hadde på forhånd ført til at noe større spenning var knyttet til den britiske sentralbankens avgjørelse. Følgelig styrket også pundet seg umiddelbart mot den amerikanske dollaren etter at avgjørelsen ble kjent. Når det gjelder veien videre for Bank of England, tror vi sentralbanksjef King og hans kumpaner vil senke renten med 25 basispunkter på det neste møtet, i begynnelsen av juni. Deretter legger vi til grunn at renten gradvis blir senket til 3,50 prosent i løpet av det neste året. Dette er lavere enn markedets forventninger og er en viktig forutsetning for vår prognose om at pundet vil fortsette å svekke seg mot både euro og dollar. Neste uke legges sentralbankens inflasjonsrapport frem. Vi ser ikke bort fra at markedet overraskes av at fokuset på inflasjonen fortsatt er skarpt, slik at vi kan få en kortsiktig pundstyrkelse, skriver seniorøkonom Bjørn-Erik Orskaug i DnB NOR Markets.

Bekymret

- ECBs rentebeslutning var i en langt større grad priset inn av markedet. Derfor brakte den heller ikke med seg noen voldsomme kursreaksjoner. Men som vanlig var det knyttet spenning til hva sentralbankssjef Trichet ville si på den påfølgende pressekonferansen. I bunn og grunn var det svært få endringer i tonen sammenlignet med forrige måned. ECB fortsetter å være bekymret for inflasjonen, og holder en knapp på at BNP-veksten kun vil bli moderat svakere. Euroen styrket seg mot dollaren, trolig som en konsekvens av at enkelte hadde tippet på at sentralbanksjefen ikke ville fortsette å holde inflasjonsflagget hevet like høyt, mener DnB NOR Markets.

Advarer

- Samtidig var Pengefondet ute i går og advarte mot at den globale inflasjonsrisikoen har økt, først og fremst som følge av høyere råvarepriser. I følge IMF, ser det ut til at høyere råvarepriser i stor grad er fundamentalt begrunnet, men at en svakere amerikansk dollar også har bidratt. For eksempel tror IMF at dollarsvekkelsen kan forklare rundt 25 prosent av økningen i oljeprisene siden 2002. Den advarende pekefingeren ble ikke mindre relevant av at prisen på amerikansk råolje (WTI) i går ble notert til nok en rekord, på 124,34 dollar fatet. IMF oppfordrer sentralbankene til å reagere dersom inflasjonsforventningene viser tegn til å øke. Sett i lys av at det kun er få uker siden IMF vektla risikoen for svakere global BNP-vekst (og blant annet uttalte at ECB godt kunne ta seg råd til å senke renten) var uttalelsene i går en relativ retningsendring fra det globale pengefondet, påpeker Orskaug.

Dollar-enighet

- I USA uttalte i går finansminister Paulson at det nå er enighet mellom amerikanske og europeiske myndigheter om at dollaren har rom for å styrke seg. Lenge har amerikanerne mer eller mindre utelatt å kommentere den svake dollaren, noe som blant annet har ført til europeisk frustrasjon. Men Paulsons uttalelser indikerer at amerikanerne nå synes at dollaren er svak nok. Men i går svekket altså dollaren seg likevel, mot både euro og yen. Vi holder på våre prognoser om at dollaren på sikt skal styrke seg, presiserer DnB NOR-analytikeren.

Norske inflasjonstall

-Den norske kronen var uendret mot euro i løpet av det siste døgnet, men styrket seg mot dollar. Trolig lå det først og fremst en EUR/USD-bevegelse til grunn for dette. Med publiseringen av viktige norske inflasjonstall for april, ligger imidlertid ting til rette for større kronebevegelser i dag. I likhet med konsensus, tror vi den årlige kjerneinflasjonen vil stige til 2,3 prosent - fra 2,1 prosent i mars. Norges Bank, derimot, la i forrige pengepolitiske rapport til grunn en inflasjon på 2,2 prosent, avslutter Bjørn-Erik Orskaug i DnB NOR Markets.