Hva med eget selskap?

Selv om klisjeen er at vi nordmenn ikke tør starte for oss selv, opprettes det daglig nye selskaper. Men spørsmålet er hva er den beste organiseringsformen. Skal man etablere et aksjeselskap eller et enkeltmannsforetak?

Selskapsformene er veldig forskjellige. Noen er enkle, mens andre er mer kompliserte, og lønner seg ofte for mer risikofylt virksomhet. Kostnadene til drift, og rettighetene ved sykdom er forskjellige.

Det er mye å tenke på. Velger man feil organiseringsform kan det i verste fall ødelegge hele privatøkonomien.

ANSVAR

Noe av det første man vurderer før man starter et selskap er risikoen dersom det skulle vise seg ikke å være liv laga. Må du selge hus og hytte for å betale for forsøket?

Her skiller også selskapstypene seg kraftig fra hverandre. Aksjeselskap (AS) ligger i den ene enden av risikoskalaen. Her er hovedregelen at du kun hefter for den aksjekapitalen du har skutt inn i selskapet.

I et ansvarlig selskap (ANS/DA) er risikoen noe større. Her kan du bli sittende med hele ansvaret dersom noe går galt. I et ansvarlig selskap (ANS) hefter alle deltakerne solidarisk for selskapets forpliktelser. I realiteten betyr det at dersom noen har et krav mot et selskap som ikke kan gjøre opp for seg, kan kreditor gå på den som har størst personlig formue, og kreve alt hos denne. Han må så kreve at de andre deltakerne skal betale deres del.

Er selskapet et ansvarlig selskap med delt ansvar (DA) er du bare ansvarlig for din andel av selskapet. Har selskapet en gjeld på en krone, og du har 50 prosent andel av selskapet hefter du bare for femti øre.

Enkeltmannsforetak (EMF) er også et ansvarlig selskap. Mens et ANS/DA må ha minst to eiere, har enkeltmannsforetaket kun en eier! Her står du som eier personlig ansvarlig for alle heftelser selskapet måtte ha. I likhet med ANS kan du miste både hus og hytte for å dekke selskapets forpliktelser.

Enkeltmannsforetak er den vanligste organisasjonsformen for etablerere som ønsker å eie virksomheten alene. Som man kan se, er det også den organisasjonsformen som gir høyest risiko. Kanskje må man lånefinansiere store investeringer. Det betyr at eierens personlige risiko øker. Da er kanskje et aksjeselskap den rette organisasjonsformen.

FORMUESSKATT

Skattleggingen er ulik mellom de forskjellige selskapsformene, og gjør nok at mange velger å starte AS.

All formuesskatt knyttet til AS betales av aksjonærene. Gjelder det ikke-børsnoterte aksjer, verdsettes selskapet til 65 prosent av skattemessig formuesverdi. Det vil si netto formuesverdi, etter å ha verdsatt eiendeler etter skattemessige regler (eiendom blir blant annet verdsatt til ligningstakst). Formuesskatten i ansvarlige selskap verdsettes til 100 prosent av den skattemessige formuesverdien. I et ANS/DA blir dette belastet etter eierandelen.

Som man skjønner kan verdsettingen av ikke-børsnoterte aksjeselskaper være svært gunstig i forhold til for eksempel ansvarlige selskaper eller enkeltmannsforetak.

INNTEKTSSKATT

Inntektsskatten behandles forskjellig i ulike selskapsformer. Et AS er et eget skattesubjekt. Det betyr at selskapets og eiernes økonomi er skilt. Skattesatsen er 28 prosent.

For eierne i ansvarlige selskaper fordeles et eventuelt overskudd/underskudd inn i hver enkelts selvangivelse alt etter hvor store andeler vedkommende eier.

Jobber man i et AS behandles dette som vanlige lønnsutbetalinger. Selskapet må blant annet betale arbeidsgiveravgift av det som utbetales. Velger du å ta ut utbytte fra selskapet, skattlegges mottakeren (etter de 10.000 første kronene pluss mottatt lønn og beregnet personinntekt fra selskapet) med 11 prosent.

For eiere som jobber i det ansvarlige selskapet regnes utbetalinger ikke som lønn, men som næringsinntekt. Det betales dermed ikke arbeidsgiveravgift, eller trekkes skatt av utbetalingene. Resultatet ved slutten av året avgjør hvor stor skatten blir.

For eieren i EMF går overskuddet/underskuddet direkte inn i selvangivelsen, og behandles på samme måte som overføringer fra ANS/DA.

Faller man innunder delingsmodellen, det vil si dersom aktive eiere til sammen eier over 2/3 av selskapet, eller har krav på 2/3 av overskuddet, skal det i tillegg beregnes personinntekt. Dette gjelder både for ANS/DA og AS. Skatten (trygdeavgift og eventuell toppskatt) betales av selskapet. For EMF kommer eieren kun unna delingsmodellen dersom han ikke arbeider i selskapet.

SYKEPENGER

Sikkerhet ved sykdom er noe som opptar mange som skal starte for seg selv. Jobber du for et aksjeselskap regnes du som arbeidstaker uansett om du er den eneste eieren. Det betyr at du betraktes som en hvilken som helst ansatt, og vanlige regler gjelder. Hovedregelen er du da har rett til sykepenger som samsvarer med brutto arbeidsinntekt (opptil 25.685 kroner i måneden). Du har rett til sykepenger fra første dag, samtidig har du rett til fri og til sykepenger når barna er syke. Vær klar over at det er bedriften (altså du selv, dersom du eier bedriften alene) som betaler sykepengene de første 16 dagene. Ved kronisk sykdom kan søke om at arbeidsgiver slipper å betale sykepenger også de første 16 dagene.

Når det gjelder sikkerhet ved sykdom er aksjeselskap å foretrekke fremfor ansvarlige selskap (ANS/DA/EMF). Her er det næringsinntekten som gir grunnlaget for sykepengene fra folketrygden. Har du ikke tegnet tilleggstrygd får du bare 65 prosent først fra den 15. dagen. Premien til tilleggstrygd er fradragsberettiget på selvangivelsen.

REGNSKAPS- OG REVISJONSPLIKT

Du kommer ikke unna litt regnskapsførsel. Små selskaper trenger derimot ikke å utarbeide årsregnskap og årsberetninger. De kan levere en næringsoppgave sammen med selvangivelsen.

Bedrifter som får profesjonelle til å føre regnskapene må regne med å måtte betale dyrt for det, kan forfatter Otto Risanger fortelle oss. Han har blant annet gitt ut e-boken «Valg av foretaksform. AS eller personlig?».

- Er det en viss aktivitet i selskapet, må en minst ut med 1.000 kroner i måneden. Men da skal det være et lite regnskap, sier Risanger. Han forteller at det er svært vanskelig å føre regnskapet selv på grunn av de strenge kravene som stilles til regnskapsførsel. Det er omtrent umulig for ledere i mindre bedrifter å få oversikt over alle detaljene i de ulike regelverkene.

- Det er for eksempel et fagområde i seg selv å ha full oversikt over hva som gir fradrag for moms, utbryter Risanger.

Alle AS har revisorplikt. EMF/ANS/DA med inntil fem deltakere, og hvor bruttoinntekt er under fem millioner i året, trenger ikke å benytte revisor. Ifølge Risanger må en forvente å betale minst 10.000 kroner for å få revisor til å gå igjennom bilagene. Dette selv om det er et lite selskap med nesten ingen aktivitet.
Start enkeltmannsforetak
Otto Risanger anbefaler folk som ønsker å starte opp bedrift til først og fremst å tenke på enkeltmannsforetaket, så sant det ikke er snakk om virksomheter med stor økonomisk risiko.

- Det er enkelt. Man trenger ikke å registrere det dersom man ikke driver handelsvirksomhet. Foretaksøkonomien går rett inn i den personlige økonomien, og det er begrenset med kostnader. Samtidig er det helt uproblematisk å legge ned dersom det ikke skulle gå. Starter man opp et aksjeselskap trenger man 100.000 kroner i startkapital. Og det er kostbart og byråkratisk å legge ned et aksjeselskap, sier Risanger.

Selv har han organisert forlagsvirksomheten sin i et AS, hvor han tar ut lønn. Han fant ut at dette var det mest gunstige økonomisk for å lage et skille mot familieøkonomien. Når han derimot driver som rådgiver, er dette i et personlig selskap. Virksomheten som frilansjournalist gir hovedsakelig lønnshonorarer.

KAPITALBEHOV

Det er forskjell på kravet til egenkapital. Starter du opp et AS i dag, må du spytte inn minimum 100.000 kroner i egenkapital. Det er ingen egenkapitalkrav for noen av de andre selskapsformene. Oppstartskapitalen i et AS trenger ikke å være kontanter. Er egenkapitalen eiendeler (bil, datautstyr osv.) må verdien bekreftes av en revisor.

I et ANS/DA kan også plikt til å utføre arbeid eller tjenester telle inn som egenkapital når eierandelene skal fordeles blant eierne. Det kan det ikke i et AS.

Ettersom privatøkonomien og selskapsøkonomien henger sammen for enkeltmannsbedriften er det ikke snakk om kapitalinnskudd for innehaveren.

FORETAKSREGISTERET

Alle selskaper skal registreres i foretaksregistret. Unntaket er enkeltmannsforetak som ikke driver med «handel med innkjøpte varer», eller hvor det er mindre en fem ansatte. De kan gjøre det frivillig, både i enhetsregistret (gratis) - slik at du får et organisasjonsnummer - og i foretaksregistret (koster penger). Satsene for registrering i Foretaksregistret er: AS - 5.895 kroner. Ansvarlig selskap (ANS/DA/EMF) - 2.620 kroner.