Husbanken satser smalere
Husbankens betydning i boligpolitikken er mindre enn tidligere. I 1996 avviklet politikerne ordningen med gunstige lån til bygging av nye boliger. Dermed falt støtten til boligbygging fra en topp på 3400 millioner kroner i form av rentestøtte i 1995 til nær null i dag. Banken er likevel viktig for enkelte grupper. I stedet for å støtte alle skal pengene nå gå til dem som trenger det aller mest. I praksis har det ført til at åtte av ti støttekroner går til bostøtte samt bygging av eldre- og omsorgsboliger. Det ble bevilget 4.647 millioner kroner til slike formål i fjor. Unge i etableringsfasen og andre vanskeligstilte på boligmarkedet måtte nøye seg med 651 millioner kroner på deling. Selv om beløpet er lite, er pengene viktige for grupper som sannsynligvis ikke ville fått lån i andre banker. Det samme gjelder i distriktene, der byggekostnadene ofte overstiger markedsverdien på de ferdige boligene. - I deler av landet med et usikkert boligmarked er det i dag vanskelig å få til en boligfinansiering uten husbanklån, sier kommunikasjonsdirektør Rune Geir Fjørstad i Husbanken. Og han opplyser at Husbanken deltok med finansiering i halvparten av alle nybygg i fjor.
ØKTE BEVILGNINGER TIL ELDRE - MINDRE TIL ETABLERERE I fjor ble det bevilget 1796 millioner kroner i bostøtte og 2851 millioner kroner til omsorgsboliger og sykehjem. Vanskeligstilte og unge førstegangsetablerere måtte nøye seg med 641 millioner kroner på deling. Halvparten av disse pengene ble fordelt til kommunene, som så fordeler pengene til søkere i den enkelte kommune. Den resterende halvpart fordeles av Husbanken. Og for tiden prioriteres bygging av utleieboliger.
ØKTE BEVILGNINGER TIL ELDRE - MINDRE TIL ETABLERERE I fjor ble det bevilget 1796 millioner kroner i bostøtte og 2851 millioner kroner til omsorgsboliger og sykehjem. Vanskeligstilte og unge førstegangsetablerere måtte nøye seg med 641 millioner kroner på deling. Halvparten av disse pengene ble fordelt til kommunene, som så fordeler pengene til søkere i den enkelte kommune. Den resterende halvpart fordeles av Husbanken. Og for tiden prioriteres bygging av utleieboliger.
Mindre attraktivt med boliglån i Husbanken | |||
År | Renter | Netto | |
Inntekter | Kostnader | rentestøtte | |
(mill. kr) | (mill kr) | (mill kr) | |
1980 | 2 512 | 3 379 | 867 |
1981 | 3 096 | 3 858 | 762 |
1982 | 3 518 | 4 223 | 705 |
1983 | 3 989 | 4 638 | 649 |
1984 | 4 581 | 5 295 | 714 |
1985 | 4 980 | 6 029 | 1 050 |
1986 | 5 402 | 6 769 | 1 367 |
1987 | 5 967 | 7 574 | 1 607 |
1988 | 6 704 | 8 550 | 1 846 |
1989 | 7 190 | 9 449 | 2 259 |
1990 | 8 034 | 10 229 | 2 195 |
1991 | 8 395 | 10 915 | 2 520 |
1992 | 8 977 | 11 418 | 2 441 |
1993 | 8 889 | 11 368 | 2 478 |
1994 | 6 296 | 9 695 | 3 399 |
1995 | 5 756 | 8 359 | 2 603 |
1996 | 4 916 | 6 964 | 2 048 |
1997 | 3 337 | 3 413 | 77 |
1998 | 3 317 | 3 394 | 77 |
1999 | 4 751 | 4 845 | 95 |
2000 | 4 818 | 4 896 | 77 |
2001 | 5 400 | 5 469 | 69 |
Kilde: Husbanken | |||
NESTEN VANLIG BANK FRA 1996: Etter 1996 gis husbanklån på vanlige vilkår, noe som betyr at lånene ikke lenger er spesielt gunstige for boligbyggere uten spesielle problemer. |
Tilskudd til boligtiltak (mill. kr) | |||||||
År | Tot. bevilgn. til bolig | Bo- støtte | Omsorgs- boliger/ sykehjem | Bolig tilsk i alt | Bo- miljø/ Radon | Bolig kvalitet/ Tilstands- vurd | By- fornyelse |
1994 | 1877 | 1188 | 243 | 365 | 13 | 6 | 62 |
1995 | 2311 | 1549 | 268 | 384 | 14 | 6 | 91 |
1996 | 2667 | 1606 | 302 | 517 | 19 | 85 | 139 |
1997 | 2534 | 1397 | 416 | 453 | 18 | 119 | 130 |
1998 | 3552 | 1562 | 1324 | 467 | 19 | 113 | 67 |
1999 | 4001 | 1605 | 1697 | 494 | 31 | 85 | 90 |
2000 | 4263 | 1637 | 1996 | 489 | 30 | 76 | 36 |
2001 | 5414 | 1796 | 2851 | 641 | 33 | 75 | 18 |
Kilder: Husbanken, NOU 2002:2 |
Saken fortsetter under annonsen