Globalt valutasjokk
Det har voldsomme vært bevegelser i valutamarkedet etter at den amerikanske sentralbanken onsdag opplyste at den vil kjøpe amerikanske statsobligasjoner i markedet for 300 milliarder dollar.
De betyr i praksis at Federal Reserve trapper opp sin strategi med å trykke opp nye dollarsedler som skal pumpes inn i markedet.
Dumper dollar
Investorer over hele verden har de siste dagene dumpet dollar i stor stil.
Renten på tiårige US Treasuries tok det kraftigste svalestupet siden 1962 etter den overraskende meldingen fra FED.
Den årlige avkastningen (yield) på amerikansk statsgjeld ligger på 2,62 prosent - 16 basispunkter under avkastningen på tyske statsobligasjoner med samme modningstid.
- Vi vil på ingen måte anta at reaksjonen på FEDs annonsering av mer kvatitative lettele (pengeinnsprøytning) er over, skriver valutastrateg Vincent Chaigneau hos Societe Generale i et analysenotat.
- FEDs kjøp av statsobligasjoner vil trolig bli ganske problematisk for dollaren, spesielt på grunn av den store andelen utenlandske investorer og bortfallet av dollarens rente-støtten som sentralbanken har forårsaket, skriver Chaigneau.
Dollarkrakk?
Kursen på dollar har falt nesten 5 prosent mot euro i løpet av den siste uken, og med over 2 prosent mot yen.
Dollarindeksen på IntercontinetalExchange i New York falt 4,1 prosent etter sentralbankens avgjørelse. Det er det største fallet i indeksen siden september 1985 da USA, Storbritannia, Frankrike, Japan og Vest-Tyskland ble enige om en koordinert devaluering av dollaren overfor japanske yen og tyske mark.
Den nye svakheten i dollaren kan bli varig, mener Vincent Chaigneau hos Societe Generale.
Kroner i skuddet
Så å si alle valutaene i resten av verden har styrket seg kraftig på bekostning av dollarfallet.
Norske kroner er den soleklare vinneren etter å ha økt sin verdi overfor dolllar med 7 proseny. Det er det største hoppet i kronekursen siden 1973, ifølge Bloomberg News.
Kronekursen har for øvrig fått ekstra drahjelp av stigende oljepris.
Australske dollar har styrket seg 4,4 prosent i forhold til amerikanske, colombianske peso er opp 3,6 prosent, koreanske won er blitt 5 prosent mer verdt i forhold til USD og brasilianske real 1,6 prosent.
Dropper læreboken
I Øst-Europa er tradisjonelle pengepolitiske spilleregler satt ut av spill.
I flere land er valutakursen svekket med mellom 20 og 30 prosent de siste seks månedene, noe som ifølge normal pengepolitisk praksis skulle tilsi en renteøkning.
Men både Polen, Ungarn, Tsekkia og Romania forbereder nå rentekutt i stedet for å møte den dypeste resesjonen i regionen siden kommunismens fall.
- Man må spørre seg om renteøkning som er den konvensjonelle responsen på fallende valutakurs vil oppnå noe som helst i dette økonomiske klimaet, sier økonom Neil Shearing hos Capital Economics.
- Det er ikke rentene som driver valutakursene for tiden. Det handler og frykt og panikk. Øst-Europa har ikke råd til å la være å kutte i rentene, sier han.
Forberedt på alt
Også i aksjemarkedet er det stor usikkerhet om hva den nye valutauroen fører med seg.
Flere og flere sikrer seg med opsjoner, og mange har gått over til den upopulære strategien som kalles "covered-call" som fungerer som et slags sikkerhetsnett i et nedadgående marked (bear-market).
Det innebærer at investorer selger kjøpsopsjoner på aksjer de allerede eier for å generere kontanter.
Ifølge direktør for derivathandelen hos Charles Schwab, Randy Frederick, var det uvanlig mange som kjøpte tilbake sine opsjonskontrakter som utløp fredag, samtidig som de solgte nye for å beholde sine posisjoner.
Strategien er upopulær fordi aktørene foretrekker å ta ut gevinst når markedet stiger, noe som gir et press nedover på aksjekursene, forteller Frederick til The Wall Street Journal.
