Frykt for tilbakeslag
- Frykt for tilbakslag preget markedene i USA i går, med fall for dollar, aksjer og lange renter. Den utløsende faktoren var trolig Philly Fed-indeksen, skriver seniorøkonom Kyrre Aamdal i DnB NOR Markets.
Tilbakeslag
- Dollaren har svekket seg med 0,7 prosent mot euro det siste døgnet. Mot kronen har dollaren svekket seg om lag 0,5 prosent. Det ser ut til at nedgangen i Philadelphia Feds sentimentindeks forsterket frykten for tilbakeslaget i USA. Indeksen falt markert i januar og de fleste ventet at den ville ta seg litt opp i februar. Men denne gang ei, og indeksen falt til et nivå som er forenlig med et markant tilbakeslag i økonomien. Riktig nok var flere av delindeksene noe bedre, blant annet indeksen for nye ordre. Denne steg noe, men er likevel konsistent med resesjonsnivåer. Nøkkelspørsmålet nå er om denne svake Philly Fedindeksen vil bli reflektert i den nasjonale ISM-indeksen. Det skjedde ikke forrige måned, men forskjellen mellom disse to indeksene er nå blitt så stor at en må gi etter. ISM, som er en av de viktigste konjunkturindikatorene for amerikansk økonomi, steg overraskende i januar. De andre regionale indeksene vil dermed få mye oppmerksomhet frem mot publiseringen av ISM for februar. Like etter at ISM for industrien overrasket på oppsiden, kom den tilsvarende indeksen for tjenestesektoren ut meget svakt. Mange frykter derfor at ISM for industrien vil falle markert i februar og dermed "bekrefte" at tilbakeslaget er et faktum. Frykten for et mer markant tilbakeslag slo gjennom også i andre markeder. Den amerikanske børsen var ned 1,3% (S&P500) og lange statsrenter falt omtrent 10 bp. Gullprisen trakk opp. Den ledende indikatoren for USA som også ble lagt frem i går, understøttet bildet av et tilbakeslag. Den falt for fjerde måned på rad og har falt i fem av de siste seks månedene. Antall førstegangssøkende til ledighetstrygd kom ut omtrent som ventet, men tallene for forrige uke ble opprevidert. Det glidende fireukers gjennomsnittet økte til ny toppnotering i denne syklusen og nærmer seg nivået ved inngangen til resesjonen i 2001, påpeker Aamdal.
Norsk nedbremsing
- I går la Statistisk sentralbyrå frem nasjonalregnskapstall for fjerde kvartal i fjor og dermed tall for året under ett. Tallene viste at den kvartalsvise veksten i BNP for Fastlands-Norge falt fra 1,9 prosent i tredje kvartal til 0,9 prosent i fjerde kvartal. Det kan dermed virke som om norsk økonomi allerede bremser kraftig opp. Men disse tallene er påvirket av noe forhold som har lite med en underliggende veksten å gjøre. De to viktigste slike forhold er produksjonen av elektrisitet og import av råolje. Juster for svingningene i disse, var veksten i fjerde kvartal 1,5 prosent. Det var en økning fra tredje kvartal da den tilsvarende veksten var 1,3 prosent. Selv om vi og andre venter en svakere vekst i år, var det altså ikke noen avdempning av veksten mot slutten av fjoråret. Samlet sett økte BNP for Fastlands-Norge med 6,0 prosent i fjor, den sterkeste veksten siden 1971. Tallene viste for øvrig at husholdningene i sum i fjor brukte mer enn de tjente og spareraten ble dermed negativ for første gang siden 1988. SSBs prognoser viser et svakere vekstbilde i årene fremover. Ifølge SSB vil økonomiene internasjonalt stå overfor tilbakeslag som i noen grad rammer norsk aktivitet, men virkningen er beskjeden. Industrien utgjør unntaket. Denne næringen vil se høyere kostnadsvekst enn i andre land, en sterk krone og svekket etterspørsel og i noen grad lavere priser. SSB tror at den sterke kronen sammen med rentefall i eurosonen vil føre til at Norges Bank vil senke renten med ¾ prosentpoeng gjennom neste år. Kronen anslås å bli liggende rundt 7,50 mot euro de neste årene. Vi tror at om kronen skulle styrke seg til slike nivåer, vil den neppe bli liggende der over tid. Sammen med den sterke lønnsveksten vil den reelle kronekursen bli høy i forhold til hva som er bærekraftig over tid. Kronen har dessuten vist at det er sterke tilbakevendingsmekanismer, slik at kronen svinger rundt EUR/NOK 8-nivået, skriver DnB-analytikeren.
Venter på Ben
- Det er få markedsdrivende nøkkeltall på kalenderen i dag. I USA er oppmerksomheten i stigende grad blitt rettet mot en tale som sentralbanksjef Ben Bernanke skal holde neste uke for finanskomiteen i representantenes hus. Der vil de siste vurderingene av den økonomiske utviklingen kunne komme frem, avslutter Kyrre Aamdal i DnB NOR Markets,
