For dårlig kredittvurdering

Kredittselskapene dukker opp som paddehatter. «Lån 100.000 kroner uten sikkerhet», «Med Ekspresslån kan små og store drømmer virkeliggjøres… Du lever bare en gang, ikke vent med det du drømmer om.» Det finnes allerede drøssevis av dem. Nå sier en de største aktørene at de dessverre ikke har gode nok verktøy for å få en grundig kredittvurdering.

- Vi har jobbet mot myndighetene i mange år og forsøkt å påvirke dem til å opprette ett sentralt gjeldsregister. Det er den eneste muligheten vi har til å få en oversikt over de samlede gjeldsforpliktelsene til forbrukere. Usikret personlig kreditt er det ingen oversikt over. Der har bransjen en del utfordringer. For øvrig sendte jeg nylig en mail til Siv Jensen om opprettelsen av et slikt register. Det er en politisk vilje til å gjøre noe. Men de står steilt opp mot Datatilsynet som mener personvernet må telle mer enn finansbransjens behov for å bli bedre på kredittvurderingen, forteller Frank Nordtømme. Han er direktør for personmarkedet i selskapet Cresco. De tilbyr blant annet usikrede lån. Cresco er en del av Gjensidige NOR-gruppen.

Er ikke de kredittvurderingsselskapene som eksisterer i dag gode nok?

- Nei, fortsatt er det ikke en fullstendig oversikt over gjeldsforpliktelsene til kundene. Vi henter de opplysningene som er mulig, blant annet fra vår egen kundemasse. Dessuten sjekker vi de opplysninger kunden oppgir i eksterne databaser. Går i betalingsregistrene. Men for å få en betalingsanmerkning må det ha gått veldig langt, sier Nordtømme.

LETT Å FÅ LÅN

I oppgangstider er kredittselskapene der som en glede for mange. Når nedgangen kommer får mange problemer, og skylder på høy rente og aggressiv markedsføring. Forbrukerrådet er blant annet kritisk til dem som tilbyr lån uten noen form for sikkerhet.

- Vi er svært kritisk til at folk kan låne uten noen form for sikkerhet. Vi er redd det lokker folk til å låne mer enn hva de har evne til å tåle. Det blir for fristende. Særlig for unge mennesker, det ser vi særlig på inkassosakene. De har ofte ingen form for sikkerhet, og veldig mange unge mennesker låner for mye, sier fungerende seksjonssjef Anne Sofie Faye-Lund i Forbrukerrådet. Hun mener blant annet at markedsføringen i mange tilfeller er direkte rettet mot de yngre. Slik som det at du kan søke lån på SMS. Og hun spør seg om låntaker da virkelig tar seg god nok tid til å vurdere konsekvensene ved det å ta opp lån.

Cresco lån blir også representert av agenter som tilbyr lån via SMS, og Nordtømme forteller at han kan skjønne at noen synes terskelen for å ta opp lån med den tilgangen man har i dag er lav, men benekter at markedsføringen er direkte rettet mot ungdommen.

- SMS kulturen hadde nok sitt utspring blant ungdommer, men slik er det ikke lenger. Voksne bruker det også aktivt nå. Uansett spiller det ingen rolle om søknaden skjer via SMS, internett, direkte reklame eller tekst-tv. Mennesker er blitt multikanalbrukere. Det gjelder å gjøre tilbudene tilgjengelig. Og om en kunde møter opp på vårt kontor, eller om han søker på annen måte blir akkurat de samme vurderingskriteriene lagt til grunn, sier Nordtømme. Han forklarer at de har en hovedvekt av kunder mellom 30 og 40 år, gjenspeiler et tverrsnitt av Norges befolkning, men har vært restriktive med å ta inn folk med veldig lav inntekt.

- Det er litt overraskende at det er en stor del folk med høy inntekt som har behov for å utligne likviditeten sin som bruker denne typen lån og kredittkortordninger, sier han.

STØRRE TAP

Selv om Nordtømme forklarer at det er høyinntektsgruppene som er storbrukere av denne typen kreditt, merker også selskapet vanskeligheter med å få inn midler.

- Ja, vi opplever større tap enn hva vi har hatt tidligere. Vi har både kredittkort, og lån med og uten sikkerhet, og opplever etter mange gode år en økning i tap og mislighold. Det er ingen enkeltindikatorer som skulle tilsi at ting skulle utvikle seg så hurtig som det gjør nå, men det at det er kommet veldig mange tilbydere av usikret kreditt kan nok spille inn, sier Nordtømme.

Skulle Cresco få problemer med ytterligere mislighold, vil ikke det bety at Gjensidige NOR taper penger. Gjensidige NOR eier også inkassobyrået Lindorff. De er dekket på de fleste fronter.

Det er ikke enkelt å få pratet med selskapene som gir usikret kreditt. ACC Bank, en av de mer aktive brevsenderne (du har sikkert mottatt lånetilbud i posten fra dem), ønsket ikke å svare på vår henvendelse. Det var ingen i Norge som hadde lov til å uttale seg til pressen.

En annen utlåner, GE Capital Bank, ønsket henvendelser på mail. Etter å ha sendt dem spørsmålene har vi ikke hørt noe fra dem.

Lugubre annonser

Det kan se ut som det er en slåsskamp om å få lov å gi deg penger. Du får dem hjem i posten, de plasseres sammen med sexannonsene i Dagbladet, og de tilbyr deg gunstige lån uten sikkerhet, og til bare «litt over» 20 prosent rente. Men Frank Nordtømme vil ikke ha noe av at dette er en luguber bransje.

- Vi driver en virksomhet som er gjennomregulert av lover og forskrifter. Vi har tilsynsmyndigheter som er på nakken vår til enhver tid, og er underlagt den nye finansavtaleloven som gir oss en klar frarådningsplikt dersom det er kunder som ikke bør få kreditt. Selvfølgelig har vi en egeninteresse i å låne ut penger, men også i å få dem tilbake. I mediene virker det som om vi gir bort penger uten mål og mening. Slik er det ikke. Også når det gjelder agentene er det en nøye kontroll. Vi har oppfølging av både markedsføring, regnskaper og hele virksomheten deres. Og er det agenter som ikke opptrer i henhold til reglene fra oss og myndighetene, er det selvfølgelig kroken på døren, sier Nordtømme.

Når det gjelder plasseringen i Dagbladet er han langt fra fornøyd med den.

- Det kan virke lugubert at Dagbladet plasser denne typen annonser ved siden av sexannonsene. Men det er nok mer tilfeldig, og vi har tatt det opp med avisen, men det er begrenset hva vi kan påvirke, avslutter han.