Fondsfiaskoen: I lomma på rådgiverne

De sa jeg måtte tenke langsiktig. Jeg er snart 72!, sier en engasjert Erik Grieg mens han koser seg i solveggen på hytta ved Haugastøl. Når vi kommer kjørende fra Oslo og nærmer oss vannskillet er det derimot noen mørke skyer i horisonten. Akkurat som det var i aksjemarkedet da han ble overtalt til å kjøpe aksjefond. Men Grieg kan nyte dagen, selv om det skulle bli regn. Han ante farene i horisonten, og solgte seg ut. I null på tross av forvalterens råd, men heldigvis før de store tapene kom. Det ville ikke vært tilfellet om han hadde hørt på finansrådgiveren. Til jul 2000 ville 170.000 kroner ha forsvunnet. I dag - enda mer.

Den pensjonerte skipsmegleren fra Bergen blir meget engasjert når han forteller om hvordan han har opplevd fondsbransjen.

- Jeg hadde fått en del penger etter å ha solgt aksjer jeg hadde i et rederi i Bergen. Penger som etter en stund endte opp i et pengemarkedsfond i DnB. Der var de plassert en tid, før banken igjen tok kontakt med meg. De inviterte meg på et investeringsseminar hvor det ble servert reker og røkelaks. Det var kommet over noen fondsspesialister fra Oslo som både viste kurver og statistikk med fond som hadde avkastning på 60 prosent, og fortalte at nedturene kun varte i korte perioder, sier Grieg.

I etterkant av møtene kom det jevnlig trykksaker som fortalte hvor gode fondsinvesteringer er. Så ringte telefonene igjen. Finansrådgiveren inviterte Grieg til et nytt møte.

Og etterpå hadde Grieg flyttet én million kroner over fra rentefondet, og over i et kombinasjonsfond og to aksjefond. Et europeisk og et nordisk. Hovedtyngden i Griegs nye fondsportefølje var i aksjer. Aksjer hvor man gjerne skal ha et langsiktig perspektiv.
FLYTTER PENGENE
- Jeg ga vel etter for presset. Jeg kjente ikke veldig godt til dette, og så ikke forskjell på fondene. Det er nok situasjonen for mange. Det er de finansielle rådgiverne som velger ut fondene. Men etter hvert begynte jeg å følge med på hvilke aksjer fondene mine hadde investert i. Og første gang jeg gikk igjennom porteføljen syntes jeg det var veldig mye rart. Det var mye jeg likte svært dårlig.

Så sa jeg til rådgiveren at jeg trodde jeg hadde gjort en tabbe. At jeg trodde jeg nå burde gå tilbake i pengemarkedsfondet DnB likviditet. Jeg husker ikke ordrett hva han sa, men hovedbudskapet var at vi burde se tingene litt an, hvordan det gikk. Han mente at jeg ikke burde gå ut rett etter at jeg hadde kjøpt fondene, sier Grieg. Men han fryktet allerede da at det kom til å gå galt. Han så faresignaler overalt, og bestemte seg for å følge kursene veldig nøye. I juni 2000 går han i null med investeringene. Og flytter pengene over til pengemarkedsfondet. Det er omtrent tre måneder etter at han gikk med på å flytte pengene.

Etter dette får Grieg månedlig brev som forteller hvordan det går. Etter å ha fått julebrev fra fondsselskapet, sender han et tilbake. Der står det blant annet at dersom han fortsatt hadde hatt de andre fondene ville han ha vært 170.000 kroner i minus.

I det siste brevet han leste kan forvalterne fortelle at IT nå er nede på et nivå som kan forsvares. Nå er det billig.
MÅ KUNNE STOLE PÅ RÅDGIVERNE
Når vi spør om dette betyr at han mener at folk bør ta mer ansvar for egen sparing, at sparerne må tenke selv, og ikke stole på rådgiverne, svarer Grieg bestemt at slik kan det ikke være.

- Hør nå her, du har enker og gamle som tilfeldigvis har fått noe penger. Jeg vil si at de er fullstendig i lomma på de finansielle rådgiverne. Man kan ikke forlange at disse skal klare å følge med på samme måte som de finansielle rådgiverne. Det synes jeg er å angripe det fra en helt feil vinkel. Jeg betrakter meg som relativt oppegående. Men jeg visste ingenting om fondene annet enn at de hadde hatt en fenomenal avkastning. Jeg tror rådgiverne styrer dette etter eget hode. Men min situasjon viser at man også må tenke selv. Min rådgiver burde ha skjønt at jeg ikke ønsket en plassering hvor jeg måtte ha et fem til syv års perspektiv på sparingen, sier Grieg.

Griegs historie er ikke spesiell. Han hadde noe penger til overs. Penger som banken mente ville gjøre mer nytte for ham andre steder. Flere opplevde det samme. Og mange har store tap. Ikke alle rådene ble så gunstige som både rådgiverne, og ikke minst sparerne ønsket. Fortsatt er rådene mange: «Du må ikke realisere tapet» eller «Det er nå det er billig å kjøpe aksjer», hører man fra alle kanter. Kjøpsanbefalingene har ikke stilnet. De er bare endret, og er kanskje litt svakere en tidligere.
BREV TIL JAN PENNE
Erik Grieg forteller oss at hadde tenkt å skrive et brev til sjefen i DnB Investor, Jan Penne.

- Han uttaler seg stadig om at folk alltid kjøper fond når det er på topp. Når det er lavt, skyr de aksjefondene som bare det. Det er bare det at når fondene er på topp, er de finansielle rådgiverne så til de grader på hugget. Da blir du invitert på lunsjer, og på møter flere ganger i uken. Mens nå ligger de lavt i terrenget. Han må rette skytset mot sin egne finansielle rådgivere hvis han synes at folk i dag investerer for lite i aksjefondene, sier Grieg.

Jan Penne mener at man ikke kun kan skylde på rådgiverne.

- At salget er større når de historiske tallene er positive, kan også komme av at kundene da er lettere å påvirke. Det er lettere å selge fond til nordmenn på gode historiske tall. Men jeg skal ikke utelukke at rådgiverne er mer aggressive i gode tider. Når det er sagt skal man skal tenke langsiktig når man driver fondssparing. Det betyr at vi ikke forsøker å stimulere folk til å forsøke å være smarte. Altså å forsøke å «time» kjøp av fond. Det skal dermed heller ikke være forskjell på hvordan vi henvender oss til kundene ut ifra svingningene, sier Penne.
DÅRLIG VEILEDNING
Forbrukerrådet er klar over at det er mange som mener at ikke alt er som det skal være i finansbransjen.

- Vi får forespørsler hver dag fra fondssparere vedrørende mangelfull veiledning fra selgerne av fond. Det er gjerne den muntlige veiledningen mange reagerer på, sier rådgiver Jan Schrøder i Forbrukerrådet. Noe som gjør det vanskelig dersom man ønsker å gå videre med saken. Det vil være forskjellige meninger om hva som egentlig ble sagt, og det ender som oftest opp med påstand mot påstand. Schrøder kan også fortelle at de har hatt flere henvendelser hvor folk har reagert på det han kaller «fondspushingen» når de har vært innom banken i andre ærender. Som for eksempel når man ønsker å refinansiere et lån. Dette er noe kundene ikke alltid synes er på sin plass.

I alle fall når rådene fører til at man taper penger.