Fondsfiaskoen: Alt-i-ett fond forenkler valget

Kombinasjonsfondene har klart seg forholdsvis bra, i hvert fall i forhold til rene aksjefond, sier Erik Syvertsen i DnB Investor om fondenes avkastning den siste tiden. I begynnelsen av august hadde kun to av vel 30 norskregistrerte kombinasjonsfond dårligere avkastning enn Oslo Børs totalindeks. Avkastning for de siste fire årene viser at seks fond har hatt dårligere avkastning enn totalindeksen.

De norske fondsforvalterne tilbyr flere typer kombinasjonsfond. Vi kan hovedsakelig skille mellom gruppene livssyklusfond og fond sammensatt av aksjer og obligasjoner. Flere av kombinasjonsfondene inneholder således ikke korte rentepapirer eller kontanter, noe som er vanlig i amerikanske kombinasjonsfond.

Generelt kan kombinasjonsfond inneholde norske aksjer eller utenlandske aksjer eventuelt en kombinasjon i tillegg til obligasjoner, sertifikater og kontanter. Hittil har ikke slike fond vært så populære i Norge. Heller ikke selskapene selv fremhever fondene, men det betyr ikke at du bør glemme kombinasjonsfond i fondsuniverset. Kombinasjonsfondene har forskjellige investeringsmandater og risiko. Flere av fondenes risiko karakteriseres av Morningstar som å være lav til under middels. Med denne karakteristikken bør fondet vekke interesse for både de forsiktige aksjesparerne og de som ønsker å diversifisere fondsporteføljen.
NEDTRAPPENDE RISIKOPROFILER
- Våre sykliske fond/kombinasjonsfond går til å begynne med 100 prosent inn i aksjer, og over 20 år skjer det en nedtrapping via obligasjoner til bare pengemarked på slutten. Det positive ved en slik nedtrapping er at man ikke har for høy risikoprofil før man går ut av markedet, sier Per Taalesen i Storebrand Kapitalforvaltning.

Også Avanses fond har lignende profil.

- Fondene kan gå 100 prosent i aksjer, men skal i pengemarkedsfond mot slutten. Det vil si at fondet har mer i aksjer i 2030 enn i 2010. Nedtrappingen er opp til forvalter. Forvalter kan gå opp og ned på aksjeandelen, men de siste tre årene skal man være spesielt forsiktig og plassere pengene i pengemarkedsfond. Forvalter har således stor frihetsgrad i løpet av perioden, sier Liv Oseid i Avanse forvaltning.
LIVSSYKLUSFOND
Livssyklusfondene er opptatt av tidsperspektivet sparerne har før de trenger pengene. Det ser man også på navnevalget. For eksempel har Avanse og Storebrands kombinasjonsfond navn som Avanse 2010 og Storebrand SPAR 2010.

Andre forvaltningsselskap derimot fokuserer på fondssammensetningen i både navnet og i markedsføringen av kombinasjonsfondene. Disse anbefaler også kortere tidshorisont på investeringen.

Flere av livssyklusfondene har stor frihetsgrad, men alle skal gradvis bygges ned fra å være et aksjefond til å bli et pengemarkedsfond de siste gjenværende årene av spareperioden. Dette for å begrense risikoen.

- Vi selger i dag kombinasjonsfond som er livssyklusfond. De ble etablert i 1996 og har nedtrappende risikoprofiler. Fondene investerer kun i norske aksjer og det er vi ikke helt happy med å ha. Vi ser på dette nå, sier Taalesen.

Storebrand Kapitalforvaltning ser nå på muligheten for å tilby et produkt hvor man kjøper allokeringsekspertise. Ekspertise som vet når man bør gå inn i forskjellige instrumenter.

- Ved å investere i et slikt fond slipper man problemet ved enten å komme for sent inn eller gå for sent ut av et fond, sier Taalesen.

Han har mindre tro på faste strukturer som for eksempel 50 prosent aksjer og 50 prosent obligasjoner, men han har stor tro på åpne strukturer. Taalesen understreker at det er svært viktig at kunden er klar over hva han kjøper.
KOSTNADER
De årlige forvaltningskostnadene for kombinasjonsfondene varierer. Generelt bør forvaltningskostnadene være lavere enn aksjefond, og lavere desto større andel obligasjoner og sertifikater fondet inneholder. Dette skyldes at de sistnevnte instrumentene er rimeligere å forvalte.

Taalesen mener at personkundemarkedet ikke er opptatt av denne type produkter. Men at de ønsker å redusere risikoen på andre måter enn i fondet. Allikevel ser selskapet et betydelig marked for denne type produkter også i personkundemarkedet i fremtiden.

- En av grunnene til det forholdsvis lave salget kan være at det er mer interessant for selgere å selge spissede produkter som for eksempel bransjefond, sier Syvertsen. Han råder sparer til å sette pengene inn i en strategisk allokering som passer egen risikoprofil, og gjerne da med innslag av kombinasjonsfond.

I tillegg til å tjene mer på spissede fond ønsker uavhengige agenter og investeringsrådgivere at vi som investorer ofte bytter fond. Dette kan tale i kombinasjonsfondenes disfavør i og med at produktene, og spesielt livssyklusfondene, er ment for langsiktig sparing. Det være seg til barn eller barnebarn, pensjon eller drømmebilen ti år frem i tid.