Få sparefond innfrir

Norske fondsforvaltere satser fremdeles så å si utelukkende på aktivt forvaltede fond. Det vil si at forvalterne prøver å investere i vinneraksjer, slik at fondene skal gjøre det bedre enn de børsene eller indeksene de sammenligner seg med. Dessverre er det få som klarer akkurat det. Samtidig betyr jakten på vinneraksjer økte kostnader, som selvsagt må betales av kunden. Å velge riktig forvalter kan dermed være et leve eller dø for sparepengene. Vi har tatt en titt på hvordan forvalterne, som følger Oslo Børs, har gjort det de siste tre årene. Det er enorme forskjeller mellom de beste og de dårligste forvalterne i treårsperioden fra 30.mai 1998 til 30. mai i år. Totalindeksen på Oslo Børs har gitt en gjennomsnittlig årlig avkastning på 1,71 prosent disse tre årene. Ikke så mye å skryte av. Hvis pengene i tillegg har havnet i feil fond, har de krympet i stedet for å vokse. De to dårligste fondene målt etter avkastning, Alfred Berg Vekst og ABIF Aktiv, hadde en negativ avkastning på 8,33 og 4,39 prosent i perioden. De to beste fondene i perioden, Gambak og Delphi Vekst, hadde en gjennomsnittlig årlig avkastning på 19,32 og 18,12 prosent henholdsvis. En tusenlapp investert i hvert av disse fire fondene for tre år siden, ville i dag være verdt henholdsvis 780, 870, 1700 og 1650, kroner. Valg av forvalter er altså avgjørende. Tusenkronersspørsmålet er da hvilke kriterier man skal gå etter for å velge riktig forvalter, slik at avkastningen på sparepengene blir best mulig? HISTORIE LITE VERD Tallene over betyr ikke nødvendigvis at det fondet som har gitt best avkastning de tre siste årene, er det du bør satse sparepengene på de tre neste årene. Å løpe etter historisk avkastning, er en vanlig feil de fleste småsparere gjør. God historisk avkastning er selvsagt ikke negativt, men det sier lite om fremtiden. Tvert imot - det kan være en grunn til å holde seg unna; kanskje viser gode historiske tall at akkurat det fondet har tatt ut sitt potensial for en stund. Skal du virkelig få sparepengene til å vokse, gjelder det å finne forvaltere som vil gjøre det bra de neste tre årene. Det er selvsagt lettere sagt enn gjort. Kanskje er det heller ikke mulig å finne rette fond ved analyse. For også proffene er avhengig av flaks og fru Fortunas lodd. Økonomene som forvalter formuen til Yale-universitetet i USA, har funnet ut at svingningene i avkastningen mellom ulike fondsforvaltere, ofte skyldes flaks eller uflaks. De som gjør det godt, tiltrekker seg nye kunder midlertidig. Fond som gjør det dårlig mister kunder inntil lykken snur. Over en lengre periode gjør de fleste fondene det middelmådig. Det vil si de ender med en avkastning på linje med referanseindeksen. Økonomene ved Yale er kommet til at dette kan forklares med manglende misprising i markedet for store selskaper. FÅ VINNERE Teorien sier at det er mer lønnsomt og lettere å finne underprisede aksjer i små selskaper med lav omsetning enn i store børsnoterte selskaper. Store selskaper som handles mye, vil i større grad ha kontinuerlig korrekt prising i markedet. Det betyr at det finnes få feilprisede aksjer å oppdage for aktive forvaltere, slik at avkastningen for fond som investerer i slike selskaper i stor grad ender i nærheten av referanseindeksens avkastning på sikt. Gode resultater vil dermed ofte skyldes flaks og ikke dyktighet. For kundene betyr dette lavere nettoavkastning, fordi kostnadene er høyere i et aktivt forvaltet fond i forhold til et passivt forvaltet fond som prøver å følge en indeks. Tall for utviklingen i aksjefond de tre siste årene for fond som følger totalindeksene ved Oslo Børs, tyder på at denne teorien har noe for seg. Av de 44 fondene som fulgte totalindeksen, og som det finnes data for i hele treårsperioden, ligger hele 35 fond innenfor et avkastningsområde som tilsvarer +/- fem prosent i forhold til referanseindeksen. Kun ni fond slo totalindeksen med mer enn fem prosent i treårsperioden. Vi har valgt et område på fem prosent, fordi avkastningen ved å spare i aksjefond da blir sammenlignbar med beste høyrentetilbud. Gjennomsnittlig avkastning for fondene var 3.76 prosent årlig for de fondene som var med hele treårsperioden. Tallene viser med andre ord at banksparing ville vært et minst like godt alternativ som fond perioden sett under et, forutsatt at spareren hadde andeler i flere fond. Forvalternes påstand om at det alltid lønner seg å spare i fond over tid, holder altså ikke, i hvert fall ikke for Oslo Børs i denne treårsperioden. Noen fond har likevel klart å gi andelseierne bedre avkastning enn på en høyrentekonto. Felles for disse er at de har investert i selskaper som i liten grad har fulgt referanseindeksen. SMÅTT ER GODT Teoretisk sett skal en dyktig analytiker lettere kunne finne feilprisede aksjer i mindre, gjerne ikke børsnoterte, selskaper. Samtidig øker spredningen i avkastningen mellom beste og dårligste forvalter for fond som investerer i slike små selskaper, viser tall fra Yale. Dermed blir det helt avgjørende om man velger en god eller dårlig forvalter i dette markedet. I Norge er det foreløpig få fond som investerer i små- og mellomstore bedrifter samt ikke børsnoterte selskaper. Kun fire norske fond har SMB-indeksen (SMBX) på Oslo Børs som referanse. Dette betyr at datagrunnlaget er for tynt til å vurdere teorien i forhold til det norske markedet. I tillegg har disse fire fondene gjort det dårligere enn SMBX-indeksen. Dette kan skyldes tilfeldigheter eller at forvalterne simpelthen ikke holder mål. SMBX-indeksen kan likevel vise til en gjennomsnittlig årlig vekst på 21,3 prosent, altså 12 ganger bedre enn totalindeksen. Utviklingen for fond som investerer i unoterte eller SMB-selskaper vil ofte avvike mye fra indeksen. Slik at valg av riktig forvalter blir enda viktigere. Skal aktiv forvaltning eller aksjeplukking lønne seg, gjelder det å finne en dyktig forvalter. Sjekk hvem som er ansvarlig for fondet, og hvor lenge vedkommende har ledet fondet. Navnet finnes ofte på de ulike fondenes nettsider. Hyppige utskiftninger av forvaltningsansvarlig er vanligvis ikke bra. Det er også viktig å være klar over at potensialet både oppover og nedover er stort i dette markedet. Likevel tilskriver Yale-universitetet mye av sin investeringssuksess til slike investeringer. OPP OG NED Gjennomsnittlig avkastning for treårsperioden skjuler at verdien på fondene har svingt kraftig i perioden. Svingningene uttrykkes ved volatilitet og relativ volatilitet. Volatiliteten forklarer hvor store prosentvise, månedlige kursutslag fondsandelen har hatt omkring et gjennomsnitt for en viss periode, ofte tre år. Jo høyere volatilitet, desto mer svinger det. Den relative volatiliteten forteller hvor mye verdien på en fondsandel har svingt i forhold til referanseindeksen. Lav relativ volatilitet vil si at fondet følger referanseindeksen, mens høy relativ volatilitet innbærer at fondet i mindre grad følger referanseindeksen. Fond med lav relativ volatilitet vil dermed i stor grad fungere som indeksfond. Det vil si at forvalterne i liten grad gjør jobben med å plukke «vinneraksjer». I stedet kjøper forvalteren mange aksjer i ulike selskaper som inngår i referanseindeksen, slik at verdien på fondet i stor grad følger denne indeksen. Det ideelle fond har høy avkastning og lav volatilitet, men gjerne høy relativ volatilitet. Dessverre innebærer høy relativ volatilitet at fallhøyden øker, hvis forvalteren velger feil aksjer, altså en økt risiko for at det kan gå dårligere enn børsen fondet måler seg mot hvis «aksjeplukkingen» mislykkes. Det finnes likevel en del kriterier for hva som kan benyttes for å vurdere fondsinvesteringene. TENK SELV! Vit hva du vil med sparingen, og ikke stol blindt på alle rådgiverne som gjerne vil hjelpe deg gratis. De fleste får provisjoner for hvert produkt de selger. Og de er selvsagt mest interessert i å selge de spareproduktene som gir mest i egen lønningspose. Andre er mer opptatt av å selge egne produkter. Ikke nødvendigvis noe galt med disse produktene, men de er kanskje ikke det du trenger. Diversifiser! Det vil si spre sparepengene. Sats på ulike fond innen ulike bransjer og markeder. For enkelthets skyld har vi kun sett på norske aksjefond her. Hadde vi tatt med fond som investerer i teknologi- og nettselskaper i utlandet, ville bildet vært helsvart. Andre fond kan vise til en brukbar avkastning. Moralen er at det lønner seg å spre pengene. Kombiner med enkeltaksjer! hvis du har tid og interesse for det. Husk også at det tar tid å følge med uansett om pengene investeres i fond eller egne aksjer. Å lage et eget fond eller veldifferensiert aksjeportefølje er også et alternativ, men dette krever en del jobb. Dessuten er et eget fond/aksjeportefølje skattemessig mindre gunstig enn fond, fordi kjøp og salg utløser skatteplikt fortløpende. I motsetning til i fond, der skatteplikten utsettes til man selger fondsandelene. Det er lurt å lese seg opp på teori om fond, særlig risiko, risikojustert avkastning og ulike rangeringsmåter. Teori vil uansett ikke hjelpe til å finne ut hvilke forvaltere som kommer til å gjøre det best. Derfor er det viktig å satse på alternativer. Hold en viss del av formuen i rentebærende papirer eller på høyrentekonto. Dagens beste høyrentetilbud gir 7,4 prosent rente, altså bedre avkastning enn de fleste aksjefond kan vise til. Kombinasjonen av fond, aksjer og rentebærende plasseringer, gir en mer stabil positiv avkastning (se Økonomisk Rapport nr. 9. side 82-83). Nye produkter som hedgefond er også verdt å vurdere. Ta profitt også innen fond. Hvis du er så heldig å treffe med en fondsinvestering som stiger kraftig på kort tid, er det ofte smart å selge. Unngå å bli grådig, og ikke bry deg om at forvalterne alltid anbefaler en tidshorisont på minst fem år. Mange teknologifond steg 40-60 prosent i perioden 1999 til våren 2000. De som solgte smiler i dag.

Fem dårligste fond siste tre år.
Fondsnavn	Årlig avkastn. gj.sn. 3 år pr. 30.05.01	Forvaltnings-honorar (pr år)	Referanse-indeks
Alfred Berg Vekst	-8,33 %	1,6 %	TOTX
ABIF Aktiv	-4,39 %	1,5 %	TOTX
Alfred Berg Aksjef. Norge	-3,37 %	1,2 %	TOTX
Firstnordic Norge	-2,93 %	0,81 %	TOTX
Handelsbanken Norge	-2,5 %	2 %	TOTX
Fem beste fond siste tre år
Fondsnavn	Årlig avkastn. gj.sn. 3 år pr. 30.05.01	Forvaltnings-honorar (pr år)	Referanse-indeks
Gambak	19,32 %	-	TOTX
Delphi Vekst	18,12 %	-	TOTX
Firstnordic N. Vekst	16,74 %	1,75 %	SMBX
Delphi Norge	10,94 %	2 %	TOTX
Odin Norge	10, %7	2 %	TOTX
Børsindeksenes avkastning pr. år siste tre år:
Oslo Børs	pr. år
TOTX	1,71 %
OBX	4,33 %
SMBX	21,29 %
Kilde: Verdipapirfondenes forening