EU vil gi sparepengene bedre kår

Nå vil EU ha sterkere lut i kampen mot innsidehandel, kursmanipulering, luftige prospekter og fikse regnskaper. Investorene skal sikres bedre informasjon, blant annet gjennom lovpålagt publisering på Internett. Dette skal bidra til at det blir enklere å sammenligne selskaper i ulike land, og dermed gjøre det lettere å handle aksjer og finansielle tjenester på tvers av landegrensene. En rekke nye direktiver er i disse dager ute på høring i EU-systemet. Og endringene vil bli tatt opp i norsk lovgivning.

- Gjennom EØS-avtalen vil de nye reglene få innvirkning også for norske investorer. En del av lovverket er allerede tilpasset en del av direktivene, mens andre må revideres. Tidsrammen er ennå ikke helt spikret, men målet er at de fleste endringene skal være trådt i kraft innen år 2005, sier Eirik Bunæs som er avdelingsdirektør i Kredittilsynet.

Her er essensen i de nye lovforslagene som nå er under behandling i EUs medlemsstater.

FELLES
REGNSKAPSREGLER

I dag er det ofte vanskelig for en investor å sammenligne regnskaper i ulike land på grunn av ulik regnskapspraksis. Dette gjør det vanskeligere å finne ut hvor mye selskapene og dermed aksjene er verdt, slik at det kan fattes fornuftige investeringsbeslutninger. Nå skal en felles regnskapsstandard gi bedre innsyn, større åpenhet og dermed bedre konkurranseforhold i finansmarkedene. EU vil sannsynligvis innføre den internasjonale regnskapsstandarden IFRS som er utarbeidet av International Accounting Standards Board (se www.iasc.org for mer informasjon). Endringen medfører at regnskapslovgivningen i Norge må revideres.

- EU-direktivene vil føre til flere endringer i regnskapsloven, selv om blekket knapt er tørt i den nye regnskapsloven, sier Bunæs.

PASS FOR PROSPEKTER

Passfriheten skal ikke gjelde for prospekter. Ifølge det nye direktivet skal emisjoner nå utformes på en måte som gjør det mulig å innhente ny aksjekapital i hele EØS-området på en enklere måte enn hittil. Prospekter kontrollert av myndighetene i selskapets hjemland, får et slags passtempel, som godkjenner prospektet for hele EØS. Dermed blir det lettere for næringslivet å hente ny kapital. Dette stiller imidlertid strengere krav til informasjonen i prospektene, slik at de blir interessante for en større krets av investorer.

Lovgiverne ser blant annet at Internett gir nye muligheter for spredning av slik informasjon, og det blir sannsynligvis et krav at prospektinformasjon skal gjøres tilgjengelig på Internett.

- Dette er noe vi er svært positive til. Blant annet vil økt bruk av Internett gjøre det lettere og billigere å nå frem til investorer, noe som er en fordel både for selskaper og investorer. Forslaget innbærer mindre endringer i eksisterende lovverk, sier Bunæs.

MER RAPPORTERING

Kommunikasjonen med aksjonærene skal også forbedres. Det vil bli skjerpede krav til periodisk rapportering. En rekke forslag er ute til høring, men i hovedtrekk vil det bli fastsatt krav til delårsrapporter. I tillegg vil det bli krav om fortløpende oppdatering av informasjon som kan være kurssensitiv under tegningsperioden ved emisjoner. All slik informasjon skal være tilgjengelig på nettet.

MARKEDSMISBRUK

EU skiller her mellom markedsmanipulasjon og misbruk av innsideinformasjon. Det vil bli skjerpede krav til registrering av innsidere. Men på dette området er norsk lovverk allerede i forkant.

- Loven om verdipapirhandel er på linje med eller strengere enn de kravene EU legger opp til, så det blir neppe nødvendig med mange endringer, sier Bunæs.

En innskjerpelse er at EU legger opp til at loven skal omfatte også ikke børsnoterte selskaper. Det kan også bli endringer i hvilken myndighet innsidehandler og annen kurssensitiv informasjon skal rapporteres til. Per i dag rapporteres slik informasjon til Oslo Børs.

At regelverket skjerpes, betyr dessverre ikke at forholdene nødvendigvis blir bedre. For som Piet Hein sier: «Lov og rett er et nett med så sære masker i, at de små henger i og de store slipper fri». Ikke minst gjelder det børshaier.