En hund etter børsvinnere

Det finnes utallige oppskrifter for investeringer som skal slå indekser og forvaltere. Dogs of the Dow er en velkjent og populær strategi i USA. Den har fungert for investorer på New York- børsen siden 1973. Og avkastningen har slått utviklingen på New York-børsen, målt ved Dow Jones Industrial average (DJIA) indeksen, de fleste av de 27 siste årene. Metoden egner seg for langsiktige investorer som ønsker en enkel strategi med begrenset risiko.

Fremgangsmåten er såre enkel, men strategien garanterer selvsagt ikke mot tap. Nedenfor presenteres metoden.

Her hjemme er metoden mindre kjent. Derfor har vi tillempet strategien til Oslo Børs, og regnet på avkastningen de to siste årene. Siden flere meglere på nettet tilbyr aksjehandel på New York-børsene, kan metoden benyttes direkte. Men valutarisikoen og muligheten for å følge investeringen på nært hold, gjør at det kan være like greit å bruke metoden på Oslo Børs.

ENKEL STRATEGI

Selv om fremgangsmåten er meget enkel, kreves det litt innsats for å finne frem til hvilke aksjer som er årets «dogs».

Dogs of the Dow består av de ti aksjene som har gitt høyest relativ avkastning blant de 30 aksjene som utgjør Dow Jones Industrial Average. Første steg er altså å finne ut hvilke aksjer som har gitt høyest utbytte i forhold til kursen, det vil si størst utbytte i prosent av aksjekursen. For investorer som vil investere på New York-børsen, legges det ut en oversikt over disse aksjene på Internett, samt mer informasjon og historikk. Adressen er: www.dogsofthedow.com.

Investorer på Oslo Børs må regne selv. Når de ti aksjene med høyest relativ avkastning er funnet, er det bare å legge inn kjøpsordre med samme beløp for hvert av de ti selskapene, fortrinnsvis via en nettmegler med lav kurtasje.

Deretter er det bare å lene seg tilbake, fyre opp sigaren, pakke ned kalkulatoren og vente ett år før kalkulatoren tas frem for neste års investeringer.

ÅRLIG KALKULERING

En gang årlig må porteføljen tilpasses på ny, noe som er litt mer arbeidskrevende. Første skritt er igjen å finne hvilke aksjer som har gitt høyest avkastning det foregående året, og som dermed blir neste års portefølje. Mange av aksjene i den eksisterende porteføljen vil sannsynligvis gå videre. Legg deretter inn salgsordre på de aksjene som ikke er med videre. Summer salgssum, verdi på resterende portefølje og legg til eventuelle ekstra beløp du ønsker å investere. Nå har du totalsummen som skal investeres. Del beløpet på ti, slik at du får beløpet som skal investeres i hver aksje. Legg inn kjøps- og salgsordre på de enkelte aksjer, slik at porteføljen igjen består av ti aksjer med tilnærmet samme verdi. Nok en gang er det bare å tenne sigaren og vente nok ett år. Selv om metoden er uhyre enkel har den gitt brukbar avkastning for amerikanske investorer. Vi har også regnet på en tilpasning av metoden til Oslo Børs.

WOW PÅ OSLO BØRS

Investeringsfilosofien til børshundene i New York, kan brukes også på Oslo Børs. Det må imidlertid tas en del forbehold. Det finnes for eksempel ikke noen indeks som direkte matcher DJIA på Oslo Børs. Tidspunktene for utbetaling av utbytte er også annerledes. Vi har likevel regnet på hvordan det har gått for en investor som har fulgt teorien til Dogs of the Dow på Oslo Børs de to siste årene.

Siden Dow Jones industriindeksen i tillegg til tunge industriselskaper også inneholder banker og selskaper innen næringsmidler, tobakk og underholdning, har vi valgt å ta utgangspunkt i alle aksjer notert på hovedlisten ved Oslo Børs. Grunnfondsbevis har vi holdt utenfor, selv om de ofte gir høy relativ avkastning. Unntaket er Gjensidige NOR som har søkt om å endre selskapsform til aksjeselskap. It-aksjer faller ut av seg selv, fordi ingen har betalt nevneverdig utbytte. Siden DJIA kun omfatter svært likvide aksjer, har vi utelatt selskaper med lav omsetning eller planer om tvangsinnløsning av aksjonærer. Dermed er selskaper som Aker Maritime, Actinor og Awilco utelukket, selv om utbyttet har vært høyt i forhold til aksjekursen. Med disse forbehold kommer vi frem til en portefølje bestående av følgende selskaper for 1999: Gjensidige NOR, Hydralift, DnB, Ekornes, SAS Norge, Veidekke, Elkem, Hafslund, Norsk Hydro og Norske Skog. Deretter investerer vi tusen kroner i hvert av selskapene. I regneeksemplene ser vi for enkelthets skyld bort fra kurtasjekostnadene. Ved utgangen av 1999 har porteføljen gitt en avkastning på 38,4 prosent, inkludert verdistigning og utbytte. Dermed er det 13.937 kroner som reinvesteres i år 2000. Syv av ti aksjer blir med videre. De tre nye er Wilhelmsen, Bergesen og Reitan Narvesen. I sum gir porteføljen en negativ avkastning på 3,1 prosent i år 2000. Totalavkastningen for toårsperioden blir på 34 prosent, noe som tilsvarer en årlig avkastning på 15,8 prosent. Mye bedre enn bank, men likevel en del dårligere enn avkastningen på børsen, som ga en årlig avkastning på 20 prosent i toårsperioden, målt mot hovedindeksen.

På Oslo Børs kan det være mer praktisk å justere porteføljen etter utbytteutbetalingene, som vanligvis skjer i april. I USA er det vanlig med kvartalsvis utbetaling av utbytte, noe som gjør det lettere å følge kalenderåret. Resultatet blir uansett det samme over tid.

REDUSERT RISIKO

Teorien bak Dogs of the Dow er at aksjer i solide selskaper med høyt utbytte, vil være attraktive, og at investorer på sikt vil kjøpe slike aksjer, noe som bidrar til en positiv kursutvikling. Som tabellen viser har aksjene med høyest relativ avkastning gitt et utbytte på mellom tre og syv prosent, altså på linje med avkastningen i bank. I tillegg kommer muligheten for kursstigning. Og siden investeringen er spredd på ti aksjer, er selskapsrisikoen minimert. Ifølge teorien vil et kraftig tap på en eller to aksjer, bli oppveid av oppgang på de andre aksjene. Utviklingen på børsen som helhet, markedsrisikoen, blir dermed eneste risiko.

En slik portefølje gir altså brukbar avkastning med moderat risiko. Lave kostnader er en annen fordel med denne strategien. Tradere, som kjøper og selger aksjer hele tiden, får en stor del av gevinsten spist opp i form av kurtasjekostnader. Og sparere som satser i fond får avkastningen barbert av provisjoner. Når man i tillegg ser på avkastningen i de fleste fondene den siste tiden, kommer denne metoden bra fra sammenligningen. De fleste fondene som måler seg mot hovedindeksen på Oslo Børs, har gitt lavere avkastning enn Dogs of the Dow de siste årene. Dermed kan det være like greit å forvalte aksjesparingen på egen hånd, eventuelt som et tillegg til sparing i fond. Hvorfor betale andre for å ta risiko med pengene dine, når du kan gjøre det minst like godt? Dogs of the Dow kan være alternativet for å unngå å gå helt i hundene på børsen. Voff.

Dogs of the Dow på Oslo Børs: