Dyrt med gratis bil

Hvilken ordning som lønner seg, firmabil eller privatbil og kjøregodtgjørelse, avhenger av mange faktorer. I tillegg til de rent økonomiske aspektene, er det også mange praktiske og følelsesmessige sider som spiller inn.

Vi har tatt som utgangspunkt at arbeidstakeren skal ha «gratis bil». For den ansatte spiller det økonomisk mindre rolle hvordan bilholdet er organisert så lenge vedkommende kompenseres for den ekstra skatten det medfører å kjøre firmabil. For bedriften er det av interesse å tilby arbeidstakeren den ordningen som medfører de laveste utgiftene.

KOMPENSASJON

Utgangspunktet er at vår mann, i dette tilfellet Per Bihl har forhandlet seg frem til en kontrakt som sier at han skal ha «gratis bil». Bihl vil nemlig gardere seg mot endringer i firmabilbeskatningen. Han er imidlertid innstilt på å akseptere den ordningen som, slik forutsetningene er i dag, er gunstigst for bedriften.

Avtalen til Bihl betyr at bedriften, enten sånn eller slik, skal lage en pakke som gjør at han verken tjener eller taper på å ha bil og å bruke den for firma. Så lenge bilen er «gratis» for den som jobber i bedriften, er det ikke avgjørende om det er vedkommende selv eller bedriften som eier bilen.

STANDARD BIL

Vi har tatt som utgangspunkt at Per Bihl, før det blir snakk om bilordningen, skal tjene 330.000 kroner. Det betyr at alle skattepliktige frynsegoder blir beskattet med 49,3 %. Vi har også tatt som utgangspunkt at man er enige om at bilen skal ligge i skatteklassen 200.000 til 250.000 kroner. Det betyr at Bihl kan velge mellom for eksempel en Toyota Avensis, en VW Passat eller en Citroën C5. Driftsutgiftene på disse bilene kan variere noe, og det kan være at bedriften, hvis den er storkunde og leaser mer enn fem biler gjennom en bilforhandler eller et av biladministrasjonsselskapene oppnår en viss rabatt. Det dreier seg under ingen omstendighet om store beløp.

Bihl har bestemt seg for en VW Passat First Line 102 hk modell som i business versjon koster kr. 247.210 Bedriften leaser bilen. Den betaler 35 prosent kontant, og skal ha bilen i tre år med maks kjørelengde 60.000 km. I gjennomsnitt pr. år vil bilen koste bedriften:

Bedriftens kostnad

Driftsutgifter: Kr. 28.300

Leasingleie: Kr. 47.616

Direkte utgifter: Kr. 75.916

Bihl bor vegg i vegg med bedriften. Det betyr at han ikke fordelsbeskattes av privat kjøring mellom hjem og arbeid, men bare får sjablongpåslaget i inntekten for den fordelen han har ved å bruke bilen privat. I 2002 har myndighetene bestemt at alle med firmabil kjører minst 13.000 km privat i året. Satsen for en VW Passat til 247.210 er kr. 5,50 pr. kilometer. Det betyr at arbeidstakeren får et påslag som er på kr 71.500. Fordelen regnes som lønn. Den som har firmabil må betale skatt, og bedriften arbeidsgiveravgift av beløpet. Den utgjør kr. 10.082.

Siden avtalen er at han ikke skulle ha økte kostnader, men ha gratis bil, må bedriften kompensere for økt skatt. Skatten av 71.500 kroner utgjør kr. 35.249. Når vår mann får mer lønn, blir skatten selvsagt også høyere. For at han ikke selv skal betale skatt av påslaget må bedriften kompensere omtrent hele beløpet. Vi finregner ikke på det her, men sier rundhåndet at den ansattes lønn økes med 70.000 kroner - fra 330 000 kroner til 400 000 kroner. Dermed har han gått opp 70.000 kroner i lønn, og bedriften må ut med mer arbeidsgiveravgift – nærmere bestemt 14,1 % eller 9.870 kroner.

Hvis bedriften og den ansatte er enige om at vedkommende skal ha gratis bil, at bilen maks skal kjøres 20 000 km i året og at den ikke skal koste mer enn 250 000 kroner, vil bilen koste bedriften:

Bedriftens kostnad

Drift og leasing: Kr. 75.916

Ekstra lønn: Kr. 70.000

Arbeidsgiveravgift: Kr. 19.952

Totalt pr. år: Kr. 165.868

EIE SELV

Arbeidstakeren kan også eie bilen selv og få dekket alle utgifter gjennom bilgodtgjørelse og lønn. Som eier av bilen, må Per Bihl selvsagt betale driftsutgifter og avskrivning. Vi har regnet med at bilen avskrives til 150.000 kroner i løpet av tre år, at Bihl låner 250.000 kroner, og at renten er ni prosent. For bedriften ville det kanskje lønne seg å låne Bihl pengene. De kan låne ut penger til ansatte til 6 % p.a uten at det utløser noen fordelsbeskatning.

I løpet av 2002 har Bihl disse utgiftene på Passaten sin:

Bihls kostnad

Driftsutgifter: Kr. 28.300

Renter/avskrivning: Kr. 46.500

Bilutgifter: Kr. 74.800

KILOMETERGODTGJØRELSE

Vi regner med at han kjører 20.000 kilometer i året. Han har ingen reisevei mellom hjem og arbeid. Derfor er forskjellen mellom 20.000 km og påslaget for fordel av privat bruk av bilen 13.000 km kilometer, yrkesbruk. Disse 7000 kilometerne kan arbeidsgiveren dekke ved hjelp av kilometergodtgjørelse.

For Per Bihl og for bedriften er det gunstig å utnytte de satsene som ikke utløser skatteplikt. Det vil si at Bihl kan få kr. 3,20 pr. kilometer for de første 4000 kilometerne han kjører og kr. 2,05 for de neste 3.000. Totalt gir det Bihl en skattefri godtgjørelse på kr. 18.950. Utgiften blir litt større for bedriften siden den må betale arbeidsgiveravgift på alt som utbetales over satsen på kr. 2,05. Det utgjør ca. 650 kroner.

FAKTISKE UTGIFTER

Hvis arbeidstakeren skal ha «gratis bil», må arbeidsgiveren dekke forskjellen mellom de faktiske utgiftene Per Bihl har og den summen han får utbetalt for å bruke bilen til tjenestekjøring. Det er kr. 55.850. For at den ansatte skal gå i null, må han selvsagt få kompensert for de pengene han skal bruke til å betale bilholdet, den ekstra skatten han får som følge av høyere lønn og skatten av lønnspåslaget. Siden Bihl har marginalskatt på 49,3 prosent må arbeidsgiveren ut med 111.000 kroner. Av dette beløpet, som er mer-lønn til den ansatte, må det betales arbeidsgiveravgift. Den utgjør 15.651 kroner.

Hvis Per Bihl skal eie bilen selv og kompenseres for utgiftene han har ved bilholdet gjennom bilgodtgjørelse og lønn må bedriften ut med:

Bedriftens kostnad

Kjøregodgjørelse: Kr. 18.950

Ekstra lønn: Kr. 111.000

Arbeidsgiver avgift: Kr. 15.651

Totalt Kr. 145 601

Ut fra de forutsetningene vi har gjort lønner det seg altså å lage en ordning hvor Per Bihl eier bilen selv. Det gir en besparelse pr år på ca. 20.000 kroner for bedriften.

INNBYTTEGARANTI

Flere forhandlere tilbyr en gjenkjøpsgaranti hvis du kjøper bil. Fordelen er at du er sikker på hva bilen er verdt om tre år. Låner du det bilen koster i kjøp, betaler du renter på hele beløpet også den delen som er innbytteprisen.

En innbytte- eller gjenkjøpsgaranti binder deg til et spesielt bilmerke i utgangspunktet. Men siden du eier bilen kan du gjøre hva du vil med den - levere den til forhandleren og kjøpe ny bil av samme merke og i samme prisklasse, selge bilen selv eller kjøpe den av forhandleren. Det siste kan være en gunstig ordning.

For ikke å få bråk med ligningskontoret må bilforhandleren legge på prisen noe hvis du som firmabilbruker ønsker å kjøpe akkurat den leasingbilen du har disponert i tre år. Bilen må dessuten registreres om. Har du kjøpt den med en klausul om innbyttegaranti, kan du betale det restlånet som innbytteprisen er ment å dekke opp for, enten kontant eller som for eksempel hos Ford i form av avdrag over to år. Bilen skal ikke registreres om og du vet hva bilen er god for. Sørg for å gjøre en grundig service og sjekk av bilen rett før det er gått tre år. De feilene som oppdages vil da dekkes opp av garantien.

NÆRINGSDRIVENDE

Uansett hvilken ordning som velges blir det etter at myndighetene skjerpet beskatningen av firmabiler og reduserte skattefrie satsene for kjøregodtgjørelse dyrt å gi en ansatt «gratis bil».

Hvis du driver for deg selv eller vurderer å starte for deg selv, er bil en stor utgiftspost. Etablerer du aksjeselskap og skal ha 330.000 kroner i lønn pluss gratis bil, som i eksemplet over, må du ha inntekter på minst 480.000 kroner.

Alternativet er å organisere seg som selvstendig næringsdrivende. Selvstendige næringsdrivende kan som før få godkjent en vanlig bil som yrkesbil. Kravet er at man kan dokumentere at bilen brukes minst 6.000 kilometer i året til kjøring i næring. Har man de tre siste årene mottatt kjøregodtgjørelse for mer enn 6.000 kilometer, vil normalt bilen kunne aksepteres som yrkesbil.

Da har du mulighet for å regnskapsligne bilen. Du må føre bilregnskap, og kan trekke fra alle utgiftene du har på bilen i inntekten din som næringsdrivende. Når det gjelder verditapet beregnes det enten som saldo avskrivning eller leasingleie.

Myndighetene insisterer på at også selvstendig næringsdrivende har en fordel av bilen så lenge den er egnet til persontransport. Fordelen skal imidlertid ikke overskride 75 prosent av driftsutgiftene pluss 10 prosent av nybilprisen.

Går vi ut fra forutsetningene som lå til grunn for «gratis bil» i eksemplet ovenfor, skal fordel regnes av kr. 28.300 pluss kr. 25.000. Totalt blir det kr. 53.300 kroner.

Driftsutgifter: Kr. 28.300

Leasing Kr. 47.616

Faktiske utgifter Kr. 75.916

Du har faktiske utgifter på kr. 75.916 kroner og en fordel på 39.975 kroner. Du kan belaste regnskapet med 35.941 kroner. Du må selvsagt tjene disse pengene, men de er «skattefrie». Hvis du vil ha «gratis bil», må du ha en kompensasjon som dekker forskjellen mellom de faktiske utgiftene og de «skattefrie utgiftene». Det er kr. 39.975 netto. For å sitte igjen med så mye netto trenger man det dobbelte brutto. Hvilket vil si ca. 80.000 kroner. Det betyr at «gratis bil» vil koste en selvstendig næringsdrivende:

Kostnad for selvst. nær.

Skattefrie utgifter: Kr. 35.941

Ekstra lønn: Kr. 80.000

Totalt: Kr. 115.941

Vi går ikke her inn på fordelene og ulempen med forskjellige organisasjonsløsninger. Vi har heller ikke tatt med i betraktningen at selvstendige næringsdrivende betaler en noe høyere trygdeandel enn ansatte.

Men hvis Per Bihl skulle bestemme seg for å slutte i sin faste jobb og begynne for seg selv med en momspliktig virksomhet kunne han spare ca. 30.000 kroner i året på bilutgiftene ved å være selvstendig næringsdrivende fremfor å etablere et aksjeselskap.