Dumsnille kausjonister

Behovet for kausjonister er størst blant førstegangsetablererne. Bankene låner dem 80 til 90 prosent av kjøpesummen, men hva med de siste 10 til 20 prosentene?

Etablererne står overfor tre alternativer: ikke få lånet, betale skyhøy rente for de siste prosentene, eller be andre, ofte foreldre, om å stille som kausjonister. De foreldrene, som blir spurt om å stille som kausjonister, kan komme i en kinkig situasjon. Selvfølgelig vil de hjelpe, men de er usikre på hva det vil si å være kausjonist. Hva betyr den nye loven?

INFORMASJONSPLIKT OG FRARÅDNING

Ifølge loven plikter bankene å opplyse skriftlig kausjonistene om risikoen knyttet til kausjonsansvar, beløpsstørrelse og tidslengde. Dette var informasjon som vanligvis også ble gitt tidligere, men er nå blitt lovfestet. I tillegg krever ofte bankene at kausjonistene underskriver kausjonisterklæringen i banken for å understreke alvoret.

Et nytt moment i loven, som kausjonister fra før 1. juli i fjor ikke fikk, er långivers frarådningsplikt. Denne sier at dersom långiver mener lånet ikke bør gis, eller at det er forhold ved kausjonistens økonomi som gjør at han bør unngå fra å stille som kausjonist skal kausjonisten få vite om dette skriftlig.

- Dersom en slik fraråding blir gitt bør man i hvert fall tenke seg om en gang til før kausjon eventuelt blir avgitt, sier sekretariatsleder Per Fiskerud i Bankklagenemnda. Bankklagenemnda får i dag relativt få klager fra kausjonister.

- Det var langt flere klager på slutten av 80-tallet, da Bankklagenemnda ble opprettet, og på begynnelsen av 90-tallet. Da var det dårligere informasjonspraksis, opplyser Fiskerud. Han opplyser at kausjonistene klager over tre forhold. Kausjonisten hevder at han ikke ble informert tilstrekkelig om låntakers dårlige økonomi, eller at han ikke visste hva det innebar å være kausjonist, samt at lånet ble misligholdt over for lang tid før han ble informert, sier Fiskerud.

Lovens varslingsplikt ved mislighold og lignende gjelder i dag både for nye og eldre kausjonsavtaler. Ifølge loven skal långiver innen tre måneder varsle kausjonisten skriftlig om mislighold fra låntakers side, og holde kausjonisten informert om utviklingen i det misligholdte låneforholdet.

SELVSKYLDNERKAUSJON

- Rene selvskyldnerkausjoner er nå borte, sier Fiskerud. Ved selvskyldnerkausjoner hefter kausjonist i realiteten på lik linje med låntaker for gjelden. Ved et mislighold kan låntaker gå rett på kausjonist og overlate ansvaret til han. Er det undertegnet en avtale om simpel kausjon, må långiver først utnytte de inndrivelsesmuligheter som måtte foreligge hos låntaker.

Finansavtaleloven sier at det først må tas rettslige skritt mot låntaker for å få tvangsgrunnlag før de kan rette krav mot kausjonist.

- Dersom eiendommen er overbeheftet eller låntaker er ubemidlet gir lovendringen kun en utsettelse, sier Fiskerud. Det vil med andre ord si kun en endring på papiret. Da er det greit å ha i mente at man ikke hefter for lån utover hva lånets nedbetalingstakt tilsier. Denne begrensningen gjelder imidlertid ikke dersom banken har oppfylt sin informasjonsplikt om mislighold.

PASS PÅ

- Kausjonistenes stilling er styrket ved den et år gamle loven, men kausjonisten bør vite hva han inngir seg på. Kausjonisten garanterer for et lån. Kausjonisten er langt på vei meddebitor. Kausjonisten må være forberedt på å betale på lånet eller deler av det. Kausjonisten bør vurdere hvorvidt en har mulighet til det, og hvis ikke - la være!, oppfordrer Fiskerud. Han understreker at man ikke må bagatellisere kausjonistansvaret selv om rettighetene er bedret. Det er fortsatt alvorlig å stille som kausjonist.

Alternativet for foreldre og andre hjelpere kan være selv å oppta lånet for de manglende prosentene, og la den håpefulle betale dem igjen. På den måten har man selv kontroll hele tiden.