DnB NOR: - Resesjon en realitet

- Fredagens payroll-tall etterlater ikke skygge av tvil: Den 33. amerikanske resesjonen - og 11. etter 1945 - er en realitet. Ikke bare falt antall lønnstakere med 63.000 i februar, men både desember- og januar-tallene ble revidert ned. Styrker troen på at Fed kutter med hele 75bp tirsdag 18. mars. Nytt slag i trynet på dollaren, som definitivt har stampet i motbakke de siste ukene, skriver sjeføkonom Øystein Dørum i DnB NOR Markets.

Bush erkjenner

- Markedet hadde på forhånd ventet en jobbvekst på 25.000 fra januar til februar, men ble altså sørgelig skuffet. Med 22.000 færre jobber i januar og 63.000 færre i februar, er det nå ingen tvil om at nedturen er her. President Bush, som tidligere har avvist at USA er, eller ville havne i, resesjon, uttalte fredag at det var "åpenbart at økonomien hadde bremset". Men han la til at dette var noe man hadde erkjent tidlig, noe som lå bak den vedtatte stimulansepakken på USD 150 mrd. ("a booster shot" i hans språkdrakt). Ledighetstallene overrasket på nedsiden, med et fall i raten fra 4,9% til 4,8%. Dette betyr mindre, siden hovedårsaken til nedgangen var et betydelig fall i arbeidstilbudet, dvs. at folk trekker seg ut av arbeidsmarkedet. Dét er knapt noe sunnhetstegn, skriver Øystein Dørum.

Resesjon

- En resesjon er definert som en periode av en viss varighet med en signifikant nedgang i aktivitet i hele økonomien. Fall i sysselsettingen er konsistent med resesjon, både fordi det speiler lavere aktivitet i bedriftene, men også fordi det bidrar til svakere inntekst- og etterspørselsvekst i husholdningene. Så lenge jobbveksten holdt seg oppe, kunne Fed håpe på at kredittkrisen ikke ville ramme realøkonomien i vesentlig grad. Det håper er tapt. Nå kreves sterkere lut for å holde farten oppe. Markedet priser nå inn at Fed neste tirsdag vil kutte styringsrenten fra 3% til 2¼%, opplyser sjeføkonomen.

Rentekutt

- Dollaren falt mest i forkant av tallene, og endte uken ned vel 1% mot euro. I skrivende stund noteres EURUSD til 1,5377, om lag uendret fra fredag morgen. Dollaren ble også tynget av uttalelser fra Bundesbank-president Axel Weber, som foredro på fredagens pengepolitiske konferanse i Norges Bank. Weber bemerket at det "synes å være en undervurdering av inflasjonen i markedene... Gitt at inflasjonen er til bekymring for oss og en prioritet pga. vårt mandat... bør det ikke være noen tvil om at vi vil gjøre hva som behøves." Første - og mest åpenbare - tolkning av dette er at den europeiske sentralbanken (ESB) ikke vil følge Fed., og kutte sine renter med det første. Men dette må suppleres med (i) Weber representerer Eurosonens p.t. sterkeste økonomi, (ii) Tyskland er det landet som historisk har vært mest opphengt i lav inflasjon, (iii) det tar normalt tid - et halvt år eller mer - før svakere USA-vekst slår inn i Eurosonen, og (iv) det er i ESBs interesse å "talk hard, act soft" når lavere vekst står i veien for renteøkninger for å bremse inflasjonen. Med andre ord: Ingen europeiske rentekutt på denne siden av St.Hans, men etter ferien kan også europeisk økonomi se annerledes ut, mener Dørum.

Renteheving

- På samme konferanse opplyste avtroppende visesentralbanksjef Jarle Bergo at de ikke ville bortse fra den økningen i inflasjonen som ville følge av klimapolitikken, like lite som de hadde sett bort fra den lave inflasjonen som fulgte av globaliseringen. Nå hadde det lenge vært lett å bekjempe inflasjonen, fremover ville det bli mer krevende. Som et apropos til dette, slipper SSB klokken ti i dag konsumprisindeksen for februar - det enkelttallet norske makroøkonomer for tiden er mest opptatt av. Det ventes en kjerneinflasjon på 1,9%, som i januar. Inflasjonen ble da trukket ned av fortsatt prisfall på importerte varer, mens prisene på de varer og tjenester vi selv produserer, steg med 2,8%. For halvannet år siden var den innenlandske prisveksten litt over 1%. Den ekspansive pengepolitikken de siste årene gir resultater! Når inflasjonsforventningene også begynner å dra seg til, er det ikke rart om enkelte begynner å tro på norsk renteheving allerede onsdag denne uken. Vi vil selvfølgelig ikke utelukke dette, men lavere fart og renteforventninger utenlands taler for at eventuelle norske rentehevinger kommer i etterkant av lønnsoppgjøret, avslutter Øystein Dørum i DnB NOR Markets.