Derfor kutter Norges Bank

Av ny informasjon siden forrige rentemøte 4. februar, har hovedstyret lagt vekt på at lavkonjunkturen ute ser ut til å bli dypere og mer langvarig enn tidligere antatt.
Samlet produksjon har falt markert i mange land. Prisveksten avtar raskt. Styringsrentene er satt ned i mange land for å dempe utslagene av krisen. Offentlige myndigheter verden over setter inn tiltak for å øke etterspørselen etter varer og tjenester, bedre bankenes soliditet og få kredittmarkedene til å fungere. Det vil likevel ta tid før veksten tar seg opp ute.
Norges Bank mener at det i norsk økonomi ser ut til at aktiviteten vil falle kraftigere enn banken tidligere har trodd. Eksportnæringen rammes hardt av den kraftige lavkonjunkturen ute. Det vil få ringvirkninger for andre deler av norsk næringsliv. Husholdningene har justert ned sine forventninger til utviklingen fremover. Likevel mener Norges Bank at tendensen til stadig mer pessimistisk vurdering har bremset opp.
Bedriftene i Norges Banks regionale nettverk venter ytterligere nedgang i produksjon og sysselsetting det nærmeste halve året. Arbeidsledigheten er fortsatt lav, men øker raskt. Nedgangen i rentene og sterk vekst i statlige utgifter vil dempe utslagene på produksjonen og sysselsettingen i Norge.
Prisveksten har vært høyere enn ventet, særlig for importerte konsumvarer. Trolig har det sterke fallet i verdien av kronen i fjor høst hatt raskere virkning på prisene enn vanlig. Den underliggende inflasjonen er nå rundt 3 prosent. Lavere prisstigning ute og lavere kapasitetsutnytting i norsk økonomi vil bidra til å dempe prisveksten fremover. Norges Bank mener det er utsikter til at prisveksten vil avta raskere enn tidligere antatt og en tid ligge under 2,5 prosent. Det er derfor riktig å sette renten lavt slik at inflasjonen ikke faller for langt under målet.
Hovedstyrets strategi er at styringsrenten bør ligge i intervallet 1- 2 prosent i perioden fram til neste rapport legges fram 17. juni 2009, med mindre norsk økonomi blir utsatt for nye store forstyrrelser.
Risikoen for et kraftig tilbakeslag i norsk økonomi taler for at renten settes raskt ned, mener Norges Bank. Banken har imidlertid redusert styringsrenten mye, og det vil ta tid før virkningene av rentenedgangen slår fullt gjennom i økonomien. Bankens hovedstyre ser derfor ikke bort fra at en lav rente kan føre til at konjunkturene i Norge snur raskere enn de legger til grunn. Disse forholdene taler for å endre renten gradvis eller vente med ytterligere rentereduksjoner.
Banken mener også at ny informasjon kan avdekke om det er trekk ved den økonomiske utviklingen som tilsier at norsk økonomi følger andre utviklingsbaner enn anslått. På den ene siden kan privat konsum ta seg raskere opp og nedbelåningen i husholdningssektoren bli mindre enn vi nå ser for oss. Et hurtigere konjunkturomslag eller en svakere krone kan gi høyere inflasjon enn anslått. Da kan styringsrenten bli høyere enn banken nå ser for seg. På den annen side kan inflasjonen bli lavere enn de nå tror, hvis kronen styrker seg markert eller lavkonjunkturen ute blir dypere og mer langvarig. I så fall kan det bli nødvendig å forsterke virkemiddelbruken ytterligere, uttaler hovedstyret.