Den tøffe, den elegante og den trygge

Publisert: 1. juli 2002 kl 15.42
Oppdatert: 23. mai 2016 kl 22.28

Ford har i år introdusert ny Mondeo. Det er blitt, både teknisk og linjemessig, en trygg, moderne bil med god plass og skikkelige kjøreegenskaper. Renaults nye Laguna er stor og skiller seg ut i mengden av mer eller mindre kasseformede stasjonsvogner. Det gjør også Rover 75. Linjene er kjedelige, men fabrikken har vært raus med forniklede lister og annet stæsj, så bilen gjør seg bemerket.

I utgangspunktet skulle ikke Rover lage stasjonsvogn av 75-modellen, men nå har engelskmennene måttet bite i det sure eplet, og laget den biltypen over halvparten av det norske bilkjøpende publikum vil ha.

SÆRNORSK

Forkjærligheten for stasjonsvogner er et særnorsk fenomen. I Norge fordeler salget seg med ca 60 prosent på stasjonsvogner og 40 prosent sedaner. I de store bil-landene i Europa er fordelingen helt motsatt. Når en bilprodusent annonserer en ny modell, venter alltid den norske importøren i åndeløs spenning – kommer det også en stasjonsvogn med en gang, eller må de, som for eksempel i tilfellet med introduksjonen av ny Audi A4, vente i flere år på stasjonsvognen? Det betyr i så fall mindre salg og tapte markedsandeler.

I Norge velger mange stasjonsvogn på grunn av plassen og fleksibiliteten. Vi har rett og slett ikke råd til å gå opp et hakk i størrelse for å tilfredsstille transportbehovet ved hjelp av en større sedan. Det gjør man i resten av Europa. Kjører man stasjonsvogn i Europa, kjører man en arbeidsbil og ikke en personbil. I Norge gir en stasjonsvogn signaler om en aktiv livsstil. Hos oss er det gamle gubber som kjører sedan. De unge og fremadstormende har stasjonsvogn med sykkelstativ på taket og hundenett i bagasjerommet.

Dette er en plausibel teori, og i årenes løp har fabrikkene gjort mange fiffige triks for å komme rundt de negative følelsene knyttet til stasjonsvogner. Volvo byttet stasjonsvogn med Herregårdsvogn, som det unektelig er mer sving over. VW prøvde seg med Variant, Audi har konsekvent kalt sine stasjonsbiler Avant. BMW heter i kasseform Touring, mens Saab har valgt Estate. Alfa Romeo bruker Sportwagon.

- Alfa insisterer på at 156 Sportwagon ikke er stasjonsvogn, sier Jørgen Bryhn, PR- sjef for Alfa og Fiat i Norge.

Saken fortsetter under annonsen

ROMMELIG

Ham og italienerne om det. Hvis ikke Alfa Romeo Sportwagon er stasjonsvogn, finnes det ikke stasjonsvogner på det norske markedet. Men vi medgir at akkurat Sportwagon skiller seg litt fra Citroen C5 og enda mer fra VW Passat.

Passat, som sedan, var en liten designrevolusjon da den ble introdusert. Det runde, buete taket ble en trend, men ingen av kopiene er like harmoniske og elegante som originalen. Designavdelingen til VW svettet ikke like mange timer da de tegnet stasjonsvognen. Passat stasjonsvogn er og blir en «brødbil» – lang, firkantet og kjedelig. Årets facelift har ikke gjort stort fra eller til. Det man legger best merke til er de runde, blanke «Lexus-baklyktene» som skiller 2001 modellen fra 2000 modellen. Det ytre, litt beskjedne skallet skjuler imidlertid en bil som er forbausende rommelig. God plass foran og bak og et digert bagasjerom er viktig for mange bilkjøpere.

VW tar ingen sjanser når det gjelder de tekniske løsningene, men velger de gjennomprøvde, konvensjonelle alternativene. Vi kjørte en 4 Motion med firehjulstrekk, seks gir og dieselmotor med 130 hk. Motoren er en nytelse med krefter i massevis, men vi likte dårlig den typisk, knatrende lyd som minner mer om buss enn personbil. Inne i bilen er motorstøyen litt for påfallende, tatt i betraktning av at bilen med alt utstyret koster over 400.000 kroner. Kjøreegenskapene er gode og forutsigbare. Dessverre fant vi ingen mulighet for å sette firehjulstrekket på prøve. Girkassen er «slaskete», og etter vår mening ville det vært riktigere å pare motoren med en automatkasse. Business-versjonen leveres med en harmonisk, dravillig bensinmotor på 117 hk, og VW skal ha skryt for at antispinn-system, som bedrer fremkommeligheten på vinterføre vesentlig, er inkludert i business-prisen. For 299.900 kroner får du også tåkelys og en «teknikk-pakke» .

OVERDÅDIG

Citroën har med nykommeren C 5 heller ikke gjort de store anstrengelsene for at stasjonsvogn-varianten skal skille seg ut i mengden. Sedanen har, enten man liker formen eller ikke, sitt særpreg. Stasjonsvognen har en harmonisk avslutning, men formen er mer klassisk enn særpreget. Bilen er rommelig og ser ut som et skikkelig «slagskip». Den virker stor, brautende, tung og solid. Når vi smalt igjen dørene foran ga de et kontant inntrykk av kvalitet. Like imponert ble vi ikke over bakluka som virket lett og skranglete.

Innvendig er det god plass. Baksetet er en komfort-drøm – så lenge man er to. Det er for øvrig gjengs for alle de tre bilene. Femte mann om bord føler seg desidert som femte hjul på vogna – med en sittepute som er steinhard og like god ryggstøtte som på en barkrakk. Foran er C 5 en drøm med bra bredde og mye luft som gir en overdådig følelse av plass. Setene har sofa-komfort og det er rikelig med rom til ting og tang som man omgir seg med på korte og lange turer.

Saken fortsetter under annonsen

C5 flyter stille frem på hydrauliske fjærer. Dette systemet gir en fantastisk fin flyt på veier med noenlunde standard. Bilen svever over fartsdumper, men er ikke nevneverdig bedre enn de to andre på asfaltveier med mye hull. Fjæringen på testbilen var av den avanserte sorten som finner ut av veiens beskaffenhet og kjørestilen din. Det var ikke ubetinget naturlig å la bilen og de 138 gampene under panseret på testeksemplaret prøve seg på en veistrekning med mye svinger, men det var betryggende å oppleve at C5 ikke kjører som en dvask limousin. Bilen krenger lite og ligger godt på veien. Styringen er presis, men ikke sportslig. Instrumentpanelet er oversiktlig. Dataskjermen midt på dashbordet er primært beregnet på elektroniske kart, men viser også informasjon knyttet til temperatur, bensinforbruk og innstillingen av radioen. En skigard med multi-funksjonsspaker på rattet er etter vår mening ingen god ting. For å treffe riktig «bryter» må du kikke på baksiden av rattet, og det er vel ikke direkte trafikksikkert?

MINIMALISTISK

Det falt derimot helt naturlig å spinne på andre gir med Alfa Romeo Sportwagon med en illsint V-6 bensinmotor med 190 hk og en 6 trinns presis girkasse. Med så mye krefter er bilen et råskinn med riktig lyd, passe stive fjærer, direkte styring og et interiør som er en sober blanding av sportslighet og eleganse. En motor med stort sylindervolum og mange hester straffes rått og brutalt av de norske avgiftsreglene. Den bilen importøren lot oss kjøre har en veiledende pris på nesten 0,5 millioner kroner. Du må elske Italia, være bilentusiast på din hals, like å skille deg ut i bybildet, ha behov for litt bagasjeplass og kjøre mye i land uten fartsgrenser for å legge så mange penger på bordet for en potent Sportwagon. For 291 000 kroner får du ikke like mye heavy action, men den billigere utgaven ser lik ut og har også det enkle, sofistikerte, sportspregede interiøret. Vi har kjørt 1,6 liter varianten i en sedan, og kan love deg at det er en motor som skaper liv og røre - så lenge det ikke er annet enn deg, kjæresten og to weekend-bager i bilen.

Da 156 sedan ble introdusert vakte bilen med det «sinte» oppsynet berettiget oppsikt. Entusiastene jublet – endelig en italiener som torde være italiensk. Alfa Romeo har beholdt fronten og gitt Sportwagon en hekk som ikke er direkte mislykket. I våre øyne er det imidlertid en viss diskrepans mellom den litt svulstige grillen og resten av bilen hvor alt er skåret til beinet. Ser vi bort fra fronten har designerne skapt en skulpturell bil. Virkemidlene er minimalistiske. Den eneste pynten er de blanke håndtakene på dørene foran. Dørene bak er skjult i sidestolpen mellom vinduene.

To personer har nok plass i en Sportwagon. En weekend tur med fire om bord burde også gå greit – men ikke hvis alle fire er lange og skal ha med seg hver sin golfbag pluss bagasje.

VIL IKKE GARANTERE

Alfa Romeo kommer fra Italia og har dermed et litt frynsete kvalitetsrykte. Vårt inntrykk er at Sportwagon virker solid og at man ikke har slurvet med kvaliteten. Citroën C5 fant vi heller ikke noe graverende å utsette på, annet enn at vi ikke likte «pusekatt-trekket» på seter og dører. VW Passat har et typisk streit tysk interiør og et dashbord hvor intet er overlatt til tilfeldighetene. Bilen gir et solid inntrykk og for folk flest er VW synonymt med kvalitet. Skal vi tro de faktiske, historiske tallene har VW Passat vært en skranten bil. Det avslørte NAF i sin siste undersøkelse av feil og driftsproblemer på nyere biler.

Saken fortsetter under annonsen

Kanskje er det årsaken til at VW bare gir ett års garanti på nye biler? Det er snart bare importørene av tysk- og svenskproduserte biler som holder fast ved ett års garanti. Ford er på gli og introduserer tre års garanti i disse dager. Dermed blir VW, BMW, Mercedes og Volvo stående alene. De har imidlertid modeller som er populære som firmabiler. Kan det være slik at de som kjører firmabil gir blaffen i hva bilen egentlig koster i drift og vedlikehold?

Citroën og Alfa Romeo har tre års garanti. Citroën setter grensen ved 60 000 km. Kjører du mye er Alfa Romeos tilbud på tre år/100 000 km den beste garantiordningen.

Garantien betyr at du i løpet av en leasingperiode ikke burde ha andre utgifter enn normale service kostnader. For at ikke forhandleren skal kunne finne feil og mangler når du leverer bilen inn, bør du gjøre en stor, årsservice rett i forkant av innleveringen. Finner verkstedet feil, skal de selvsagt dekkes av garantien.





Saken fortsetter under annonsen







Saken fortsetter under annonsen





















































































































































Citroen


C5


VW


Passat


Alfa Romeo


Sportwagon


Prøvkj.


Business


Prøvkj.


Business


Prøvkj.


Business

Modell
2.0i 16v SX


1,8i 16v X


1,9 TDI 4motion


2,0/115 Comfortline


2.5 V-6 24V


1.6 T-Spark

Motor
2.0 l, bensin


1,8 l, bensin


1,9 l, diesel


2,0 l bensin


2,5 l, bensin


1,6 l, bensin

Hk / Nm
138/ 190


117/ 160


130/ 310


115/172


190/ 222


120/ 144

Gir
Man/ 5


Man/ 5


Man/ 6


Man/ 5


Man/ 6


Man/ 5

Aks. 0 - 100
10,0 sek


11,5 sek


10,4 sek


11,2 sek.


7,4 sek


11,0 sek

Metallic lakk
Kr. 3 500


Ja


Ja


Ja


Kr. 5 800


Kr. 5 800

Klimaanlegg
Automatisk


Manuelt


Automatisk


Automatisk


Automatisk


Automatisk

Elektriske vinduer
Ja / 4


Ja / 4


Ja / 4


Ja / 4


Ja / 4


Ja / 2

Antispinn
Nei


Nei


Ja


Ja


Nei


Nei

Xenon lys
Nei


Nei


Ja


Nei


Nei


Nei

Radio/ høytalere
Ja


Ja


Ja


Ja


Nei / Ja


Ja

Vinterdekk på felg
Nei


Ja


Nei


Ja


Nei


Nei

Veiledende pris
Kr. 311 900


Kr. 293 900


Kr. 408 640


Kr. 299 900


Kr. 482 000


Kr. 291 000

Garanti
3 år/ 60000 km


3 år/ 60000 km


1 år/ ubegrenset


1 år/ ubegrenset


3 år/ 100000 km


3 år/ 100000 km

Leasing 36 md / 60000 km
Kr. 5 217


Kr. 4 940


Kr. 4 891


Kr. 4 689


Kr. 7 408


Kr. 4 398

Leasingtilbudene er dagens tilbud som vi har innhentet
via importøren. Rentefoten varierer fra 7,9 % til 8,95 %. Gebyrer
er ikke medtatt i regnestykket.

Bruktbilprisen
Verken Citroën C5 eller Alfa Romeo Sportwagon har en historie på bruktbil markedet. Det har VW Passat, og vi er ikke i tvil om at dette er den av de tre som vil holde seg best i pris. Sportwagon vil ha en begrenset kundegruppe som bruktbil, på den annen side selges det få nye, noe som burde kunne bidra til en brukbar bruktpris. At man nå har fått en stabil importør tror vi også er viktig. C5 som bruktbil, kan komme til å lide under at importøren i det minste innledningsvis bedriver en ganske kraftig ”tilbudsprising”. En sedan med 1,8 liter motor får man nå i business-versjon til under 250 000 kroner. Stasjonsvognen finnes foreløpig ikke i en spesiell business-utgave.