Angstens økonomi

Børsene ligger alltid foran utviklingen i resten av økonomien. Dermed kan aksjekursene godt stige selv om resten av økonomien går utforbakke en stund. Og mange eksperter mener nå at bunnen kan være nådd i aksjemarkedet.

Rikdom handler om mot til å bryte ut av flokken og handle på egen hånd. Den som kjøper aksjer når flokkdyrene selger, og selger når de andre kjøper, vil på sikt gjøre det bedre enn investorer som følger flokken. Flokkdyr i aksjemarkedet kjøper når stemningen og kursene er på topp, og når bunnen nærmer seg selger de. Tiden kan igjen være moden for kjøpsordre.

DEN SISTE OPTIMIST

Markedet snur når den siste optimist blir pessimist. Når hørte du sist en positiv nyhet fra børsen eller næringslivet? Nå er nyhetsbildet en malstrøm av svartmaling og røde tall. Med mindre man tror på dommedagsprofetier, vil markedet før eller siden snu. Da gjelder det å være inne.

Ifølge en økonomisk teori, den effisiente markedshypotesen, er utviklingen i aksjemarkedet alltid et hestehode foran resten av økonomien. Børsene fungerer med andre ord som en indikator for utviklingen i resten av økonomien. Det vil si at børsen når bunnen før de andre markedene. Etter at aksjemarkedet i lang tid har falt, begynner nå arbeidsmarkedet, råvarepriser, eksporten og kanskje eiendomsmarkedet å følge etter. Når den siste optimist forstummer, er det et tegn på at aksjemarkedet snart vil snu. Dermed kan det kanskje være på tide å gå selektivt inn i markedet igjen.

NÆR BUNNEN?

Det finnes tegn til at bunnen nå begynner å nærme seg.

- Markedet ser billig ut på bakgrunn av diverse forholdstall som P/E og PRIS/BOK (se egen sak). I månedene som kommer vil de makroøkonomiske forhold og psykologi være avgjørende for børsene. Veksten i amerikansk økonomi (les: amerikanernes private forbruk) blir viktigste faktor. Et realistisk hovedscenario er at det blir en forsiktig oppgang fra våren neste år. Jeg er derfor grunnleggende optimistisk på ett års sikt, selv om det ikke er vanskelig å finne argumenter for en fortsatt negativ utvikling hvis man ønsker det, sier Øystein Thøgersen som er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole.

Han underbygger påstanden med underliggende forhold i amerikansk økonomi.

- Lagertallene i USA har vist at en stor del av de nødvendige lagerjusteringene synes å være unnagjort. Dette ble gjenspeilet i NAPM indikatoren (innkjøpssjefers fremtidsutsikter) som har steget fra svært lave nivåer ved inngangen til 2001. Dette store spørsmålet er imidlertid hvor mye

ringvirkningene av terroraksjonene i september forsinker vendepunktet, som ellers kunne ha kommet allerede i høst, sier Thøgersen.

De største fondsforvalterne begynner nå å se lys i tunnelen.

- Vi tror bunnen er nådd og har vektet oss opp i aksjer. Muligheten for en oppgang i størrelsesorden 20 prosent er realistisk på sikt. Amerikanske aksjer er relativt billige i øyeblikket ut fra flere målekriterier, men oppgangen vil avhenge av hvor dyp resesjonen blir, sier investeringssjef Håvard Gulbrandsen i DnB Investor. Han mener også at markedet nå har tatt høyde for terrorangrepet.

- Inntjeningen i selskapene er nedjustert med fem prosent etter terrorangrepet. Dette vil øke til ti prosent, men børsene bør klare dette, sier Gulbrandsen.

ODIN Forvaltning tror også på bedre tider.

«Usikkerheten råder og vi har sett dager med store fall. Dette er tegn på at vi er nær bunnen. Når terroraksjonen kommer litt på avstand og rentesenkningene ute slår inn, vil markedene stige», skriver de i siste markedsrapport.

På meglerbordet i Finansbanken tror de også at bunnen nå kan være nådd.

- Vi spådde at markedet raskt ville hente seg inn etter terrorangrepet. Bunnen ble sannsynligvis nådd den 21. september, men veien videre kan bli kronglete. Vi tror på oppgang, men neppe noen hallelujastemning, sier Håkon Kaland som er leder for meglerbordet i Finansbanken.

MEST Å HENTE I OSLO?

I oppgangstider følger Oslo Børs hakk i hæl på de amerikanske børsene. Men i nedgangstider faller Oslo Børs gjerne mer enn andre børser. I 1998 var Oslo Børs en av de børsene som stupte dypest, med et fall på 42 prosent, selv om norsk økonomi var grunnleggende solid. Også i år reagerer Oslo Børs kraftig. Hovedindeksen har falt nær det dobbelte av New York børsene siden årsskiftet. Samtidig er norsk økonomi fremdeles grunnleggende sunn. Dette kan bety at oppsiden er større på Oslo Børs enn mange andre børser.

- Oslo Børs kan være oversolgt, men det er likevel fire særnorske forhold som vil påvirke utviklingen. Oljeprisen og rentenivået vil ha mye å si, men utviklingen i store selskaper, som Kværner, Storebrand, Enitel, Frontline og Tomra, har også bidratt til å trekke ned Oslo Børs, sier Kaland.

Investorer som skal inn på Oslo Børs, bør altså vurdere om oljeprisen vil holde seg høy. Og om det er sannsynlig med flere utenlandske friere til norske selskaper. En mulig rentenedsettelse vil også virke positivt, men lavere renter kan allerede være diskontert i markedet.

Forvalterne i ODIN tror også på en ekstra sterk oppgang i Norden: «Norske aksjer har falt mye i forhold til andre markeder. Verdsettelsen av våre hjemlige aksjer synes lavere enn noensinne. Ut fra dette kan vi forvente at våre hjemlige markeder vil stige mer fra bunnen enn andre markeder», heter det i markedskommentaren.

Hvis markedet faktisk er nær bunnen, er tiden kanskje moden for kjøp av en bred aksjeportefølje eller aksjefond. Den kraftigste oppgangen pleier alltid å komme i begynnelsen av et børsrally, og da gjelder det å komme inn så nær bunnene som mulig. Dessverre står det ingen skilt langs veikanten som forteller når bunnen er nådd. Aksjemarkedet ligger 6 - 9 måneder i forkant av økonomien. Dermed kan børsene godt stige selv om det ser mørkt ut for eksempel på arbeidsmarkedet. Samtidig gjelder det å ha is i magen, for kanskje er det en del prosenter igjen til bunnen. Ingenting er garantert på børsen. Og den gamle regelen om ikke å investere mer enn man har råd å tape, gjelder fremdeles.

Positive indikatorer

• Keynesianerne har vind i seilene.
  
• Myndighetene stimulerer økonomien.
  
• Lavere renter.
  
• Skattekutt.
  
• Økt bruk av oljepenger i Norge.
  
• Folk lærer å leve med usikkerhet. Se til Israel.
  
• Vekst i forsvarsbudsjettene.
  
• Boom i sikkerhetsbransjen.
  
• Lagerbeholdningen i amerikansk industri er lave.
  
• Oljeprisen er moderat.
  
• Avvikling av skatteparadiser vil bringe nye penger på børs.
  
• Julehandelen tar av fordi folk kutter ut reiser og shopper i stedet.
  
• Babyboom i USA øker etterspørselen.
  
• Når alt er depressivt skal det lite glede til for å løfte stemningen.
  
• Osama Bin Laden blir tatt eller utlevert.
  
• Nedgangen har vart over ett år og er den tredje lengste siden krigen.

Negative indikatorer

• Økende arbeidsledighet på sikt.
  
• Antallet stillingsannonser i Aftenposten falt 30 prosent i september.
  
• Kutt i reklame- og markedsføringsbudsjetter.
  
• Salget av nye og brukte biler stuper.
  
• Økning i antall inkasso- og konkurssaker.
  
• Forbrukerne reduserer forbruket.
  
• Oljeprisen skaper usikkerhet i norsk økonomi.
  
• Boligprisene stagnerer eller faller.
  
• Mulig politisk kaos i Norge.
  
• Det er nedgang i USA, Europa og Asia samtidig.