Alle boblers mor?

USAs utenriksminister Hillary Clinton sa søndag i Beijing at nye kinesiske kjøp av verdipapirer er svært viktig for finansieringen av stimuleringspakken for den amerikanske økonomien.

Obama-administrasjonens krisepakke er på 787 milliarder dollar, eller 5345 milliarder kroner.

Står eller faller sammen

Det vil bidra til å få USAs økonomi på fote igjen og styrke den amerikanske importen av kinesiske varer, mener hun. - Ved å fortsette å kjøpe papirer fra det amerikanske finansdepartementet, anerkjenner kineserne at våre økonomier avhenger av hverandre. Vi står eller faller sammen, sier Clinton ifølge NTB.

- Det vil ikke være i Kinas interesse, om vi ikke greier å skape bevegelse i økonomien igjen. Jeg tror det er svært klokt av Kinas regjering og sentralbank å fortsette å investere i statsobligasjoner, fortsatte hun.

Laber interesse

Kinas interesse for å kjøpe amerikanske gjeldspapirer har vært heller laber i det siste.

Kinas utenriksminister Yang Jiechi antydet lørdag at regjeringen i Beijing ikke vurderer noen betydelig kursendring i sin holdning til kjøp av statlige amerikanske verdipapirer og kom ikke med detaljer om hvordan kineserne vil respondere på USAs oppfordring.

Skaper superboble

Amerikanske statsobligasjoner har vært ansett som en" trygg havn" i turbulente tider. Mange investorer har solgt seg ut av aksjemarkedet, og andre risikofylte investeringer, og plassert sine penger i amerikanske statsobligasjoner

Også i denne krisen har amerikanske obligasjonene holdt seg meget godt i verdi og gitt en pen liten
avkastning. Den amerikanske stat garanterer å betale tilbake investert beløp med renter. Og den amerikanske staten kan jo ikke gå tom for penger i egen valuta - de kan alltids la den elektroniske
seddelpressen gå.

Så man skulle være bortimot garantert å få pengene tilbake.

Men det svimlende salget at amerikanske statsobligasjoner skaper bekymring blant flere økonomer og investorer. Den amerikanske investorlegenden Jim Rogers mener USAs lavrentepolitikk kombinert med høy inflasjon vil føre til at verdien på statsobligasjonen på et tidspunkt kollapser og utløser en ny runde i finanskrisen.

Avtagende interesse

Finanseksperten dr. Espen Gaarder Haug mener det er flere grunner til å frykte for amerikanske statsobligasjoner, uansett on det blir inflasjon eller deflasjon.

Ifølge Haug har nasjoner med stort overskudd på handelsbalansen, som Kina og oljenasjoner som Norge, vært blant de store kjøperne av amerikanske statsobligasjoner. Norge er faktisk den 10.ende største kjøper av amerikanske statstobligasjoner. Fra desember 2007 til desember 2008 økte vi vår beholdning (utlån til USA) fra 26,2 til 62 milliarder dollar.

Haug peker på at en rekke oljenasjoner er i ferd med å få problemer i egen økonomi og vil etter hvert få mindre penger til å kjøpe flere amerikanske statsobligasjoner for.

Også økonomien i Kina har kjølnet betydelig og også deres appetitt på amerikanske statsobligasjoner er trolig avtagende.

Penger kan falle kraftig i verdi

- Selv om man nærmest er garantert å få pengene sine tilbake med påløpte renter fra den amerikanske stat er det er lett å glemme at penger i seg selv kan falle kraftig i verdi, sier Espen Haug.

- En måte penger kan falle kraftig i verdi på er om man på sikt får betydelig inflasjon. Det er for øyeblikket kraftig deflasjon på de fleste aktiva og varer, og deflasjonen vil mest sannsynlig kunne vedvare en god stund, ingen vet hvor lenge. På lengre sikt kan inflasjonen komme, og selv betydelig inflasjon kan ikke utelukkes. Om det forblir en lang periode med deflasjon, eller om det slår over i inflasjon er heller ikke avgjørende for å skjønne at den betydelige risikoen som er i ferd med å bygge seg opp rundt amerikanske statsobligasjoner. Ikke-amerikanske investorer kan også tape stort på investeringer i amerikanske statsobligasjoner uansett om det forblir deflasjon eller går over i inflasjon. Pengene man vil få tilbake fra investeringer slike papirer er i dollar. Om den amerikanske stat fortsetter å la seddelpressen gå for fullt er det også en fare for kraftig fall i dollarkursen, sier han.

Fall i dollarkursen

- Når man prater om fall i dollarkursen må man være svært forsiktig, understreker finanseksperten.
- Fall mot hva? En rekke andre nasjoner har også store problemer, om ikke enda større problemer. Den økonomiske krisen er ikke et isolert amerikansk problem som mange økonomer og politikere feilaktig antok i begynnelsen. Det er i høyest grad en global økonomisk krise vi er vitne til. Valutaen til land med enda større problemer enn USA vil kunne falle enda mer enn dollaren. Med andre ord; selv om utsiktene til dollaren ikke ser spesielt lyse ut så kan dollaren faktisk styrke seg mot valutaen til nasjoner som blir rammet enda hardere av krisen. Vel, vi har jo allerede sett hva som skjedde med Island og deres valuta, den har jo gått rett i dass for å si det rett ut.

- En av de store farene for internasjonale investorer er om dollaren skulle falle mot det de til syvende og sist har tenkt til å bruke pengene sine til, dette er noe hvert land og hver aktør selv må gjøre seg opp en mening om, presiserer Espen Haug.

Mangel på nye kjøpere?

Et tredje alternativ er at en av de store nasjonene som tradisjonelt har vært kjøpere av amerikanske statsobligasjoner av redsel for slike scenario begynner å selge sine obligasjoner for å ta pengene hjem eller over i andre markeder, forklarer Haug.

- Om det skjer, kan det fort bli første mann ut døra. I følge enkelte analyser er det faktisk nok at de tradisjonelt store investorene av amerikanske statsobligasjoner stopper å kjøpe mer obligasjoner, dette i seg selv kan medføre fall i prisen på amerikanske statsobligasjoner, sier han.

- FED og dem amerikanske stat kan i et slikt scenario for å unngå panikk selv gå inn å kjøpe statsobligasjoner med ferske penger fra den elektroniske seddelpressen. På denne måten kan de holde obligasjonsmarkedet oppe og renten nede. Dette vil imidlertid igjen kunne medføre fall i dollarkursen og andre uventede bivirkninger. Fall i dollarkursen vil først og fremst ramme internasjonale investorer som har plassert pengene sine i slike papirer, legger han til.

Lavrisiko kan bli høyrisiko

USA har de siste årene dekket sitt store underskudd ved å låne penger fra utlandet. De har utstedt statsobligasjoner hvor land med store overskudd på handelsbalansen gladelig har investert sine overskudd. Men denne tidsperioden kan ta slutt i løpet av de neste årene, mener Espen Haug.

- USA har da nærmest bare en mulighet til å dekke sitt store underskudd. De må la den elektroniske seddelpressen gå, og den går stadig raskere. De enorme reddingspakkene på toppen av dette gjør at
investeringer i amerikanske statsobligasjoner nå begynner å bli svært risikabelt, sier han.

- Forventet lav avkasting er helt greit om man kan finne en investering med lav risiko. Avkastning bør stå i forhold til risiko. Problemet er at også amerikanske statsobligasjoner kan være en veldig usikker investering fremover. Om man får forventet svært lav avkasting for å ta betydelig risiko bør man vurdere å flytte deler av verdiene sine til sikrere havner, og helst før det smeller, avslutter dr. Espen Gaarder Haug.