Aksjer hvis det er lenge til pensjonsalderen

En hundrelapp plassert i Norges første aksjefond, Avanse Norge, for 35 år siden, ville i dag ha vokst til 3255 kroner. Hadde hundrelappen i stedet tilbrakt årene på en sparekonto i bank, ville den kun ha vokst til 794 kroner per 28. august i år. Det er Verdipapirfondenes forening (Vff) som har regnet ut dette basert på tall fra Norges Bank og Avanse.

Pensjonsspareren som satset på Oslo Børs gjennom aksjefond, har opplevd kraftige svingninger underveis, men årlig snittavkastning har ligget på akseptable 10,5 prosent for hele perioden sett under ett. Banksparernes avkastning havnet på 6,1 prosent årlig i snitt i samme periode. Og små prosenter blir til mange kroner etter hvert som årene går og rentesrente effekten slår inn.

SPARING MED ALDERSPROFIL

Siden børssparing svinger kraftig er det viktig å endre spareprofilen underveis i spareperioden. Det er fornuftig å spare mye i aksjer til å begynne med, og så skifte til rentefond og bank etter hvert som pensjonsalderen nærmer seg. Børsandelen avhenger også av hvor komfortabel man er med risiko.

I USA er det en gyllen regel som sier at andelen av spareformuen plassert på børs skal tilsvare 100 minus alder. En person på 30 år bør etter denne regelen ha cirka 70 prosent av sparepengene i aksjer og 30 prosent i rentebærende plasseringer. For en pensjonist bør forholdet være omvendt, for selv om aksjer gir best avkastning på lang sikt, er det kjedelig å oppleve at formuen skrumper et tosifret antall prosenter akkurat i det man skal til å leve av sparekronene.