Aksjeforening uten folkeaksjer

Publisert: 1. juli 2002 kl 15.07
Oppdatert: 23. mai 2016 kl 22.28

At flere hjerner tenker bedre enn en, er filosofien bak ingeniørenes aksjespareklubber. I øyeblikket har Ingeniørforeningen tre aksjespareklubber i Oslo, og i tråd med foreningens rasjonelle ånd, heter de ganske enkelt Oslo 1, 2 og 3. Hver klubb har 20 medlemmer. Innskuddene, strategiene og statuttene varierer derimot fra klubb til klubb.

- I Oslo 2 skyter medlemmene inn 25.000 kroner ved opprettelsen, i tillegg skyter vi inn 500 kroner månedlig. Vi startet 1. januar i fjor, og klubbene holder på i tre år før de oppløses. Medlemmene kan da søke om å være med videre i en av klubbene i en ny treårsperiode, forklarer Ole Grotli som er styreleder i Oslo 2.

Konkurranse mellom klubbene er en viktig drivkraft underveis.
TØFF KONKURRANSE
- Klubbene driver ikke med day-trading, men porteføljen i Oslo 2 vurderes grundig i et plenumsmøte, som avholdes en gang hver måned, sier styremedlem Synnøve Irgens-Jensen. Og medlemmene går grundig til verks. Ingeniører er tross alt glade i tall.

- Vi starter med at kassereren legger frem en porteføljeoversikt. Deretter vurderer vi makroøkonomiske forhold, ulike sektorer og til slutt avgjør vi hvilke enkeltaksjer som skal kjøpes eller selges, sier Grotli.

Det gjelder å satse vågalt nok til å slå de andre klubbene, men ikke så risikabelt at verdiene fordamper.

- Det er lett å bli for forsiktig. Men vi varierer risikoprofilen gjennom perioden. Økt turbulens på børsen, gjør at styret nå har fått fullmakt til å foreta mindre disposisjoner underveis. Dessuten ligger flere aksjer med «stop loss» på fem prosent. Det vil si at aksjene selges automatisk for å begrense tap, hvis kursen faller mer enn fem prosent, forklarer Grotli. Grundige analyser har likevel ikke vært nok til å forhindre røde tall.

- Det siste året har vi hatt ti prosent negativ avkastning. Ikke akkurat noe å skryte av, men likevel bedre enn Oslo Børs. Og vi klarer oss bra også i forhold til de andre klubbene, sier Grotli. Den nøyaktige porteføljesammensetningen vil de ikke ut med, men de opplyser at klubben for øyeblikket er 80 prosent investert på børs og 20 prosent i kontanter.

Saken fortsetter under annonsen

Det er ikke bare klubbene som konkurrerer innbyrdes, også meglere og tjenesteleverandører konkurrerer om å tilby klubbene tjenester.

- Både nettmeglere og leverandører av analyseverktøy må selge seg inn, slik at vi får best mulig verktøy til en gunstig pris, sier Grotli.
MANGE HJERNER SOM AKTIVA
De tyve deltakerne i Oslo 2 har alle ulike interesser og kompetanseområder, noe som gjør at klubben fanger opp mer informasjon om markedet.

- Det er svært lærerikt å være med i en aksjespareklubb. De ulike medlemmene følger gjerne med på ulike områder og de har ulike kontakter og erfaringer med meglere og analytikere. I ettertid deler vi informasjonen med hverandre enten på møtene eller via e-post, sier Irgens-Jensen som tror dette er en av grunnene til at klubben har klart å holde seg unna de virkelige tapsaksjene.

- De såkalte folkeaksjene har vi ikke engang vurdert. Vi har heller ikke opplevd å sitte med aksjer som er blitt tvangsinnløst, sier Irgens-Jensen som er en av to kvinner i Oslo 2. Det er fremdeles flest mannlige medlemmer både i aksjespareforeningene og ingeniørforeningen. Aksjer er veldig spennende, forsikrer hun, som selv har en doktorgrad i astronomi. Men hun forsikrer at det ikke nytter å spå om aksjemarkedet i stjernene.

- Skal man lykkes på børsen, hjelper det ikke å se mot stjernene, men det er en klar fordel å kunne regne med store tall, sier Irgens-Jensen.

Selv ble hun interessert i aksjer da hun jobbet i Norsk Data og fikk medarbeideraksjer. Det gikk ikke så bra med de aksjene, men interessen var vakt. Nå anbefaler hun gutta om å trekke jentene med.

- Få med dere koner, søstre og venninner! oppfordrer Irgens-Jensen.

Saken fortsetter under annonsen