Aksje-aksjonist

Aksjonærer er ikke som de en gang var. Og de finner seg ikke lenger i hva som helst. Dagens aksjonærer kan like gjerne være sosionom-døtre fra Østkanten med jusstudier, fagforeningsarbeid, hundehold og aksjonærdemokrati øverst på agendaen.

- La det være klart, aksjonærer er ikke lenger enker med blått hår på Oslos vestkant eller gamblere med Oslo Børs som et alternativ til travbanen, fastslår Dale. Aksjesparing er en form for samfunnsengasjement. Å være aksjonær handler like mye om norske arbeidsplasser og lokalsamfunn som profitt og raske klipp. Det mener i hvert fall jusstudent, servitør og aksjonærkriger Ingjerd Dale.

Dale ante imidlertid fred og ingen fare da hun kjøpte sine første aksjer i 1998.

- Jeg tenkte langsiktig og så på aksjer som et spennende alternativ til banksparing. Derfor kjøpe jeg 200 aksjer i Kværner. Kursen virket lav og selskapet solid, forteller Dale. At hun tre år senere skulle være med å lede Kværners småaksjonærer i et korstog mot Røkke for å redde sparepengene, hadde hun aldri trodd.
BØRS OG MORAL
Småaksjonærene blir lett overkjørt når børslokomotivene får nye førere i mørk dress.

- Politikerne og næringslivsfolk har lenge snakket varmt om aksjesparing, både som et mer lønnsomt alternativ til banksparing, og ikke minst som en nødvendighet for å skaffe billig risikokapital til norsk næringsliv, sier Dale som mener at politikerne og deler av næringslivet nå gir blaffen i småaksjonærene.

- Politikerne bryr seg lite om folk som trofast har plassert sparepengene på børsen. Det er rett og slett opprørende å høre politikerne når de priser Røkke som en handlingens mann og et eksempel til etterfølgelse. Røkke har ikke skapt verdiene verken i Aker eller Kværner. Han bare synliggjør dem, mens han bit for bit fratar småaksjonærene deres andel av disse verdiene, sier Dale.

For Dale handler aksjer like mye om samfunnsengasjement som profitt.

- Aksjemarkedet handler også om arbeidsplasser og vanlige mennesker som gjennom lang tid har spart i aksjer for å støtte norsk næringsliv og gi seg selv en trygg alderdom. Jeg tar sjansen på å bruke det gammeldagse ordet moral, eller rettere sagt mangel på moral. Se bare på politikerne. De lokket med skattefordeler til aksjesparere gjennom den såkalte AMS-ordningen. Når de så har fått hundretusenvis av nordmenn til å satse på børsen, sitter de rolig og ser på at småaksjonærene tvinges ut av noen få store, sier Dale.

Løftebrudd og utsiktene til at Kværner-aksjene skulle tvangsinnløses, fikk henne på barrikadene i kampen mot Røkke. I fjor entret hun talerstolen under Kværners generalforsamling og avleverte en tale som nesten fikk Røkke til å gå mokasinene av seg.

- Jeg tilhører den typen mennesker som engasjerer meg, sier Dale. Og som jusstudent og leder i sameiet der hun bor, er Dale flink med paragrafer og organisering. Selv om hun er skuffet over at jusen ikke klarer å redde småaksjonærene fra å bli slukt av de store børshaiene.
JUS OG URETT
- Det er provoserende når Reitan nå tilbyr aksjonærene i Narvesen kroner 66.50 per aksje, samtidig som aksjonærene som avslår, forespeiles en tvangsinnløsningskurs på kroner 56.35, som de i tillegg risikerer å måtte vente på i årevis. Kursen som skal legges til grunn for slike tilbud bør i anstendighetens navn reflektere verdiene i selskapene. Børskursen på en gitt dag er uansett lite egnet, for den kan jo lett manipuleres opp eller ned av de store aktørene. Også her har politikerne sviktet. Loven om allmennaksjeselskaper er fra 1997, og lovgiver kunne lett ha inkludert en paragraf om at de underliggende verdier skal legges til grunn i forbindelse med tvangsinnløsning, sier Dale.

Det begynner etter hvert å bli mange aksjeeiere som opplever å bli tvunget til å selge aksjer, uten at de selv kan bestemme tidspunkt eller kurs.

- Historien er den samme for minoritetseierne i Aker RGI. Aksjonærene som nektet å godta Røkkes bud, har ventet i over to år på pengene sine. Skulle Røkke anke et tap i Tingretten, risikerer aksjonærene å vente enda et par år før de kanskje får sin rettmessige del av verdiene i selskapet. Forskjellen mellom Røkkes tilbud og aksjonærenes krav, utgjør i realiteten et usikret lån på en halv milliard kroner fra småaksjonærene til Røkke. Går selskapet konkurs underveis, taper aksjonærene alt, forklarer Dale.

For Dale, som snart er ferdigutdannet jurist, er det en stor skuffelse å se at småaksjonærene kan seigpines av majoritetsaksjonærene med loven i hånd.

- Å ha rett er noe helt annet enn å få rett. Uansett koster det gjerne så mye å få rett at de fleste gir opp på veien, eller mer juridisk formulert: rettssikkerhetsterskelen er høy fordi det koster enormt mye å gå til sak, samtidig som det er svært tidkrevende, sier Dale som likevel mener at jusen på sikt kan bidra til å hindre at selskaper tas av børsen.
BØRS FOR ALLE?
Skal børsen ha en fremtid som markedsplass og et sted for ny risikokapital, nytter det ikke at stadig flere selskaper forsvinner fra børsen.

- Hva er vitsen med Oslo Børs hvis den viktigste omsetningen der er hamstring av aksjer, utført av spekulanter som ønsker full kontroll for å ta selskapene av børs, spør Dale. Hun mener det med enkle lovendringer, kan bli mindre attraktiv å ta selskaper av børs.

- Å risikere rettssak, slik som i Aker-saken, løser ingen problemer. Jusen kommer i etterkant i slike saker. I stedet burde det gå an å utforme et regelverk som gjør det mindre attraktivt å fjerne selskaper fra børsen, foreslår Dale.

- Utover profittmotiver er begrunnelsen for å ta selskapene av børs gjerne at eierne vil styre uten innblanding fra minoritetsaksjonærer og mediene. Dersom lovverket ble endret, slik at det ble stilt krav om at alle selskaper med en årlig omsetning for eksempel over 100 millioner kroner, fikk plikt til å rapportere om alle større kontrakter, fremlegge kvartalsrapporter og gi offentligheten større innsynsrett, så ville i hvert fall ikke dette være et argument for å ta selskaper av børs, sier Dale.

De små aksjesparerne er dessuten langsiktige og dermed ryggraden i mange norske selskaper, mener Dale.

- Skremmes småaksjonærene bort fra Oslo Børs, vil det på sikt bety at tilgangen til egenkapital svekkes. Å være lojal overfor småaksjonærene og dele overskuddet i gode tider, kan dermed på sikt vise seg å være lønnsomt både for næringslivet og samfunnet, sier Dale. Som gode eksempler på demokratiske majoritetsaksjonærer nevner hun John Fredriksen og Christen Christen Sveaas.

- I det lange løp handler det rett og slett om Ola og Kari skal satse pengene på umiddelbar nytelse, kanskje i form av god vin, eller langsiktig sparing i norsk næringsliv, sier Dale. I øyeblikket lader hun opp til den store kampen om Kværners fremtid.
KAMP FOR KVÆRNER
Studiene er også blitt preget av kampen for aksjonærdemokratiet. Og småaksjonærenes talskvinne holder nå på med en spesialoppgave om småaksjonærers rettigheter. Teorien settes fortløpende ut i praksis. En kjøpsordre og en emisjon, har tidoblet Dales eierandel og innflytelse i Kværner, selv om kursen har stupt.

Kursen er nå så lav at Dale nesten tar en røykende håndverker utenfor børsen i skole. - Vet han ikke at han kan få ti Kværner-aksjer for det en pakke rullings koster, spør hun. Nå akter Dale å kjempe for hver eneste aksje og hver eneste krone hun har igjen.

- Skal verdiene i Kværner realiseres, skal alle aksjonærene ha sin bit av kaka, utbasunerer Dale, før hun minner om det gamle fyndordet aksjonærvennlig.

- Ordet brukes ofte når vi skal fristes til å satse sparepengene på børsen. Merkelig nok er ordet det samme både i entall og flertall. Når Røkke bruker ordet, har jeg en mistanke om at han konsekvent bruker entallsformen. Jeg insisterer på flertallsformen, avslutter Dale.

Dales fem råd til vordende aksjonærer
1. Unngå selskaper med dominerende eiere.
2. Følg noen få aksjer over lang tid.
3. Vær langsiktig. Tenk 5 til 10 år fremover.
4. Husk at papirformuene i tabloidene er utopier.
5. Følg godt med på næringslivsnyheter.