10 skjekkpunkter ved jobbskifte

En rekke endringer som regulerer tjenestepensjoner trådte i kraft fra 1. januar i fjor. Den umiddelbare virkningen var ikke merkbar for folk flest, men nå begynner en del av regelendringene å få konsekvenser for deg. Blant annet når du skifter jobb.
Tidligere var hovedregelen at ny arbeidsgiver tar hensyn til pensjonsgrunnlaget fra din tidligere arbeidsgiver. Noen ganger var det gunstig for arbeidstaker, andre ganger var det gunstig for arbeidsgiver.
De nye reglene innebærer at den ansatte kan velge mellom fripolise fra den gamle tjenestepensjonsordningen eller å la ny arbeidsgiver ta hensyn til det «gamle» pensjonsgrunnlaget. Det gjør at arbeidstaker kan velge det som er gunstigst og alltid bli «vinner, mens arbeidsgiver alltid blir «taper».
- Det har medført at flere arbeidsgivere nå endrer tjenestepensjonsordningen slik at det ikke er anledning til å ta hensyn til opptjening i tidligere ordninger. Dermed gjenstår bare fripolise-alternativet, forteller avd. direktør Hans Petter Fløgstad i Gjensidige NOR Spareforsikring.
I samarbeid med Fløgstad har Økonomisk Rapport utarbeidet en 10 punkts sjekkliste for pensjonsordningen din når du skifter jobb. Og husk; er du over 37 år begynner det å bli lovlig sent å planlegge finansieringen av dine pensjonsinntekter.
1. LIKE GOD
Det første du må gjøre når du skifter jobb er å finne ut om ny arbeidsgiver har tjenestepensjonsordning. Hvis ikke, er alternativet å få en fripolise på det som er opptjent fra forrige arbeidsgiver. Å videreføre en tjenestepensjon privat er uhorvelig dyrt.
Dersom ny arbeidsgiver har pensjonsordning må du sammenligne den med den ordningen du hadde. Sammenlign ytelsene; pensjonsbeløp, uføredekning og dekning for ektefelle og barn. Om det er livsvarige ytelser eller opphørende ytelser.
2. OPPTJENING
Før du bestemmer deg for å slutte hos din gamle arbeidsgiver bør du ta kontakt med forsikringsselskapet som forvalter tjenestepensjonsordningen og få beregnet de ytelsene du har opptjent. Når du slutter vil du få en fripolise som viser de ytelsene du har krav på, og du vil samtidig få et tilbud om å tegne en privat fortsettelsesforsikring.
- Dersom din nye arbeidsgiver ikke har pensjonsordning kan du ta med tilbudet fra forsikringsselskapet om en fortsettelsesforsikring og be din nye arbeidsgiver betale den som et slags frynsegode, sier Fløgstad. Men ulempen med en slik løsning er at dette blir inntektsbeskattet. Du kan imidlertid trekke fra inntil 40.000 kroner fra inntekten og dermed begrense beskatningen noe. En slik løsning er langt mindre gunstig enn en tjenestepensjonsordning.
3. SAMORDNING
Når både gammel og ny arbeidsgiver har tjenestepensjonsordning er det store spørsmålet om det vil lønne seg at ny arbeidsgiver tar hensyn til tidligere opptjening og samordner.
Er du under 37 år - og derfor får 30 år og full opptjening hos din nye arbeidsgiver - vil det alltid lønne seg for deg å holde fripolisen fra den gamle ordningen utenfor den nye pensjonsordningen. I et slikt tilfelle er det kun den nye arbeidsgiveren som tjener på samordning. Det du har opptjent av rettigheter før fylte 37 år blir ren bonus på toppen av det du oppnår av tjenestepensjon hos den nye arbeidsgiveren.
Er du over 37 år når du bytter jobb og gammel og ny arbeidsgiver har omtrent like gode ordninger, vil det i de aller fleste tilfeller lønne seg å samordne pensjonsordningene. Men du bør uansett gjøre ditt eget regnestykke. Finn ut hva du får på en eventuell fripolise. Sammenlign det med det avkortede beløpet (fordi du ikke får 30 års opptjening hos ny arbeidsgiver) du vil oppnå ved fylte 67 år hos din nye arbeidsgiver. Dersom summen av de to beløpene overstiger det du ville fått ved full opptjening hos din nye arbeidsgiver, vil det sannsynligvis lønne seg å holde fripolisen fra gammel ordning utenfor.
Er tjenestepensjonsordningen hos den nye arbeidsgiveren vesentlig dårligere enn hos den gamle, vil du mest sannsynlig tape på en samordning. Den nye arbeidsgiveren slipper unna med latterlig lave premieinnbetalinger for å kunne oppfylle sin «dårlige ordning».
4. PENSJONSPREMIEN
Syretesten på sammenligning av «gammel» og «ny» tjenestepensjon er å sammenligne arbeidsgivers årlige innbetalinger til forsikringsselskapet. Disse kan variere fra rundt 10.000 kroner og opp til 150.000 kroner for eldre arbeidstakere. Dette kan du fort sjekke ved å ta kontakt med forsikringsselskapet (finner du på den årlige kontoutskriften fra selskapet) som forvalter pensjonsordningen. Har den nye arbeidsgiver vesentlig lavere innbetaling enn din forrige arbeidsgiver tyder det på at tjenestepensjonsordningen er betydelig dårligere.
- Prisen på pensjonsordningen sier alltid noe om kvaliteten. I utgangspunktet koster det like mye i alle selskaper å kjøpe en krone i pensjon. Er det en vesentlig forskjell i pris, vil det også være en vesentlig forskjell i kvalitet, mener Fløgstad.
Selv om tjenestepensjonen på papiret ser meget bra ut hos din nye arbeidsgiver, bør du derfor alltid sjekke grundig dersom arbeidsgiverens innbetalinger er vesentlig lavere enn det din forrige arbeidsgiver betalte inn.
5. INNSKUDDS
ELLER YTELSE
1. januar i fjor kom det nye regelverket som åpner for såkalt innskuddsbasert pensjon. Forskjellen er at mens ytelsesbasert ordning garanterer en viss pensjon i forhold til den lønn du har ved pensjonsalder, f.eks. 66 prosent, så er den innskuddsbaserte pensjonen avhengig av hvor mye som er innbetalt i pensjonsordningen.
Foreløpig er det veldig få bedrifter som har innskuddspensjon. I de fleste tilfeller hvor man har innskuddsbasert pensjonsordning dreier det seg om virksomheter som har etablert tjenestepensjonsordningen etter 1. januar 2001.
Den mest sannsynlige problemstillingen vil derfor være at du går fra en ytelsesbasert ordning hos gammel arbeidsgiver til en innskuddsbasert ordning hos ny arbeidsgiver.
- Da bør du være obs på at innskuddsbasert pensjonsordning i utgangspunktet lønner seg for yngre personer. Litt avhengig av kvaliteten på ordningene kan man si at skillet går ved 45 år. Er du yngre enn 45 vil innskuddsbasert ordning lønne seg. Er du over vil du tjene mest på ytelsesbasert ordning, mener Fløgstad.
6. EKTEFELLE OG BARN
Dekningen av ektefelle og barn i tjenestepensjonsforsikringen må ses i sammenheng med bedriftens dekning på gruppeliv- og andre personalforsikringer. Mange arbeidsgivere har etter hvert droppet pensjonsdekningen til etterlatte, men har veldig gode gruppelivs forsikringsordninger som gir gode engangsutbetalinger isteden.
Sjekk derfor hvordan ektefelle og barn dekkes av ny arbeidsgiver og sammenlign de ulike forsikringsordningene og se om de utfyller hverandre.
7. UFØREPENSJON
Her er problemstillingen den samme som ovenfor. Sjekk om gruppelivsforsikringen gir engangsutbetaling ved uførhet. Det kan dekke opp for manglende uførepensjonsdekning. Men engangsutbetalinger vil sjelden være bedre enn uførepensjon. Et krav for engangsutbetaling er varig uførhet over 50 % etter 24 måneder, mens det for uførepensjon er kravet 25 % arbeidsuførhet etter 12 måneder.
8. RISIKODEKNING
I FRIPOLISE
Frem til nå har alle pensjonsordningene vært slik at du får en fripolise også på risikodekningene i ordningen, men nå er det åpnet for å etablere såkalte ettårige risikodekninger. Disse gir deg kun dekning så lenge du er ansatt. Straks premieinnbetalingene opphører, du slutter eller blir pensjonist, er det ingen risikodekning lenger.
Disse endringene kom også fra 1. januar 2001 og mange arbeidsgivere vurderer å gå over til redusert risikodekning for å spare penger. Sjekk derfor om den nye arbeidsgiveren har risikodekning i en eventuell fripolise.
9. GJENLEVENDE EKTEFELLE
- Det sier seg selv at det er en vesentlig forskjell mellom om du har ektefelledekning i polisen også etter at du er pensjonist eller om du ikke har det. Dette er et forsikringshull som du lett kan oppdage ved å sjekke prisen på årlig premie, sier Fløgstad.
Før 1. januar 2001 ga de
fleste tjenestepensjonsordninger dekning for ektefelle/samboer ved død etter pensjonsalder. Nå har arbeidsgiver mulighet til å redusere dekningen slik at ektefelle/samboer kun er dekket så lenge man står i arbeid. Når premieinnbetalingen opphører, opphører også dekningen for ektefelle/samboer og barn.
Sjekk derfor, på samme måte som i punktet ovenfor, risikodekningen for ektefelle/samboer ved død etter pensjonsalder.

10. LIVSVARIGE
ELLER OPPHØRENDE
Dette er en videreføring av punkt 8 og 9. Sjekk om noen av dekningene i ordningen har tidsbegrensninger eller er evigvarende. Dette gjenspeiles ofte i prisen på premien. Livsvarige ordninger er vesentlig dyrere enn tidsbegrensede ordninger. Gjennomsnittlig levealder er i dag over 80 år. Arbeidstaker bør derfor sikre at pensjonen samsvarer med forventet levealder.
Lykke til hos ny arbeidsgiver.

NB! Når du skifter fra privat arbeidsgiver til offentlig eller motsatt må du alltid tre ut av den ordningen og inn i en eventuell ny tjenestepensjonsordning.

Sjekkpunktene:

1. Har ny arbeidsgiver like god pensjonsordning som din nåværende arbeidsgiver?

2. Hvor mye har du tjent opp i din nåværende
pensjonsordning.

3. Tar ny arbeidsgiver hensyn til tidligere opptjente rettigheter, og er dette i så fall lønnsomt for deg?
(se nedenfor)

4. Hvor mye betaler dagens arbeidsgiver for deg i årlig pensjonspremie?

5. Har ny arbeidsgiver innskudds- eller ytelsesbasert pensjonsordning? (se nedenfor).

6. Er det sikring av ytelser for ektefelle/samboer eller barn i den nye pensjonsordningen? (se i sammenheng med ytelser på gruppeliv og personalforsikringsdekninger).

7. Er du sikret uførepensjon i den nye pensjonsordningen?

8. Gir risikodekningene deg rett til fripolise dersom du skulle slutte?

9. Er det ytelser til gjenlevende ektefelle/samboer også dersom dødsfallet skulle inntreffe etter pensjonsalder?

10. Har pensjonene livsvarige eller opphørende pensjonsytelser?

Ord om pensjon

Tjenestepensjon: Pensjonsordning på den enkelte arbeidsplass hvor arbeidsgiver betaler inn det vesentlige av den årlige premien. Den fremtidige pensjonen vil da bestå av tre deler; folketrygden, tilleggspensjon fra folketrygden og tjenestepensjon.

Fripolise: Når arbeidsforholdet avsluttes et sted hvor det er tjenestepensjon stoppes innbetalingene på polisen. Da får arbeidstaker en fripolise som gir redusert utbetaling ved forfall (pensjonsalder).

Innskuddsbasert pensjon: Ordning for ytelsene ved pensjonsalder bestemmes av avkastningen som er oppnådd på innskuddene i pensjonsordningen. Ny fra 1. januar 2001.

Ytelsesbasert pensjon: Ordning hvor ytelsene er garantert. F. eks. en viss prosent av lønn ved nådd pensjonsalder. Ofte 60 % eller 66 %. Da dekker tjenestepensjonen opp gapet mellom folketrygden og den garanterte pensjonen.

Risikodekning: Beskriver dekningen ut over selve alderspensjonen. F. eks. dekning ved uførhet, dekning for ektefelle og barn ved død i yrkesaktiv alder, dekning av ektefelle ved død etter nådd pensjonsalder osv.