"Dear Darling"

- Britiske konsumpriser steg med litt mer enn ventet i mai. Og med en årsvekst på 3,3 prosent, mot ventet 3,2 prosent, måtte sentralbanksjef Mervyn King sende sitt brev til finansminister Darling for å forklare hvorfor inflasjonen ligger over 3 prosent. I brevet la King som ventet vekt på at det er mat- og energipriser som har dratt konsumprisene opp såpass mye. Og inflasjonen vil trolig stige til over 4 prosent i andre halvår i år, som er mer enn sentralbanken anslo i sin inflasjonsrapport i mai. Det betyr at gårsdagens brev vil være det første i en rekke utover året (selv om finansminister Darling i et tilsvar indikerte at han ikke trengte noe nytt brev før eventuelt inflasjonen i august overstiger 3 prosent), skriver seniorøkonom Bjørn-Erik Orskaug i DnB NOR Markets.

Overraskende

- Som helhet var King likevel overraskende lite aggressiv i ordlyden. Han vektla at det kun er snakk om et skifte i relative priser: energi og matvarer har økt i pris i forhold til andre varer. Selv om prisnivået dermed har økt, betyr det ikke at endringstakten vil forbli høy. Og i den grad det ikke er snakk om en generell økning av priser og lønninger som følge av høyere pengemengdevekst, vil høy inflasjon kun være et midlertidig fenomen. King skrev også at risikoen for høyere inflasjon er grunnen til at Bank of England ikke har kuttet renten ytterligere. En slik ordlyd indikerer at sentralbanken slett ikke har til hensikt å heve renten, slik markedet har priset inn. Derfor svekket også pundet seg relativt kraftig i går, ifølge Orskaug.

Bekymret

- Sentralbanker verden over er svært bekymret for prisveksten og har til hensikt å forankre inflasjonsforventningene. Likevel sender de nå signaler om at markedet muligens har priset inn for høye renter. Blant annet uttalte ECBs Bini Smaghi i går at en renteheving på 25 basispunkter burde være nok til å få inflasjonen i eurosonen ned under 2 prosent igjen (mot markedsforventninger om tre kvartinger innen 12 måneder). Og anonyme kilder i FED har i forskjellige intervjuer indikert at rentemarkedet priser inn for snarlige hevinger (allerede i august). I og med at signalene fra FED og ECB har dratt i samme retning, har ikke nødvendigvis EUR/USD blitt påvirket nevneverdig, påpeker DnB NOR-analytikeren.

Svake nøkkeltall

- Samlet sett kom gårsdagens nøkkeltall, både i Europa og i USA, ut på den svake siden. I eurosonen falt ZEWs fremtidsindeks med mer enn ventet, til -52,4. Fremtidsoptimismen er på sitt laveste på over 15 år, og blir trukket ned av blant annet stram kreditt, en sterk og euro og utsikter til høyere rente. Nå er ikke ZEW-indeksen særlig nyttig for å bedømme den underliggende veksten i tysk økonomi, men likevel reagerer markedet ofte på uventede utfall. Indeksen kan derfor ha vært med på å svekke euro mot dollar. I USA falt uventet vareproduksjonen. Trenden i produksjonen (målt som 3m/3m-vekst) er nå på sitt svakeste siden januar 2002, da den amerikanske økonomien var i resesjon, understreker Orskaug.

Svakere kroner

- Både den norske og den svenske kronen svekket seg i går, mot euro og dollar. Vi har ikke noen åpenbare forklaringer på svekkelsen. Når det gjelder den svenske kronen, er det imidlertid verdt å merke seg dagens forventningsundersøkelse fra Prospera. Denne kan bli en viktig faktor for Riksbanken foran neste rentebeslutning, den 3. juli.
- Til sist: Goldman Sachs fornekter seg ikke. Nok en gang leverte den amerikanske investeringsbanken resultater som var bedre enn hva analytikerne på forhånd hadde ventet. Og sett i lys av at Lehman Brothers på mandag leverte et resultat som i alle fall ikke var verre enn ventet (selv om forventningene var lave!), har bankene så langt ikke bidratt til å trekke investorenes risikoappetitt ned denne uken. I dag kommer Morgan Stanley med sine kvartalsresultater, avslutter Bjørn-Erik Orskaug i DnB NOR Markets.