Aksjonærer foren Eder!

Å være småaksjonær i Norge er for risikosøkende. Tvangsinnløsning er bare en av mange farer på Oslo Børs. Utvanning, bedriftsledere som nedprioriterer aksjonærene og generell stemoderlig behandling hører til dagsorden for norske småaksjonærer, ifølge Aksjonærforeningen og Forbrukerrådet. I sum betyr dette at småaksjonærene ved Oslo Børs pådrar seg ekstra risiko, uten at de får noe igjen for dette i form av økt avkastning.

Småaksjonærene diskrimineres allerede før de har fått kjøpt en eneste aksje.
PRIORITET TIL DE STORE
Vanlige mennesker, som vil spare i aksjer, må finne seg i å bli lavt prioritert i meglersystemet.

- De store meglerne plasserer ofte småaksjonærene sist i køen fordi de har mer igjen for å ivareta de store kundenes interesser, sier Knut T. Traaseth som er administrerende direktør i Aksjonærforeningen i Norge.

Første bud er derfor å kjøpe aksjene selv via Internett.

- Det største fremskrittet i demokratiseringsprosessen i aksjemarkedet for småaksjonærer, er aksjehandel via Internett. Online handel av aksjer betyr at ordrene blir utført til rett tid og riktig kurs, noe som ikke er en selvfølge hvis man handler gjennom en vanlig megler, sier Traaseth.

Med aksjene vel inne på VPS-kontoen, venter nye farer.
MANGLENDE INFORMASJON
Oslo Børs beskyldes stadig for å være en innsidebørs, der noen vet mer enn andre.

- Et problem i det norske markedet er slepphendt omgang med informasjon både hos meglere og selskaper. Innsideinformasjon flyter i for stor grad fritt. Småaksjonærene som mangler denne informasjonen, kommer dermed dårligst ut, sier Traaseth. Selv om misbruk av slik informasjon er straffbart i henhold til verdipapirhandleloven, er det sjelden at dette påtales.

- Oslo Børs har fått gode rutiner for overvåking av markedet, men når man ser historikken, blir man lite imponert over hva Kredittilsynet og Økokrim har fått ut av dette, sier Traaseth.

Dårlig rådgivning og manglende forbrukerrettigheter for folk som kjøper aksjer, er et annet forsømt område i Norge.

Traaseth tror nærmest enkelte meglerhus spekulerer i at småsparerne mangler ressurser til å forfølge saker der de blir dårlig behandlet.

- Når man har tapt mange penger, er det siste man har råd til dyr advokathjelp. Når Fondsmeglerforbundet går mot at alle kundesamtaler skal tas opp, spør jeg meg om hvorfor de er så lite interessert i å ivareta forbrukernes interesser. I Danmark har Forbrukerrådet engasjert seg sterkt til fordel for småkundene, og slått beinhardt ned på meglerne, forteller Traaseth.

Forbrukerrådet i Norge varsler nå at de vil gå bransjen nærmere etter i sømmene.

- Vi får et hundretall klager på meglere og fondsforvaltere, men dette er likevel bare toppen av isfjellet. Forbrukerrådet vil nå se nærmere på dette området, og vi skal ikke være noe dårligere enn våre danske kolleger, sier Jan Schrøder som er seksjonssjef i Forbrukerrådet.
LEDERE MOT AKSJONÆRER
Mange selskaper har innført bonusprogrammer for ledelsen, som ofte betyr at det blir mindre igjen til aksjonærene. Aktiespararna i Sverige skjerper kravene til børsnoterte selskaper. De vil kjempe hardt for aksjonærenes rettigheter, og har utpekt fire satsingsområder. For det første vil de kjempe mot ret-
ede emisjoner som utvanner eksisterende aksjonærer. De vil kjempe mot bonusprogrammer for ledelsen som går på bekostning av aksjonærene. Dessuten vil de jobbe mot gjenkjøp av egne aksjer, spesielt hvis dette kan være et ledd i å presse kursene oppover for å øke verdien på ledelsens bonuser. Sist men ikke minst vil de se på rollefordelinger, for eksempel mellom styre og eksterne revisorer.

Aksjonærforeningen i Norge forsøker å følge opp her hjemme.

- Vi er ikke mot bonuser til ledelsen. Dessverre ser vi i mange tilfeller at disse ordningene misbrukes. Når målene ikke oppnås, justeres betingelsene, slik at ledelsen får sine bonuser, selv når de gjør en dårlig jobb. Det bør heller være slik at det drypper på ledelsen når det leveres gode resultater til aksjonærene, og ikke slik at det ikke er noe igjen til aksjonærene når ledelsen har forsynt seg, sier Traaseth som oppfordrer aksjonærene til å utøve eiermakt for å hindre slike forhold.
MER MAKT TIL EIERNE
De fleste norske aksjonærer forholder seg passivt, men det nytter å engasjere seg, selv for de minste aksjonærene.

- Normalt sett er representasjonen på generalforsamlinger slik at utfallet er gitt. Men det nytter med engasjement fra småaksjonærer. Generalforsamlingen i Kværner i fjor er et godt eksempel på dette. Almskog og Bjelland hadde da innhentet fullmakter fra så mange småaksjonærer at de representerte cirka 11 av over 80 millioner stemmeberettigede aksjer, noe som den gang var nok til å vende generalforsamlingen, forteller Traaseth.

Småaksjonærene i Norge ligger likevel langt bak Sverige. Aksjonærforeningen har 6.000 medlemmer. Aktiespararna kan skilte med 120.000 medlemmer og en lang historie for å kuppe generalforsamlinger på vegne av medlemmene.

- Våre medlemmer eier aksjer for en halv million kroner i snitt, hovedsakelig i børsnoterte selskaper og i fellesskap har vi derfor en viss innflytelse. I enkelte tilfeller har vi representert medlemmene med 10 - 12 prosent av stemmene på generalforsamlinger, og dermed hatt reell innflytelse, sier Traaseth.

Norske aksjonærer er likevel trege med å engasjere seg, noe som er uheldig både for egne sparepenger og samfunnet.

- Mange bedriftsledere synes nærmest det er utidig med innblanding fra aksjonærene. I det lange løp er norsk næringsliv likevel tjent med økt deltakelse også fra småaksjonærer. Lojale og langsiktige aksjonærer kan være en viktig ressurs den dagen selskapene trenger ny egenkapital, mener Traaseth.

Norske aksjonærer bør dessuten bli mye tøffere.

- Norske aksjonærer er veldig snille og passive i forhold til det som er vanlig i mange andre land. I USA står aksjonærene på døren hos ledelsen året rundt og stiller tøffe krav. Bli mer aktive og stå på kravene, er rådet til norske aksjonærer fra Tor Arne Olsen som er pressetalsmann ved Oslo Børs.

Aksjonærforeningen anbefaler likevel norske aksjesparere å vurdere alternativer til Oslo Børs. Rådene til folk som vil satse på aksjer, er som følger:

- Let etter gode og solide selskaper som gir god informasjon og praktiserer aksjonærdemokrati. Det er ikke lenger sikkert at disse selskapene finnes på Oslo Børs. Å flytte sparepengene fra Oslo Børs er uansett en fin måte å si fra om at man er misfornøyd med måten småaksjonærer behandles på i Norge, sier Traaseth.

Eiere på Oslo Børs pr. jan. 2002