USA: 7700 milliarder i krisehjelp
Amerikanske myndigheter er forberedt på å bruke mer enn 7760 milliarder dollar (7,76 trillions dollar, eller 53 544 milliarder kroner) for å redde finanssystemet fra sammenbrudd, skriver nyhetsbyrået Bloomberg.
Nyhetsbyrået har regnet ut hva alle de forskjellige krisepakkene vil koste dersom de alle blir gjennomført innenfor antatte rammer.
Kvantitativ lettelse
Beløpet tilsvarer omtrent halvparten av USAs årlige brutto nasjonalprodukt. Det er 9 ganger mer enn nasjonen har brukt på krigføring i Irak og Afghanistan, og nok til å betale ut mer enn halvparten av alle amerikanske boliglån.
For amerikanske borgere blir regningen for finansfadesen minst 24 000 dollar ( 166 000 kroner) per snute - menn, kvinner og barn.
Den amerikanske sentralbanken har nå valgt den mest drastiske strategien som sentralbanker kan velge - å oversvømme samfunnet med penger inntil det begynner å fungere igjen.
En metode som kalles "quantitativ easing"-
- Ble lurt
- Dette er uten presedens, fastslår Bob Eisenbeis som tidligere har vær sjef for Atlanta FED.
- Det slår allerede tilbake. Kongressen får mer og mer kritikk fra medlemmene fordi de ble lurt trill rundt i forbindelsen med TARP (Troubled Asset Relief Program). Det er en mange av dem som forventes å være de smarteste folkene som ser ut til å være fullstendig inkompetente, og alt vil til slutt bli belastet skattebetalerne, tordner Eisenbeis.
Bernanke under press
Selv om krisepakkene forlengs har overgått alle tidligere krisetiltak, nekter sentralbanksjef Ben Bernanke å offentliggjøre listen over hvem som har mottatt krisehjelp, eller hvilke typer verdipapirer som sentralbanken har fått i pant for sine nødlån.
Enkelte kongressmedlemmer tar nå til orde for å stanse FED og Helikopter-Bens uhemmede pengedryss over finansmarkedet.
- Uansett om det er lån eller forbruk, folks skattepenger flyver ut av vinduet og vi ender opp med en masse sammensatte verdipapirer som vi ikke vet noen ting om, sier republikanernes Scott Garret til Bloomberg News.
- Det er på tide vi vurderer hvilke begrensninger vi skal legge på Federal Reserve slik at makten vender tilbake til de folkevalgte, i motsetning til de politisk utnevnte, mener Garret.
Hva er risikoen?
Flere stiller også spørsmål ved hvor stor risiko som er forbundet med de råtne papirene som FED og Finansdepartementet holder på å kjøpe opp.
Tidligere sjef for FED i St.Louis, William Poole, hevder at oppkjøpsprogrammene neppe vil medføre tap av penger. Den største risikoen er forbundet med å redde selskaper som er ansett for å være for store til å gå konkurs, mener han.
- Det er uten tvil en del risiko der, sier Poole.
Men Darren Issa, som er medlem av The Oversight and Government Reform Committee, sier at risikoen ligger på lur også i de programmene William Poole mener er trygge.
- Det folk ikke forstår er ikke sannsynligheten for at FEDs eksponeringen (potensiell risiko) blir en realitet, men derimot hva som skjer om den gjør det, presiserer Issa.
- Det er ingen åpenhet her, så hvem kan si hva som er riktig? avslutter Darren Issa.
