Slakter Oljefondet
Investor Øystein Stray Spetalen mener de selskapene som vil greie seg best på børsen fremover, har eierne i styret, skriver DN.
Spetalen viser til Kjell Inge Røkke og hans selskap Aker asa og John Fredriksen og hans selskaper, som eksempler på det han mener er god utøvelse av eiermakt. Oljefondet står der i mot for dårlig eiermakt.
- Nå putter en isteden pengene i andre forvalteres hender og lar de bygge sin egen kompetanse. De driver ikke med eiermakt og det er grunnen til at jeg ikke har tro på den avkastningsprofilen som oljefondet driver, sier Spetalen til Dagens Næringsliv.
- Bare trist
Den gjennomsnittlige årlige avkastningen på aksjeporteføljen til Oljefondet fra 2000 til 2007 har vært på 2,8 prosent, målt i norske kroner. Det er langt mindre enn avkastningen på statens direkte investeringer i de børsnoterte selskapene Telenor, DnB Nor og Statoil, som alle er opp mellom 100 og 190 prosent.
- Da blir det bare trist å se på forvaltningsprosedyrene i Oljefondet og her må det skje en endring. Se hvilken meravkastning staten har for å sitte med eierstyring i DnB og Statoil, sier Spetalen.
Oljefondet
De første investeringene ble gjort i mai 1996.
Fondet er nå omdøpt fra Statens petroleumsfond til Statens pensjonsfond utland.
Fondets markedsverdi var 1940 milliarder kroner ved utgangen av tredje kvartal.
Fondets kapital er fordelt på aksje- og obligasjonsmarkedene i forholdet 40/60.
Fordelingen har ligget fast siden Finansdepartementets beslutning om å åpne for aksjeinvesteringer høsten 1997, men er vedtatt endret til 60 prosent aksjer, 40 prosent obligasjoner.
Fondets avkastning var 1,15 prosent i tredje kvartal ifjor, knappe fem prosent i årets ni første måneder. Siden starten av 1997 har avkastningen i gjennomsnitt vært 4,6 prosent, skriver DN.
