Mye å hente i EU

1.mai går fristen ut for å søke om å delta i de første prosjektene som er lyst ut i EUs sjuende rammeprogram for innovasjon, forskning og utvikling. Norske og norske bedrifter kan delta i kraft av at vi er medlem i EØS, og her er det mye å hente for store og små i norsk næringsliv.

EU skal bruke en milliard kroner i uka, i sju år, på forskning og utviklingsprosjekter (FOU) med deltakere på tvers av landegrensene. Det sjuende rammeprogrammet er det største rammeprogrammet for FOU noen sinne.

Partnere og produkter.

- Alle bedrifter kan søke om å være med på dette, sier Simen Ensby, leder av EU-kontoret i Norges Forskningsråd. Han lister opp flere gode grunner for bedrifter til å delta i prosjektene.

- Nesten alle bedrifter har behov for teknologisk utvikling og innovasjon. Det er mye mer å hente dersom man går sammen og høster erfaringer og løser problemer sammen med forskningsinstitusjoner og andre bedrifter i samme bransje, nisje og gjerne sammen med utenlandske konkurrenter, sier Ensby. Man får rett og slett mer valuta for pengene.

Men det er langt fra den eneste grunnen for bedriftene lengst mot nord. Det er en suveren måte for norske bedrifter å knytte nye relasjoner og skaffe seg samarbeidspartnere på kontinentet. Det kan være en døråpner til nye markeder og videre vekst. Deltagelse i EUs prosjekter kan være gull verd for en bedrift å ha på sin CV. I tillegg får man tilgang på mye nyttig informasjon, slik Ensby ser det. I tillegg til medlemslandene i EU og EØS, inviteres også bedrifter og forskning fra verden for øvrig, for eksempel vekstmarkedene Kina og India, til å delta. Totalt omfatter FOU-programmene 34 land.

Opptil 75 prosent av finansieringen av hvert FOU-prosjekt, dekkes av EU. De resterende 25 prosentene må samarbeidspartnerne i prosjektet dekke selv.

Få fra bygg.

I det forrige, og sjette, rammeprogrammet var det over 800 prosjekter. Fra Norge deltok 250 store og små bedrifter, med store og små problemer.

Norske bedrifter var svært godt representert og deltok i over 10 prosent av EUs prosjekter. EU finansierer forskning for to milliarder kroner i Norge.

Felles for mange bedrifter er at det er vanskelig å løse problemer og komme videre på egenhånd.

- I Gudbrandsdalen, der jeg kommer fra, er det et sagbruk. De hadde behov for å utvikle nye måter å tørke trelast på for å kunne eksportere produktene. Problemet fikk de løst etter å ha deltatt i et av EUs prosjekter.

Den minste bedriften som har deltatt fra Norge, er en nisjeprodusent fra Telemark som driver foredling av epler.

Bedrifter fra IKT-bransjen, sjømat og aquakultur og maritim transport deltar mest i EU-forskningen. En stor, men lite innovativ bransje i Norge, byggenæringen, er nærmest fraværende.

- Jeg tror ikke det er mange bedrifter fra bygg og anlegg. Vi savner entreprenørene. De kan ha mye å hente her, sier Ensby. Det er mange prosjekter for nettopp denne bransjen.

Dele eller stjele.

Ensby oppfordrer bedriftene til å gå inn i prosjekter for å utvikle produkter, også sammen med konkurrenter.

- Vi vet at mange bedrifter frykter at deres teknologi og ideer skal bli stjålet, men det er det ingen grunn til å være redd for. Det fungerer mer som et spleiselag, der man sammen kjøper tjenester fra teknologimiljøer, for eksempel. Man inngår på forhånd en konsortieavtale om rettigheter og hvordan man skal dele forskningsresultater, sier Ensby. Han trekker fram Q-free som et eksempel. Selskapet har vært med i 12-14 av EUs prosjekter.

- Selskapet måtte utenfor Norge for å vokse. Der var det andre krav og annen teknologi som måtte inn i Q-freebrikkene. De samarbeidet med konkurrenter om å utvikle teknologien, forteller Ensby. Etterpå har Q-free fått store ordre i Europa, legger han til.

Hjelp og støtte.

Små bedrifter har det travelt og klager over at de drukner i papirarbeide og kveles av norsk skjemavelde. Terskelen for å gi seg i kast med papirmølla i EU er høy for mange.

- Frykt for EU-byråkratiet er det som går igjen hos mange bedrifter. Vår jobb i Forskningsrådet er å informere og senke den terskelen, sier Ensby. Åtte prosent av bedriftene som var med på det forrige rammeprogrammet var bedrifter med under 250 ansatte.

Forskningsrådet kan bidra med penger til bedrifter i etableringsfasen av et prosjekt.

- Vi har en ramme på 30 millioner kroner til prosjektetableringsstøtte til bedrifter.

I starten er det vanlig at partnerne som har søkt om å få være med på et prosjekt møtes i 2-3 dager. Møtene finner sjelden sted i Norge, og norske bedrifter må reise mye.

- Pengene fra oss blir utlevert når søknaden er levert, opplyser Ensby. Han forteller at det i EU er et kobbel av konsulenter som har spesialisert seg på nettopp å hjelpe bedriftene til å skrive gode søknader til prosjekter.

- Hvordan skal så bedriftene finne gode samarbeidspartnere å søke på prosjekter med?

- Bedriftene kan ringe oss. Vi har oversikt og kontakt med masse bedrifter. Vi får ofte henvendelser fra utenlandske bedrifter som ønsker seg en norsk partner. Det finnes nettsteder for aktive partnersøk, sier Ensby.

På nettadressen www.ideal-ist.net kan man finne samarbeidspartnere eller registrere seg som potensiell partner for andre som er på leting. En annen nyttig nettadresse er til EUs forskningsråd, www.cordis.eu.int eller www.cordis.europa.eu. Der ligger informasjon om alle de 22 prosjektene som er utlyst så langt. Søknadsfrist er 1. mai.