Mer skatt på bolig og hytte
Regjeringen foreslår nye verdsettingsregler for bolig. Ligningsverdien skal settes til 25 prosent av omsetningsverdien.
I gjennomsnitt vil det øke ligningsverdiene av egen bolig fra om lag 20 til 25 prosent av omsetningsverdi, en økning som først og fremst skyldes at særlig lave ligningsverdier økes. Verdsettelsen skal være basert på areal.
Maksimal ligningsverdi for primærboliger skal fortsatt være 30 prosent av omsetningsverdien.
Hytteskatten oppjusteres med med 10 prosent.
Ekstra bolig som ikke er fritids- eller næringseiendom, foreslås verdsatt til 40 prosent av omsetningsverdi, som er på nivå med næringseiendom.
Samtidig økes bunnfradraget fra 470 000 kroner til 700 000 kroner (1,4 millioner kroner for ektepar).
Det innføres et arealbasert system for formuesverdsetting av næringseiendom som ikke leies ut.
Virkningene
Forslaget innebærer samlede lettelser på 760 millioner kroner. Av dette tilfaller 310 millioner kroner pensjonister og enkelte enslige forsørgere gjennom lettelsene i skattebegrensningsregelen. Om lag 17 prosent av skattyterne (625 000 personer) vil betale formuesskatt i 2010. Om lag 85 prosent (760 000 personer) av alle som omfattes av endringen, får lavere skatt. Antallet som betaler formueskatt reduseres med 120 000.
De som får en lettelse på mer enn 6 000 kroner, har en bruttoinntekt på om lag 300 000 kroner i gjennomsnitt. Om lag 15 prosent av de berørte får høyere skatt. Gruppen som anslås å få økt skatten med mer enn 15 000 kroner, har en gjennomsnittsinntekt på 3 millioner kroner.
Skatteunndragelser
Regjeringen prioriterer kampen mot skatteunndragelser høyt. I 2010-budsjettet foreslås blant annet tiltak som retter seg mot bruken av kontante betalingsmidler. Det vil sikre at en større del av betalingsstrømmene for næringsdrivende og privatpersoner skjer gjennom banker og andre finansinstitusjoner, slik at transaksjonene blir sporbare og dermed vanskeligere å skjule. For nærmere omtale av tiltakene mot skatteunndragelser.
Skatt på arbeid
Satsene i toppskatten endres ikke, og innslagspunktene holdes reelt sett på om lag samme nivå. Dermed ivaretas systemendringene i skattereformen 2006. Finansminister Kristin Halvorsen arbeider med en bred evaluering av skattereformen, som etter planen skal ferdigstilles i løpet av 2010. Relevante fagmiljøer og organisasjoner vil bli involvert.
Minstefradraget og personfradraget holdes også om lag reelt uendret, dvs. at de justeres med om lag anslått lønnsvekst.
Miljøavgifter
Arbeidet med å legge om bilavgiftene i mer miljøvennlig retning skal videreføres i 2010. Regjeringen foreslår at det blir innført en CO2-avgift på innenlandsk bruk av gass til oppvarming i bygg fra 1. april 2010. Hensikten er å motvirke at gass konkurrerer ut mer miljøvennlige alternativer. Det blir samtidig innført en energiavgift på gass, der satsene blir differensiert etter minimumssatsene i EU.
Regjeringen foreslår at fritaket for autodieselavgift for biodiesel blir halvert i 2010, med sikte på endelig utfasing i 2011. Fra 1. april 2009 ble det innført et påbud om at minst 2,5 prosent av drivstoffet i veitrafikken skal være biodrivstoff.
Omsetningspåbudet har bidratt til at det blandes inn 5 prosent biodiesel i ordinær autodiesel, mens fritaket for autodieselavgift har liten betydning for den samlede omsetningen av biodrivstoff. Den effektive avgiften på autodiesel er redusert, og dette stimulerer til økt bruk av all diesel med tilhørende miljøproblemer.
Fra 1. juli 2009 ble det forbudt å deponere nedbrytbart avfall på fylling. Dette fører til at miljøkostnadene ved avfallsdeponering blir lavere enn tidligere, og avgiftssatsen ved deponering av avfall blir derfor redusert fra 1. januar 2010.
Kommunen får 8 milliarder mer å rutte med.
