Islendingene kutter i bankregninga
Planen den islandske regjeringen la fram mandag, går ut på å bruke 270 milliarder islandske kroner til å betale ned deler av gjelda bankene etterlot seg etter at finanskrisen tok knekken på Glitnir, Landsbanki og Kaupthing i fjor høst.
Deler av beløpet, som tilsvarer omtrent 13,5 milliarder norske kroner, skal dessuten brukes som frisk innsprøytning i tre nye banker, Islandsbanki, Nye Kaupthing og Nye Landsbanki. De nye bankene skal etter planen tilby vanlige banktjenester for islendingene - ikke investeringsvirksomheten som ble forgjengernes endelikt.
Milepæl
I tillegg til sin egen kapitalinnsprøytning skal regjeringen tilby aksjeposter i de nye bankene til de «gamle» bankenes investorer. For etter kollapsen i fjor høst skyldte bankene plutselig 60 milliarder dollar til utenlandske långivere, ifølge nyhetsbyrået Reuters.
Thorolfur Matthiasson, professor i økonomi ved Islands universitet, kaller planen en milepæl i arbeidet med å bygge opp landets finanssektor.
- Dette skaper mye større ro mellom kreditorene og de islandske styresmaktene, for nå vil forhåpentligvis ikke kreditorene gå til søksmål mot staten eller bryte inn i unntaksloven de vedtok i fjor, sier han til NTB.
Nødloven regjeringen ble enige om 6. oktober i fjor innebærer at staten kan konfiskere banker og finansinstitusjoner og ta kontroll over styremøter, sparke medlemmer av bedriftsstyrene, fusjonere bedrifter, blokkere overføring av midler og tvinge gjennom at bedrifter erklærer seg konkurs.
Gladmelding
For den gjengse islending er dette en gladnyhet. Som finansminister Steingrímur J. Sigfússon formulerer i en pressemelding, vil mandagens enighet «åpne for en rekapitalisering som koster skattebetalerne langt mindre enn tidligere fryktet».
I utgangspunktet regnet staten med å måtte ut med 385 milliarder islandske kroner for bankkollapsen. De 270 milliardene de nå budsjetterer, kan i tillegg bli kuttet ned med ytterligere 70 milliarder dersom de gamle bankene går med på å pumpe inn kapital i de nye.
Dermed sitter de igjen med en regning som er nærmere halvparten så stor som de hadde antatt.
EU
Trass i at planen kommer en knapp uke etter at Alltinget i Reykjavik bestemte at Island skulle sende inn sin EU-søknad, understreker Matthiasson at bankplanleggingen og EU-diskusjonene har vært to atskilte prosesser.
- Dette er noe Kredittilsynet og finansdepartementet har jobbet med siden årsskiftet, men det kan godt hende det er blitt lettere for de utenlandske kreditorene å stille seg bak denne planen etter at EU-søknaden ble levert inn, sier han.
(©NTB)
