G8-lederne uenige om økonomien
Spørsmålet som kommer til å dominere samtalene i fjellbyen L'Aquila, er hvordan verdens ledende økonomier sammen kan håndtere den økonomiske krisen. Statslederne fra USA, Canada, Japan, Tyskland, Storbritannia, Frankrike, Italia og Russland skal prøve å bli enige om koordinerte tiltak.
- Hvordan unngå en ny økonomisk krise? Det blir det viktigste temaet på dette møtet, tror Rainer Guntermann, seniorøkonom i det tyske investeringshuset Dresdner Kleinwort.
Italiensk politi brukte lørdag tåregass og køller for å spre demonstranter som protesterte mot G8-møtet. Rundt 3.000 mennesker deltok i protesten utenfor en amerikansk militærbase ved Vicenza i Nord-Italia for å vise sin motstand mot planene om å utvide basen.
Politiet brukte tåregass for å hindre noen av demonstrantene i å krysse en bru og komme nærmere basen. En gruppe på rundt 300 demonstranter kastet steiner, flasker og fyrverkeri mot politiet da de ble presset tilbake. Seks politifolk ble skadd.
Uenig om en felles standard
Det er vertslandet Italia som sterkest tar til orde for en global standard for hvordan økonomien skal styres. Italienerne ser blant annet for seg felles retningslinjer for hvordan finansmarkedene og bankene skal reguleres. Standarden skal også regulere lederlønninger, skatter og internasjonal handel. Skissene til retningslinjene ble laget da G8-landenes finansministre møttes i juni.
Men ikke alle er enige med italienerne. Skeptikerne hevder at en felles standard vil bli for generell og for tannløs, fordi G8-landene til nå ikke har sanksjonsmuligheter dersom retningslinjene brytes. Canada har tidligere uttrykt at det er på tide å trappe ned de statlige inngrepene i økonomien.
Samtidig har den amerikanske staten det siste året utstedt massive redningspakker til både bank- og bilindustrien. Også EU-landene har kommet med en rekke redningspakker.
Ullent klimamål
Klimadebatten vil også prege samtalene i L'Aquila. Under fjorårets G8-møte i Japan ble landene enige om å kutte utslippene av klimagasser med 50 prosent innen 2050. Men vedtaket er omstridt. G8 unnlot nemlig å fastsette et grunnlag for hvordan kuttene skal beregnes.
EU beregner sine klimamål ut ifra utslippsnivået i 1990, og EU-medlemmene i G8 ønsker derfor 1990 som basisår. USA og Japan, som siden 1990 har hatt en kraftig økning i utslippene, vil ikke godta europeernes krav fordi det vil bety at amerikanerne og japanerne fra nå av må kutte mye mer enn EU-landene for å nå målet.
Debatt blir det trolig også om hvem som skal betale for utslippskuttene i de fattige landene og om hvilke land som skal regnes som fattige.
Med mindre enn fem måneder igjen til klimatoppmøtet i København har G8-lederne dårlig tid til å enes om en felles strategi.
G8 feil arena
G8 har lenge blitt kritisert for å være en rikmannsklubb som ikke tar innover seg at land som Kina og Brasil også er i ferd med å bli økonomiske stormakter. Derfor hevder flere at G8, som kun utgjør 65 prosent av verdensøkonomien, er feil arena for å takle globale utfordringer som angår hele verden
Tysklands statsminister Angela Merkel sa i forrige uke at G8 ikke lenger er et hensiktsmessig forum for å løse globale problemer. Hun mener gruppen av 20 land, G20, der blant andre Kina, India, Brasil og Mexico også er med, er en bedre møteplass. G20-landene skal møtes i USA i september.
Flere av lederne fra G20-landene er til stede i Italia, men deltar ikke i de formelle G8-samtalene. G8-møtet starter onsdag og avsluttes fredag.
(©NTB)
