EU tar skattegrep
Konsolidering. De vil ha en konsolidering av regimet for bedriftsbeskatning i medlemslandene, som et tiltak for å øke effekten av det indre markedet.
Målet er at Kommisjonen skal kunne komme med et lovforslag om dette allerede neste år.
Dette vil få konsekvenser for skattlegging av norsk næringsliv, mener sjeføkonom Tor Steig i NHO.
En skattebase.
- Konsekvensene vil uten tvil bli store hvis de 27 landene finner fram til en konsolidert skattebase. Dette vil innebære at de finner en felles åpenhet omkring de ulike elementene i beskatningen, slik at landene ikke kan «jukse» seg til konkurransefordeler gjennom å konkurrere på skatteprogrammer. Vi kan trygt si at norsk næringsliv, med dagens skatteregime, allerede har en strengere beskatning enn i EU, og at den vil skjerpes ytterligere i forhold til hva EU-landene vil kunne få. Slik har det vært siden skattereformen i 1992, sier Steig.
Han forteller at NHO har fått Universitetet i Manheim til å utføre sammenlignende studier av bedriftsbeskatning i Norge og andre land.
Utvikling.
Studien viser at Norge har en strengere bedriftsbeskatning enn EU-landene.
- Dette resultatet er like aktuelt i dag, og NHO benytter det ved alle innspill vi gir om beskatning - nå sist omkring regjeringens statsbudsjett for 2008, sier Steig.
Skattespørsmål var lenge så godt som fraværende på EUs agenda. Først på det europeiske råds møte i Verona i 1997 tok Europakommisjonen for alvor opp spørsmålet. Europarådet satte ned et utvalg, men skattepolitikken grep så langt inn i hvert enkelt medlemslands suverenitet og egne konkurransemuligheter, at lite har skjedd i de ti årene som har gått, selv om det har vært diskutert og sagt mye.
- EU-landene har ikke trengt å ta spesielt mye hensyn til andre land - et forhold som har endret seg radikalt med den økende globaliseringen, påpeker Steig.
På slutten av 90-tallet kunne ikke Kommisjonen gå lenger enn å utgi noe nærmest en «æreskodeks» for bedriftsbeskatning - et uforpliktende punkt om ikke å legge opp til skatteregler som virker konkurransevridende. Men Kommisjonen har gjennom årene holdt skattespørsmålet varmt. Fra 2004 har den arbeidet aktivt med skattekonsolidering. Med det tyske formannskapet har den kommet på EUs timeplan. Æreskodekser holder ikke lenger.
En revolusjon.
Globaliseringen, med endret handelsmønster og økende elektronisk handel, utgjør den kanskje største utfordring til eksisterende skattesystemer. Så har Unionen hatt to utvidelser på til sammen 12 land, som til dels har manglet det meste av en moderne skattelovgivning og -administrasjon. Til sist setter de store demografiske endringene i Europa skattepolitikken i fokus gjennom medlemslandenes finansiering av pensjoner og sosiale programmer.
På en slik bakgrunn har det tyske formannskapet ønsket mer helhetlige løsninger for skatt i EU. Tyskland mener et konsolidert nivå for selskapsbeskatning vil bidra stort til å øke konkurransevilkårene for europeiske virksomheter og effekten av det indre markedet. Det er også i tråd med Lisboa-strategien for økonomisk vekst og sysselsetting i EU.
Norsk handikap.
Avskrivningsreglene og forsknings- og utviklingskostnadene, skiller seg negativt ut for norske bedrifter mener Steig
Med hensyn til førstnevnte blir maskiner og utstyr strengere beskattet i Norge enn i de fleste EU-landene.
- Det burde vært motsatt, i et høykostland som Norge. Her burde det blitt oppmuntret til fortsatt mekanisering og automatisering - også på bakgrunn av den økende mangelen på arbeidskraft. Det samme gjelder også for utgiftene til forsknings- og utviklingsarbeidet, sier Steig.
Foreslår.
Det tyske formannskapet vil at Kommisjonen skal kunne legge fram et lovforslag om en konsolidert grunnlag for selskapsbeskatningen i medlemslandene i 2008.
Selskapsskatten, som virker inn på konkurranseevnen er allerede høyere i Norge enn i de fleste EU-landene.
- Den er 28 prosent her i landet og i gjennomsnitt rundt 20 prosent i EU. Land som Finland og Østerrike har redusert sine satser til henholdsvis 26 og 25 prosent for å bedre sin konkurranseevne. NHO har foreslått 25 prosent for Norge, og vil fortsette å gi innspill også på dette området. Ulike virkemidler og incentiver i næringspolitikken er viktige nok, men det er på selskapsskatt-området den store næringspolitikken ligger, sier Steig.
En verdiskaping.
Det er fortsatt uvisst om EU kan komme fram til et resultat på skatteområdet så hurtig som Tyskland ønsker. Med det er ikke bare Tyskland som føler trykket fra en globalisert økonomi.
- Vi må bare konstatere at i vår globaliserte verden er bedriftene mer rotløse enn noen gang, og at den nye, økonomiske geografien de lett kan bevege seg i, fører EU-landene tettere sammen mot en større transparens på beskatningsområdet - og mot å eliminere at det konkurreres på skatt. Da må Norge følge med og kunne tilby minst like gode regler. Ellers vil vi tape i konkurransen om verdiskaping og velferd, sier sjeføkonom Tor Steig i NHO.
