EU tar grep om patent

EU har et indre marked for varer og tjenester. Men det er 27 nasjonale systemer for vern av patenter og intellektuell eiendom. Det vil EU gjøre noe med. Europa er for dyrt og for tregt i forhold til konkurrentene USA og Japan.

- En europeisk bedrift som vil beskytte sine oppfinnelser i 13 av 27 EU-land, må i dag betale 11 ganger så mye som for et amerikansk patent og 13 ganger så mye som for et japansk, sa EU-kommisær Charlie McCreevy på en patentkonferanse i regi av det tyske industriforbundet BDI i april.

McCreevy, som er kommissær for det indre markedet, viser til at kompliserte oversettelser, byråkrati og mangel på gjensidige godkjennelser mellom EUs medlemsland skaper store hindre for bedrifter som vil satse utenfor egne nasjonale hjemmemarkeder.

Det rammer særlig små- og mellomstore bedrifter. De utgjør 90 prosent av EUs 24 millioner bedrifter. Kostnadene for oversettelser og juridisk bistand i patentsaker kan fort komme opp i hundretusener av kroner per sak. Må tvistesakene prøves i nasjonale domstoler, ruller fort millionene.

- Et effektivt system for patentbeskyttelse er helt nødvendig for innovasjon og konkurransedyktighet i europeisk industri, mener McCreevy.

Han har derfor satt seg tre mål for det nye EU-patentet.

- Patentsøknader og godkjennelser i EU skal foregå på kun tre språk - engelsk, tysk og fransk.

- Medlemslandene skal gjensidig godkjenne hverandres patenter.

- Det skal opprettes et felles europeisk juridisk system for rettstvister med Europa-domstolen som øverste instans.

EUs industrikommissær Günter Verheugen tror et slikt EU-system kan være på plass innen fem år hvis medlemslandene virkelig vil det.

Lang historie. Men det virker ikke lett å få det til. Europeiske land har forsøkt å få til et enhetlig system for patentrettigheter i 30 år. Misnøyen med fremdriften i patentspørsmålet har fått en del medlemsland til å danne sin egen fremdriftsklubb. Den såkalte London-avtalen fra 2000 åpner for å bruke kun engelsk, tysk og fransk som «patentspråk».

Det tyske EU-formannskapet har satt en forenkling av dagens europeiske patentordning høyt på sin dagsorden. Frankrike, som i flere år har vegret seg for London-avtalen, er på glid.

Størst motstand mot språkforenklingen er det i søreuropeiske land som Spania og Portugal. Der mener regjeringene at deres språk må med av hensyn til de mange spansk- og portugisisktalende i Latin-Amerika. Dessuten har disse landene relativt lite utviklet bruk av fremmedspråk.

«Reodor Felgen» får det tøffere

Norske patentsøknader skiller seg fra de skandinaviske nabolandene ved at flere små bedrifter og enkeltpersoner søker patenter. Mange «Reodor Felgen»-ideer er en grunn til at bare en av tre norske patenter blir godkjent av Patentstyret.

- Norge skiller seg ut fra Sverige og Danmark ved å ha en rekke små bedrifter og enkeltpersoner som søker patent på sine ideer. Det er relativt sett færre søknader fra industrien enn i de skandinaviske nabolandene. Der kommer de fleste søknadene fra industrien, sier Toril Melander Stene, advokat og juridisk rådgiver i det skandinaviske IPR-rådgivningsfirmaet Zacco (i Norge tidligere Bryns Patentkontor).

Stene tror norsk deltakelse i det europeiske patentsamarbeidet vil skape mer behov for informasjon og kunnskap om patentrettigheter.

- Norsk medlemskap i det europeiske patentsamarbeidet kan gjøre at flere norske bedrifter havner i rettstvister om patenter. Dette er hverdagen for våre kunder, men noe det sjelden snakkes om. Strid om varemerker får langt mer oppmerksomhet. Men strid om patenter kan også sette store penger på spill for bedriften, sier advokat Melander Stene.

Teknologibedrifter har mest behov for patenter. I Sverige og Finland er det særlig elektronikk- og mobilindustrien som patenterer. I Danmark er det mest innen legemiddel og biotech.

Norge har som eneste nordiske land ventet med å bli en del av det europeiske patentsamarbeidet, blant annet på grunn av debatten om «patent på liv». Norsk industri skiller seg fra resten av Skandinavia ved å være mer råvarebasert.

- Jeg tror vi vil se en økende bevissthet på dette i Norge. Patentering er et viktig verktøy for en moderne kunnskapsbedrift, sier advokat Melander Stene.