EU-drømmen blir mareritt

EUs valutasamarbeid har gitt land som Spania, Portugal, Hellas, Italia og Irland tilgang på nærmest ubegrenset kreditt og investeringsmidler.
Men finanskrisen har reversert effekten, og faren øker for at et eller flere euroland må erklære seg konkurs eller forlate det økonomiske samarbeidet.

Det er kanskje ikke det mest sannsynlige utfallet, men muligheten for den felles valutaen som ble innført for ti år siden for å knytte landene tetter samme kan ende med politisk og økonomisk sammenbrudd, er til stede.

Reversert

I de økonomiske oppgangstidene har den felles valutaen gjort at de fattigste EU-landene har fått del i den økonomiske veksten i de rikeste eurolandene.

For flere nasjoner har EU-medlemskapet vært en ettertraktet premie for å ha temmet sine budsjettunderskudd og fått statsfinansene i orden.

Men nå når konjunkturene har snudd, er det eurosamarbeidets regler som forhindrer myndighetene i Spania, Hellas og Portugal i å gjøre det som andre land gjør i økonomiske nedgangstider, blant annet øke det offentlige forbruket.
Mens Tyskland og Frankrike bruker milliarder av euro på å stimulere økonomien og holde bankene i live, må andre bare se på at problemene blir større og større.

De kan ikke låne mer penger uten å bryte med EU-kommisjonens regler, hvis de låner likevel må de betale en skyhøy risikopremie, i tillegg øker det usikkerheten omkring deres betalingsevne ytterligere.

Kredittvurderingsbyrået Standard & Poor's har nylig senket ratingen på spanske og greske statsobligasjoner.

Fantasiverden

Forskjellen mellom hva Tyskland og Hellas betaler i rente for sin statlige gjeld har økt til 3 prosent.

Hellas har de siste årene opparbeidet en statlig gjeld som tilsvarer 90 prosent av landets samlede brutto nasjonalprodukt.
Middelhavslandet har nå et underskudd på handelsbalansen overfor utlandet på 14 prosent.

- Italia, Spania og Hellas har levd i lykkeland og brukt penger vi ikke har. Det var en fantasiverden, sier den greske skipsrederen George Economou.
Aksjekursen i rederens selskap, DryShips, har falt 90 prosent. De europeiske bankene som i årevis har siklet etter å investere i shippinggiganten er borte vekk
- Psykologien er knust, sier den greske skipsrederen til The New York Times.

- Vi viste at det ikke kunne vare, sier fondsforvalter Vassilis Karatzas i Athen.
- Det er frykt for hva som skjer i eurosonen, men jeg tror ikke EU-kommisjonen vil tillate at landene i utkanten av unionen går under, sier Karatzas.

Trist og frustrert

Tidligere finansminister Hellas, Stefanos Manos, har startet et nytt parti og planlegger å komme i regjeringsposisjon med følgende budskap: Hellas må slutte å leve av å øke budsjettunderskuddet, og i stedet fokusere på global konkurransedyktighet.
- Vi trenger penger for å finansiere vårt underskudd, og jeg tror det vil bli vanskelig å tiltrekke kapital utenfra. Jeg er ikke sikker på at dette ikke vil komme ut av kontroll. Det gjør meg trist og frustrert, sier Manos.

Når det gjelder utsiktene for resten av Europa, særlig de økonomisk svake landene, er han også usikker.
- Jeg tror ikke Europa er sterkt nok. Det har vokst for hurtig uten å tilpasse de institusjonelle forholdene, sier han til The New York Times.