Det lysner i øst

Verdens største økonomi er i krise. Boligprisfallet og kredittskvisen i det amerikanske markedet sender skrekk og beven gjennom finansmarkedene. Vanlig visdom blant økonomer er at når USA får influensa så får Europa lungebetennelse. Men mye har endret seg økonomisk siden forrige nedtur etter dot. com-boblen i 2001. Et nytt år kan være en grei anledning til å studere statistikk.

- Vi er klar over at 2008 vil bli et vanskeligere år økonomisk for EU. I alle fall vanskeligere enn 2007, sa Slovenias statsminister Janez Jansa da det lille landet med to millioner innbyggere overtok EU-formannskapet i begynnelsen av januar.

Men ikke vanskeligere enn at EU-kommisjonen selv forventer at veksten bare vil synke til 2,4 prosent på årsbasis - etter 2,9 prosent i fjor. Den månedlige økonomiske indikatoren for eurolandene falt noe i desember, men mindre enn ventet.

Kanskje en tilfeldighet - men optimismen sank mest i de vestvendte landene som tradisjonelt handler mest over Atlanteren - Storbritannia, Spania og Frankrike. Mens den falt minst i de øst-og sørvendte landene - Tyskland, Polen og Italia.

Men symbolsk sett er det typisk for europeisk økonomi akkurat nå. Siden siste amerikanske nedtur har EUs handelsstrømmer flyttet seg øst- og sørover. Handelsblokken har vokst fra med over 100 millioner konsumenter og produsenter i Øst- og Sør-Europa. Når det økonomiske lokomotivet USA går tregere, kan er det fortsatt glød i øst. Hos EUs nye store handelspartnere, Kina, Russland, India, Midtøsten - og Norge.

Åpning mot øst. EU-utvidelsen mot øst og sør i 2004 og 2007 virket den gangen som et vågalt prosjekt. Kunne man virkelig integrere 10 gamle planøkonomier og to søvnige øystater i Middelhavet med moderne markedsøkonomier som Storbritannia, Spania eller Sverige?

Erfaringene har vært blandet, men stort sett vellykket. Polen har vært et politisk urosenter, men økonomisk er det et viktig marked ingen store europeiske konsern kommer utenom.

De baltiske statene Estland, Latvia og Litauen er blitt Europas tigerøkonomier og tar pusten fra de fleste med nær tosifrede vekstrater. For flere europeiske bedrifter har Baltikum også blitt inngangsportalen til Russland.

De to øystatene Kypros og Malta har fra nyttår tatt i bruk euroen. I løpet av noen år følger trolig mellomeuropeerne i Tsjekkia, Slovakia og Ungarn etter. Selv om de sliter mer høy ledighet, stor gjeld eller truende inflasjon.

Men det er Slovenia som stjernen i øst-EU. Landet har som første nye EU-medlem tatt igjen gamle medlemsstater som Portugal og Hellas i økonomisk levestandard. Slovenias formannskap er det første i EU for et land fra den tidligere Østblokken. Det kan bli viktig for å trekke de andre landene i det tidligere Jugoslavia inn i EU.

Balkan byr på nye muligheter for næringslivet i EU. Norske Statkraft leter for tiden etter vannkraftprosjekter i et av de få uutnyttede områdene i Europa. Tyske, nederlandske og østerrikske logistikkselskap ser på ferdselsåren Donau som en mulighet til å forlenge Europas indre vannveier fra Nordsjøen og Østersjøen til Svartehavet, Middelhavet og Russlands elver. EU åpnes mot øst og sør.

Olje i euro lukter ikke

USA er fortsatt EUs ubestridt største handelspartner. De to handelsblokkene står for nesten to tredeler av verdensøkonomien og dominerer verdenshandelen. Men de siste fem-ti årene er det blitt et mer likeverdig forhold. På 90-tallet svingte europeiske valutakurser og eksportsjanser som et haleheng til USA.

I dag er euroen et stabilt alternativ til dollaren. Den europeiske valutaen utgjør en fjerdedel av verdens valutareserver og øker jevnt og trutt i takt med dollarens svekkelse. Selv om dollar fortsatt er den dominerende verdensvalutaen, spesielt innen råvarer.

To tredeler av verdens valutareserver er fortsatt i dollar, men den synkende dollarkursen gjør den stadig mindre populær. Sentralbanker i store eksportnasjoner som Kina og Japan flytter mer av valutareservene over i euro. Det er et spørsmål om tid før Europas energileverandører Russland, Algerie eller Norge heller vil ha sin betaling i euro.

Fortsatt regnes USA av de fleste økonomer som rikere, mer innovativt og fleksibelt enn Europa. Men EUs indre marked er større (500 millioner mot USAs 300 millioner). De fattige delene av EU blir også stadig rikere. Landene i Øst-Europa har hatt lønnsøkninger på 10-30 prosent i 2007.

Den økte velstanden merkes for eksempel i bilmarkedet. Økt etterspørsel etter biler i EUs østlige medlemsland vil gjøre at EU trolig går forbi USA som verdens største bilmarked i 2007, skriver magasinet «Automotive Review Europe».

Rike russere og flygende nordmenn

Europa bedrifter er også blitt større og handler mer globalt. En undersøkelse fra rådgivningsselskapet Ernst & Young i januar viser at amerikanske børsnoterte selskap i 2007 mistet sin betydning målt i børsverdi. På en liste over de 100 mest verdifulle selskapene i verden er nå 46 europeiske og bare 32 amerikanske

Åpningen av EUs indre marked har også hjulpet tidligere nasjonale storheter til å bli europeiske, globale aktører. Det internasjonale matmarkedet er et godt eksempel. Matvarekjeden Wal-Mart er fortsatt verdens største målt i omsetning, men har bare 22 prosent av sin virksomhet utenfor USA. De tre store europeiske kjedene Carrefour, Metro og Ahold har over 50 prosent av sin omsetning ute.

Europa er også stadig mer attraktivt for boom-landene i Asia. EUs handel med Kina vokste med 150 prosent mellom 2000 og 2006 og kineserne har gått fra være fjerde største til nest største handelspartner etter USA. India har økt med 80 prosent og de oljerike landene rundt Persiabukta og Det kaspiske hav handler og investerer stadig mer i Europa.

EUs handel med energileverandører som Russland, Algerie og Norge har til nå vært mer ensidig. Norge alene hadde et overskudd i handelen med EU på 40 milliarder euro (320 milliarder kroner) i 2006, ifølge Eurostat.

Men det er ikke bare norske oljerikinger som fyker rundt på shopping i EU og bruker av olje og gassoverskuddet. Det samme gjør russere, arabere og i økende grad kinesere og indere.

Du møter dem i alle europeiske storbyer. Forbrukere shopper klær og smykker. Investorer kjøper fly, tog og fabrikker. Noen finner sine juveler ved å investere i europeiske bedrifter. For EU betyr det at den ensidige økonomiske avhengigheten av hva som skjer i USA er over.