Brustad fikk råd fra topper i næringslivet
Det er umulig for et medlem av StatoilHydros styre å gjøre en god jobb uten å ha bakgrunn fra oljevirksomhet, fastslo John Fredriksens høyre hånd, Tor Olav Trøim, da han tirsdag ga regjeringen innspill til hvordan staten som eier bør tenke og operere.
Elitene fra norsk næringsliv, forvaltning og politikk møtte opp i hundretall på regjeringens eierskapskonferanse i Oslo tirsdag for å høre Trøim og andre næringslivstopper tenke høyt eierskap.
Nærings- og handelsminister Sylvia Brustad (Ap) inviterte til konferansen, som er årlig, og denne gang ble arrangert under tittelen « Tid for et mer operativt eierskap?»
Statsråden ønsker å forsterke dialogen med næringslivet i disse krisetider, og oppfordret ledere til å gi innspil og tips om hvordan vi samlet skal komme oss best mulig, og helst styrket, gjennom finanskrisen.
Trøim mente det neppe som en unnskyldning da han fikk ordet og gjorde oppmerksom på at hans sjef, John Fredriksen, ikke har samlet politisk korrekte folk rundt seg. Deretter slo han sterkt til orde for at styrene, også i store selskaper, ikke bør ha for mange medlemmer.
Må utfordre ledelsen
- Styrer med få medlemmer er de beste styrene. De må kjenne selskapets virksomhet, og være kompetent nok til å kunne stille spørsmål til ledelsen og utfordre den. Det er umulig å gjøre en god styrejobb i StatoilHydro uten bakgrunn fra olje. Styremedlemmer som ikke har slik bakgrunn, kan være livsfarlig, for selskapet sa Trøim, som selv er styremedlem blant annet i Frontline.
Trøim mener styrene ikke bør ha mer enn fire til seks medlemmer, og de må være kompetent nok til å sette selskapets administrative ledelse under faglig press. Kjønnskvotering og annen kvotering til styrene, frarådet han sterkt.
Dessuten må styrene sørge for styringskriterier som gjør at man ofte, gjerne på månedsbasis, kan følge med i virksomheten og foreta nødvendige endringer i kursen, poengterte han.
Beskrev endringen
For de inviterte forretnings-, nærings- og finanskjendiser, blant dem Christen Sveaas, Sundal Collier, Fred Olsen, Celina Midelfart og Jens P. Heyerdahl, beskrev Brustad endringen i synet på statlig eierskap hun mener å ha registrer siden hun overtok Nærings- og handelsdepartementet i fjor sommer.
- Den gang lød kravet høylytt at staten burde selge seg ned. I dag ser langt flere det som ganske viktig at staten eier en del, bemerket statsråden før hun åpnet konferansen.
De mest konkrete rådene hun fikk kom fra to foredragsholdere med beslektet erfaringsbakgrunn.: Elisabeth Grieg, styreleder i Grieg Shipping Group og Frontlines styremedlem Tor Olav Trøim.
Trøim gjorde det klart at han ikke synes om det passive viset staten forvalter oljefondet på.
- Staten må utøve eierrollen aktivt. Eiere skaper større verdier enn passive forvaltere, poengterte han og viste overheads som belyste det såkalte Japan-syndromet - et skrekkeksempel på «eierløs» kapital:
Når aktivt eierskap opphører
Japan har, ifølge Trøim, vist oss hva som vil gå galt når aktivt eierskap opphører og det ikke lenger stilles krav til avkastning på investert kapital, og dårlig selskapsledelse beskyttes mot aksjonærer og eiere: Da opphører kapitalismen.
Elisabeth Grieg beklaget de 14 milliarder som regjeringen har besluttet å inndra fra redernæringen, og leverte vel deretter også et nålestikk mot regjeringens skattepolitikk og rammebetingelser da hun beskrev eieroverdragelse av familiebedrifter som en videreføring av langsiktig virksomhet, mens regjeringen ser på det som arv. Rederiet Elisabeth Grieg er styreleder i, har tradisjoner tilbake til 1884 og står nå foran femte generasjonsskifte.
(©NTB)
