Bedriftsutvikler EU
Symbolikken var stor da Frankrikes president, Jacques Chirac, denne uken erklærte at han ikke ville stille til valg i det kommende franske presidentvalget. Få dager tidligere hadde Chirac deltatt på sitt siste forhandlingsmøte med de andre regjeringssjefene i EUs ministerråd. Men det var ganske stille om den gamle galliske værhanen denne gangen.
For Chiracs generasjon var bønder viktige - som velgere og bedrifter. Men det var en politikk som etter hvert slukte for mye av EUs tid og penger. EU kunne ikke nøye seg med å være en landbruksorganisasjon med statlig styring. EU-landene tapte i den globale tjenestekonkurransen med USA og ble utfordret av industrien i vekstøkonomier som Kina og India.
Det nye EU ville ha mindre byråkrati, mer vekst og flere arbeidsplasser i tjenestenæringen. Europa skulle i løpet av ti år bli verdens mest konkurransedyktige økonomi.
Forsøket på å skape en EUs grunnlov i 2005 var den franske presidentens siste store prosjekt. Men befolkningen i hans eget hjemland sa nei i en folkeavstemning. Det franske nei skapte krise i EU.
Ydmyke.
EUs svar på borgernes mistillit var å bli mer ydmyke.
I 2006 kom den første reverseringen av EUs byråkrati. Den første av EUs 80.000 paragrafer som ble fjernet som overflødig, handlet om størrelsen på forpakninger. Senere har det kommet lettelser i byråkrati og regler.
EU-kommisjonen, som er EUs «regjering» på vegne av medlemslandene, mener EU-økonomien kan få et løft på 1,5 prosent vekst og frigjøre investeringer på 150 milliarder euro (1200 milliarder kroner) om EU-landene klarer målsettingen om nedbygging av byråkrati. De 25 prosentene med mindre byråkrati skal måles i mer effektivitet for bedriftene - ikke i reduksjon i arbeidsplasser.
Flere jobber.
Det er ambisiøst, men i alle fall er det en god tid å gjøre det nå. Den økonomiske veksten i EU hadde i 2006 en økning på tre prosent. Etter år med laber stemning i arbeidsmarkedet ser det ut til at oppsvinget har festet seg og det ble i fjor skapt tre millioner nye arbeidsplasser.
Den europeiske næringslivsorganisasjonen BUSINESSEUROPE venter en økonomisk vekst på henholdsvis 2,6 og 2,4 prosent i 2007 og 2008, og håper på å skape over åtte millioner arbeidsplasser de neste to årene. EUs arbeidsløshet kan dermed synke ned mot syv prosent.
Det meste vil komme i de små og mellomstore bedriftene som utgjør 95 prosent av EUs næringsliv. Disse bedriftene ser også ut til ta utfordringen. Ifølge en undersøkelse gjort for EU-kommisjonen planlegger nesten 50 prosent av små og mellomstore selskap å utvide sine aktiviteter til et annet EU-land de neste tre årene. Det har trolig sammenheng med EUs nye tjenestedirektiv som ble vedtatt i parlamentet i fjor høst, og som vil bli gradvis innført i medlemslandene frem mot 2010.
Tjenestedirektivet skal løse opp EUs siste frihet - fri flyt av tjenester. Det er viktig, fordi tjenestemarkeder utgjør nærmere 70 prosent av den europeiske økonomien. Til tross for at tjenester har hatt mange flere begrensninger enn de andre frihetene - handel med varer, kapital eller arbeidskraft, er det tjenesteyting i små og mellomstore bedrifter som skaper flest arbeidsplasser.
Verst er byråkratiet og konkurransemangelen i de store skjermede nasjonale markedene i Tyskland, Frankrike og Italia, som med en jungel av kompliserte reguleringer effektivt har hindret effektiv import av utenlandske tjenester. Men nå er noe på gang.
EUs nye generasjon av ledere har endret stil. I Frankrike har alle de tre ledende kandidatene i presidentvalget sagt at de vil ha økonomiske reformer og mer åpenhet. I Tyskland har kansler Angela Merkel omsider fått sving på reformkosten etter et tiår med debatt. Og i Italia er reformisten Romano Prodi ved roret - med erfaring nettopp fra sin tid som EU-kommisjonens forrige president.
Trøbbel i øst.
I alle store EU-land, med unntak av Polen, regjerer nå internasjonalt orienterte politikere. Men nettopp de nye medlemslandene i Øst-Europa kan bli et problem de neste årene. I Polen styrer en gammeldags nasjonalistisk regjering, mens hundretusener av unge arbeidstagere forlater landet. I Ungarn er det store økonomiske problemer på grunn av manglende reformer, i Slovakia er reformene satt i revers og i Tsjekkia hersker politisk lammelse på grunn av gamle politiske rivaliseringer. Høyre- og venstrepopulisme i EUs nye fattige medlemsland kan bli den største bøygen i avbyråkratiseringen.
Flere av dem bruker Chiracs gamle europeiske måte å drive politikk på; å sette landet opp mot EU-byråkratiet i Brussel, samle befolkningen bak deg og vinne stemmer. Men EU burde ikke ha tid til sånt lenger. En undersøkelse fra næringslivsorganisasjonen Eurochambres viser at EUs økonomi fortsatt ligger 20 år etter USA i inntektsnivå og 30 år etter i investeringer i forskning. EUs produktivitetsnivå er fortsatt på nivå med det USA hadde i 1989. Mye skyldes selvfølgelig det lave utviklingsnivået i de 12 nye medlemslandene som er blitt medlemmer siden 2004. Det er de som vil bli mest skadelidende hvis de tar opp den politiske nasjonalistiske linjen til Jacques Chirac.
