Plikter i arbeidsgiverperioden opphører ved permittering

… Ifølge vår personalhåndbok betaler vi ut full lønn til den ansatte og får refusjon fra NAV ved sykdom. Jeg lurer da på følgende i den forbindelsen: Stemmer dette som NAV sa, at vi skal fortsette å betale ut lønn og kreve refusjon for sykepenger i permitteringsperioden?

Svar: Utgangspunktet er at arbeidsgiver har plikt til å betale sykepenger de første 16 kalenderdager av de ansattes sykefravær, jf. ftrl § 8-19 1. ledd. Dette endrer seg ved permitteringer.

Dersom arbeidstaker blir sykmeldt før permitteringen starter, slik som i deres tilfelle, vil retten til sykepenger fra arbeidsgiver opphøre fra den dagen permitteringen starter. NAV vil deretter overta utbetalingen av sykepenger i henhold til ftrl § 8-17 første ledd bokstav b jf. § 8-18. Dette betyr altså at deres plikter i arbeidsgiverperioden for sykepenger opphører fra permitterings-tidspunktet selv om arbeidsgiverperioden for sykepenger ikke er utløpt den dagen permitteringen starter. Arbeidsgiverperioden vil inntre først da permitteringsperioden er over. Dersom permitteringsperioden varer utover 14 dager vil arbeidsgiverperioden likevel ikke inntre før etter at vedkommende igjen har vært i arbeid i 4 uker. Dette fordi permittering utover 14 dager regnes som opphør av arbeidsforholdet iht ftrl § 8-18, tredje ledd.

NAVs sykepengeansvar er imidlertid begrenset oppad til 6 ganger grunnbeløpet (totalt kr.492 732,-), dvs. at sykemeldt permittert med lønn utover 6G ikke har krav på full lønnskompensasjon fra NAV. Når dere har forpliktet dere til å yte full lønnskompensasjon til sykemeldt arbeidstaker, vil dette fortsatt gjelde også ved permitteringer, men dette kan først avklares etter en fortolkning av aktuell avtale.

I motsetning til dette vil arbeidstaker som blir sykmeldt etter at permitteringen starter kun ha rett til sykepenger som arbeidsløse i henhold til ftrl. § 8-49 og § 8-47, som er en langt lavere ytelse.

Det er også viktig å huske på at dersom arbeidstaker er sykmeldt i hele permitteringsperioden, vil det heller ikke inntre noen lønnsplikt for arbeidsgiver etter permitteringslønnsloven. Dette skyldes at arbeidsgivers betalingsplikt etter denne loven stanser i perioder hvor arbeidstaker likevel ville hatt tjenestefri eller fravær, jf. lovens § 3 (1). Men skulle arbeidstaker bli friskmeldt i permitteringsperioden, vil imidlertid arbeidsgivers betalingsplikt etter permitteringslønnsloven inntre. Arbeidstaker er f.eks. sykmeldt hele første uken i permitteringsperioden som er totalt på fire uker. Når arbeidstaker blir friskmeldt, vil arbeidsgivers betalingsplikt etter permitteringslønnsloven inntre. Arbeids- givers lønnsplikt vil da være 10 dager ved hel permittering.

SBDL v/Iuliana Pedersen