Økende arbeidsledighet

Torbjørn Røe Isaksen mener den økende arbeidsledigheten kommer til å bli en av de viktigste valgkampsakene.

– Påstanden fra Ap om høy sysselsetting i Norge har bidratt til å skjule den reelle situasjonen, sier han til Dagens Næringsliv. Også Dag Aarnes, avdelingsdirektør for samfunnsøkonomi i NHO, mener situasjonen er underkommunisert i offentlige dokumenter. Han mener det snakkes for mye om veksten i sysselsetting de siste fem, seks årene og for lite om den tendensen vi har sett det siste året.

Er det noe det ikke er enkelt å skjule, så er det tall på hvor stor arbeidsledigheten er. Det rapporteres jevnt og trutt. Ledigheten har økt det siste året og den er nå på 3,7 prosent. Det betyr at omtrent 100 000 er uten arbeid. Finansdepartementet har i sin siste prognose forutsatt at arbeidsledigheten vi gjennomsnitt i år vil ligge på 3,4 prosent og at den vil stige til 3,5 prosent neste år. Det ser ut til at de har vært vel optimistiske, men det er vitterlig ikke snakk om en utvikling som ikke fanges opp.

– Å passe på lav ledighet og høy yrkesdeltagelse er vår viktigste sak, sier finansminister Sigbjørn Johnsen. Det samme har Jens Stoltenberg sagt en rekke ganger. De har nok ingen ting i mot at arbeid og arbeidsledighet blir et tema i valgkampen. Ap tror ikke bare at det er Norgesmester på dette området. De ser på seg selv som verdensmestre – med en viss rett. Det er ikke mange land i verden som har så lav arbeidsledighet som Norge.

Et forhold som ikke fanges opp i denne statistikken, er antallet uføre. Norge har for eksempel mange unge som er uføre. I andre land er nok flere av disse med blant de arbeidsløse. I Norge har vi også mange ulike tiltakstilbud. Så det kan godt være det reelle ledighetstallet ligger noe høyere om vi sammenlikner med andre land.

Dette er regjeringen klar over. De har også sett faresignalene. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett fikk vi en justering av den økonomiske politikken. Regjeringen er bekymret over todeling av norsk næringsliv. Det går så det griner i den delen som lever av olje og gass, mens aktiviteten bygges ned i industrien for øvrig. Norge importerer store mengder arbeidskraft. Likevel er det ikke nok. Bedrifter klare over at de ikke får de kompetansen de trenger. Det går for mange rundt med en kompetanse næringslivet ikke kan gjøre seg nytte av.

Skal man få flere i arbeide, må en stimulere næringslivet til å ansette flere. Dette mener Høyre er en spesialøvelse de behersker. Det er derfor Isaksen gjerne vil ha denne saken fram i valgkampen. Men spørsmålet er hvordan man stimulerer næringslivet beste. Det viktigste en kan foreta seg er ikke å fjerne formueskatten. Den fører ikke nødvendigvis til at flere investerer i norske bedrifter. Det gir for eksempel større effekt å redusere arbeidsgiveravgiften for bedrifter som ansatte unge under 30 år. Det vil de satse på i Sverige.

Det er viktig å begrense vekstambisjonene til olje- og gassindustrien fordi de bidrar til et alt for høyt lønnsnivå. Så her kan ikke Høyre lene seg tilbake og la markedet gjøre jobben.

En må også i større grad stimulere unge til å ta en utdanning der det er gode sjanser for at de unge får jobb etterpå. Vi må utdanne flere med den kompetansen næringslivet trenger om vi skal kunne holde ledighetene lav og styrke konkurranseevnen i norsk næringsliv.