Norske som terrormål

Publisert: 18. januar 2013 kl 10.08
Oppdatert: 18. januar 2013 kl 10.06

Nord-Afrika seiler opp som verdens nye terror-reir. Statoil er til stede i et av verdens farligste land. I skrivende stund tyder alt på at åtte Statoil-ansatte mistet livet da sikkerhetsstyrker nedkjempet terroristene.

Statoil har vært klar over at det er risiko forbundet med å operere i Algerie. Det var BP som for 20 år siden inviterte Statoil med på å hente opp olje og gass i Algerie. De mente dette ville være positivt blant annet ut fra en sikkerhetsvurdering. Det har gått bra i 20 år.

Statoils oljeanlegg har et tilfredsstillende sikkerhetsopplegg ut fra den risikovurderingen som forelå. Men den tok ikke høyde for det som skjedde denne uken. Da en «liten hær» kom tungt væpnet for å overta produksjonsanlegg ute i ørkenen, hadde sikkerhetsvaktene ingen mulighet for å hindre at det skjedde. Statoil har nå trukket sine folk ut fra de andre anleggene i Algerie. De kan ikke dra tilbake før situasjonen er under kontroll. Hvor lenge engasjementet i Algerie vil stå stille, er det ingen som vet.

Økt sikkerhet

Statoil vil ganske sikkert gjøre tiltak for å øke sikkerheten. Men et oljeanlegg kan ikke bygges om til en militærforlegning. Hvor sterkt militært nærvær en kan legge opp til, handler også om hva myndighetene vil tillate. Å øke det militære nærværet ved oljeinstallasjonene, vil bli dyrt. Det er nok det minste problemet.

Uansett hva man foretar seg, vil det være risiko for å bli angret av terrorister i Algerie. Landet preges av vold, og mye tyder på at forholdene blir verre. Er Statoil rede til å betale den prisen? Vil Statoil få ansatte til å ta risikoen? Er situasjonen i Algerie så ustabil at Statoil må belage seg på vente lenge med å starte opp produksjonen igjen?

Debatten kan ta fatt etter at situasjonen er avklart.

Statoil ble ikke angrepet fordi de er et norsk selskap. Det er Vesten de islamske terroristene vil ramme. Derfor er det ikke mye Statoil og norske myndigheter kan foreta seg. Aksjonen torsdag viser også er prisgitt myndighetene i Algerie som tenker annerledes enn norske myndigheter.

Det er for tidlig å kritisere myndighetene for aksjonen for å sette gislene fri. Statsminister Jens Stoltenberg og utenriksminister Espen Barth Eide har klokelig vist tilbakeholdenhet med å fremme kritikk. Algerie er mest opptatt av sin egen sikkerhet. De vil gjøre det tindrende klart for terrorister at det ikke nytter å utfordre myndighetene ved å ta gisler. Da skal terroristene vite at det ikke går lang tid før de må gi tapt.

For Norge handler det om å redde gislenes liv. I et slikt perspektiv synes det som om det var det alt for tidlig å gå til aksjon. Dersom det er riktig at terroristene forsøkte å rømme med gislene, kan det være at en slik aksjon var det eneste riktige.

Det er ikke mulig å flytte sikkerhetstenkningen i fredelige Norge til terrortruede Algerie der volden florere. Det er myndigheten i Algerie som har ansvaret. De vil høre det vi har å si, men det vil handle ut fra hva som tjener deres interesser. Det er en del av risikobildet.