Norman på kryssende kurs II

Den nye arbeids- og administrasjonsministeren, Victor D. Norman, får sjansen til å vise sin integritet når han møter LO-leder Gerd Liv Valla. Norman mener nemlig at solidaritetsalternativet er avleggs og at det uvilkårlig vil bli større lønnsforskjeller. Han har også fastslått at folk bør få lengre arbeidsdager. Allerede 9. mai 1993 sa han til Aftenposten at vi bør gjøre noe med nordmenns korte arbeidsdag.

Vi skulle også gjerne vært flue på veggen når økonomiprofessoren bruker sin kunnskap på finansminister Per-Kristian Foss. Foss vil slanke boligskatten. Norman mener at skatten bør bli høyere fordi det ikke er mulig for oss å ta med boligene til utlandet for å unngå skatt. Dette har han i hvert fall ment i ni år. Hans forslag om høyere boligskatt er en oppfølging fra 1992 (DN 24.2.1992), da han foreslo økt eiendomsskatt.

Mange virksomheter i distriktene må regne med tøffe tider hvis politikeren Norman gjør det økonomiprofessoren Norman mener er riktig. Da skal den spesifikke næringsstøtten til landbruket og andre næringer avvikles. Støtten skal gjøres generell (Aftenp. 9.5.93). Medlemmer av samarbeidsregjeringen varslet salg av statlige bedrifter allerede før de hadde tiltrådt. Da skal de vite at de i sin midte har en høyremann som faktisk mener at staten bør eie enda mer. Norman har latterliggjort dem som mener noe annet. 29. mai 1998 sa han til DN at en diskusjon om statsandelens størrelse er like lite givende som en debatt om regnværet i Bergen. Noe av det regjeringen er mest opptatt av, er altså bare tøv ifølge regjeringens effektiviseringsminister. Nylig ga Norman ut «Rikdommens problem» der han gikk inn for å bruke flere oljemilliarder i Norge. Pengene skal gå til industrien. Han vil også gjøre staten tyngre på børsen.