Vital olding viser vei

Nyheter om nedlegging, utflagging og tapte kontrakter står for tiden i kø. Da er det oppmuntrende å følge utviklingen på Sandnes Uldvarefabrik. Bedriften på Nord-Jæren går foran og viser at det fremdeles er liv laga for tradisjonell industridrift.

- Årets to første måneder har vært knallbra. Vi er allerede syv millioner i pluss, noe som er veldig mye høyere enn i fjor, sier administrerende direktør og medeier i Ullvaren, Harald Mjølne.

LOKALPATRIOTER

For fire og et halvt år siden så det langt mørkere ut. Eierne Sagatex slet økonomisk og ville kvitte seg med garnfabrikken. Ullvaren kom for salg, og etter halvannet år meldte holdingsselskapet Sandnes Ullinvest sin interesse. Selskapet kjøpte fabrikken for 19,5 millioner kroner. Bak Sandnes Ullinvest stod administrerende direktør Harald Mjølne, tidligere Sagatex-direktør og Sveio-mann Svein Milford, samt arbeidsleder ved det tidligere kamgarnspinneriet, Mette Oaland.

- Jeg og Oaland sitter med kontrollen gjennom 52 prosent av aksjene. Det er vi komfortable med, sier Mjølne og mener lokale patrioter er bedre eiere enn kravstore konsern med fokus andre steder.

Investeringen betalte seg raskt. Den 114 år gamle bedriften omsatte i fjor for 120 millioner kroner. Resultat før skatt er det beste på mer enn ti år, med 10,4 millioner kroner.

BONUSFEST FOR ANSATTE

- Egentlig er resultatet på 9,4 millioner kroner, vi utbetalte nemlig én million kroner i bonus til de ansatte, forteller Mjølne.

Bonusen ble fordelt ut på hvor mange timer den enkelte ansatte jobbet. Ingen med mer enn 10 prosent sykefravær får bonus, noe som fikk en hyggelig innvirkning: Fraværet ble nærmest halvert fra 11 til 6 prosent. I snitt fikk de 110 ansatte 10.000 kroner hver i bonus for jobben de gjorde i fjor. Og den kommer godt med, for tekstilarbeidernes begynnerlønn er på 200.000 kroner.

- Forslaget om bonus kom fra de ansatte, og det ble vi med på. Vi tenker at hvis driften går godt, skal alle være med og dele suksessen, sier Mjølne.

Selv om kostnadene på personell i Norge er høy, så mener Mjølne at kvaliteten er så god at norske bedrifter kan greie seg med langt færre folk enn det utenlandske bedrifter må ha. Hos Sandnes Uldvarefabrik er alle ledd trimmet, og investeringer de siste par årene beløper seg til 15 millioner kroner. Ytterligere 10 millioner kroner legges nå i nytt, robotstyrt fargeri.

SVAKERE KRONE

Garnfabrikken sender 40 prosent av 1100 tonn garn til utlandet, hovedsakelig til Norden. 500 tonn går til håndstrikkemarkedet, resten til trikotasje, møbelstoff og golvtepper. Også satsingen på eget design og strikkeoppskrifter er en vesentlig del. For tiden nyter bedriften godt av fallende kronekurs og lavere rente. Fremtiden på kort sikt ser strålende ut. Likevel hviler de ikke på laurbærene. Markedet endrer seg raskt.

- Det er en usikker bransje. Vi må hele tiden være observante på hva som skjer innen- og utenlands. Akkurat nå selger vi godt med håndsstrikk, den trenden kan snu. Og så har vi en stor kunde som tar nesten en tredel av teppegarnet vårt, tenk om de velger en annen leverandør? spør Mjølne retorisk.

Han er enig i at industriens rammebetingelser kunne vært bedre, men dveler ikke ved det.

- Hvor ligger det største potensialet for vekst?

- Vi har muligheter i utlandet. Det hjelper betraktelig at kronekursen er fallende, mener Mjølne.