VIF keiseren

Løvet visner, året er 1996. Høststemningen i klubblokalene på brakka på Valle Hovin er dårlig. Laget har rykket ned i første divisjon og økonomien er på bånn. Regningene bunker seg opp.

- Klubben måtte ha penger. Vi forhandlet med flere investorer, da Øystein seilte inn på banen. Plutselig satt han med aksjene, vi fikk de pengene vi trengte. Vi var fornøyd.

Sier Siri Wormdahl, administrerende direktør for det da nydannede Vålerenga ASA og daglig leder av klubben. Den første som skulle få bryne seg på mannen få hadde hørt om, men som nå hadde kjøpt seg sin egen fotballklubb, eller lekegrind, som onde tunger også sier.

Øystein Stray Spetalen - stilleste gutt på sovesal 1. Av lærere fra hans skoletid i hjembyen Sandefjord beskrevet som en anonym gutt de knapt husker. Særdeles skoleflink, særlig i matematikk. En gutt det aldri var noe bry med på skolen. Som atter andre beskriver som han som fikk 6 i matte, 2 i gym og 0 i venner.

UTEN SIDESTYKKE

Like fullt, året 1996 er på Spetalens side. Han seiler inn på den norske kjendisarenaen, med penger så det rekker etter flere års intens oppsparing gjennom sin megler og aksjevirksomhet. Ferdig med å spare og pugge i stedet for å gå på fest, som han har uttalt til pressen ved flere anledninger. Nå skal det investeres så det merkes. Han tar definitivt skrittet vekk fra sitt anonyme sandefjordsliv.

Og moro må det ha vært å ta innersvingen på en superinvestor som Atle Brynestad, som i stedet for å få Vålerenga måtte nøye seg med Lyn. Og innersvingen på Orkla Securities Mads Syversen og den grupperingen han sto bak, og som også plutselig var interessert i Vålerenga. Klubben tilhørte nå Spetalen og kompanjong Ola Mæle, pluss noen mindre investorer, deriblant Storebrand og Viken Energi. Drømmen var å ta Vålerenga på børs.

- Øystein hadde et glødende engasjement, kom ofte innom brakka. Men han unnlot altfor ofte å snakke med andre beslutningstakere i klubben. Han kjørte sololøp fra dag en, sier Wormdahl, som raskt opplevde at gleden ved pengene var borte.

Hun skulle bli det første offeret i et maktspill uten sidestykke i noen norsk fotballklubb, der investorenes penger ble mer og mer avgjørende. Og der hverdagen til klubben ble preget av investorenes oppførsel.

SLEIPEST AV ALLE

- Mine problemer kom med Øystein Stray Spetalen. Øystein manglet møtekultur. På styremøtene satt han konsekvent med proppen i øret og snakket i mobiltelefon. Hvis noen ba ham om å slå av mobilen, så han på dem som om de skulle være helt dumme. Det var mange avbrudd, der alt mulig annet enn Vålerenga ble diskutert. Ikke minst aksjekjøp og salg.

- Han var en uforutsigbar styrekollega, hadde en arbeidsform som gjorde samarbeidet mellom ASA-styret og klubben svært vanskelig. Det gjaldt alt fra hans rolleforståelse i håndteringen av personalsaker, til spillerkjøp og idrettslige spørsmål. Dessuten kunne hans måte å opptre på være nokså ubehøvlet, sier styremedlem gjennom en årrekke, Ole Jacob Frich. Svoger til Wormdahl og nær venn av et annet engasjert styremedlem Petter Nome, som heller ikke har hatt mye godt å si om Spetalens framferd i Vålerenga.

- Den sleipeste fyren jeg har vært borti. Han sprer løgner og dolker folk i ryggen etter behov, sier Nome.

- Sitter han i møte med en han ikke liker, begynner han å snakke i mobilen eller sende tekstmeldinger. Eller rett og slett bare går ut.

Et spill som etter Nomes mening har fortsatt hele tiden.

- Det er fortærende at det er så mange øyentjenere i Vålerenga. De hyler med de ulver som til enhver tid ser ut til å gå av med seieren.

MIDDAG MED CAREW

Men den nye interessen for Vålerenga hadde fått aksjekursen i været. Fra en kurs på 10 kroner aksjen, som Spetalen og hans folk betalte, til 60 kroner på det meste. Klubben hadde penger til spillerkjøp og de såkalt rette trenerne. Sommeren 1997 på Bisletts grønne matter ble god. Ikke minst etter at kjøpet av den unge og ukjente romerikespilleren John Carew skulle vise seg å bli svært lukrativt.

Jon Nordbrekken hadde vært en sentral mann i klubben i en årrekke, som styreformann og i en rekke andre verv. Inntil han ble presset ut av styrevervet i 99. En mann som parallelt med sin fotballinteresse, også hadde sans for forretningsideer. Han var gründer og etablerer av gjeldsinndrivingsselskapet Aktiv Kapital, men manglet penger både til klubb og forretning. Det hadde imidlertid Spetalen, som etter hvert spyttet penger inn i begge.

- Forskjellige krefter dro i forskjellige retninger, jeg skjønte til slutt at det ikke var mulig å forene disse, oppsummerer han.

Ifølge Nordbrekken ble det umulig å la alle styremedlemmer være aktivt involvert.

- Her nyttet det ikke å spørre alle om råd. Da vi fikk tak i John Carew, var det dagen før han skulle skrive kontrakt med Lillestrøm. Jeg inviterte Jon, moren og Lørenskog på middag og fikk muntlig aksept under middagen. Vi kunne ikke vente tre-fire uker på styremøte.

Spetalen var også med på Carews overgang. Han og Nordbrekken dannet sportslig utvalg sammen med hovedtreneren. Formelt var det klubbstyret i Vålerenga som skulle avgjøre om det skulle innstille på spillerkjøp til ASA-styret, som så eventuelt bevilget pengene. Nordbrekken sier det var dette som trettet ham ut.

INVESTORVENNLIG

- Det ble for mange personer å forholde seg til. Det går ikke an å involvere for mange, kontraktene skal være hemmelige, det er allerede mange impliserte med spillere, selgende klubb og agenter. Hadde det kommet ut at vi forhandlet med Drillo senere, hadde han antakelig ikke kommet. Man kan like det eller ikke, noen ganger må det gå litt fort i svingene, sier han. Andre som forklarer Nordbrekkens avgang senere, hevder han var for investorvennlig.

Et par år senere måtte trener Tom Nordlie, se at to svenske landslagsspillere glipper for Vålerenga på grunn av en lammende kontrovers mellom klubbstyre og ASA-styre. Nordlie sier at investorene ikke alltid var enige seg imellom. Noen tok sine beslutninger ut fra sportslige vurderinger.

ALLEREDE AVSATT

Hovedtrener Vidar Davidsen hadde plutselig friske penger i ryggen da han i høsten -96 kjørte treninger på tunge gressmatter på Valle. Lite visste han da at han til de grader skulle bringe klubben stor suksess kommende sesong. Det skulle imidlertid ikke komme ham til gode. For det han heller ikke visste, var at hans hjelpetrener Lars Tjærnås, ifølge Davidsen, hadde en bestemmelse i sin kontrakt om at han skulle overta Davidsens jobb når Davidsens kontrakt gikk ut etter 97-sesongen. Dette fikk Davidsen vite i etterhånd. I ett år skulle Tjærnås vite at han skulle overta sjefens jobb uten at sjefen selv visste det.

Mannen som undertegnet kontrakten med Tjærnås var Jon Nordbrekken. Nordbrekken benekter overfor Økonomisk Rapport at Tjærnås hadde en slik bestemmelse i kontrakten sin. Tjærnås bekrefter at han fikk løftet om Davidsens jobb relativt tidlig i sin karriere under Davidsen, men at løftet var muntlig. Tjærnås trodde dette var åpent, og sier han ble overrasket da han senere forsto at det ikke var tilfellet. Selv sier Davidsen at det hadde vært uproblematisk for ham hvis han hadde fått vite det.

- Siden jeg ikke fikk vite noe, gikk jeg glipp av mange jobber. Jeg regnet jo med at jeg skulle bli i Vålerenga siden det gikk så bra, sier Davidsen. Han tilføyer at han har skværet opp med Jon Nordbrekken og Spetalen. - Begge har beklaget og sagt at det beste hadde vært at jeg hadde fortsatt, sier han.

Carew-overgangen var det eneste tilfellet fra Davidsens tid der det gikk litt fort i svingene med spilleroverganger. Og hvem klager på den overgangen? Davidsen sier at Spetalen ga svært klare meldinger om hva han mente.

- Det var greit. Jeg visste alltid hvilken agenda han hadde, så han var grei å forholde seg til, sier Davidsen.

STEINTØFFE SPETALEN

Den tidligere Vålerenga-treneren sier Spetalen satte steintøffe krav. På et møte der de tok for seg kommende sesong (97-sesongen), avbrøt Spetalen ustanselig, slo i bordet og kom med utbruddene «Vi må rykke opp, vi må rykke opp». Noen talte opp antall ganger han kom med disse avbrytelsene. Davidsen sier Spetalen ga svært klare meldinger, og det var greit. Uten pengene til investorene hadde klubben vært i tredje divisjon.

Likevel tyder mye på at vrakingen av Davidsen var en soleklar tabbe av Spetalen. Og en stor ulykke for klubben.

- Vidar Davidsen var en suksess og kunne fylt samme rolle i Vålerenga som Nils Arne Eggen i Rosenborg. Kraftsalven kommer fra spilleragent og tidligere viseformann og juridisk rådgiver for Vålerenga, Per A. Flod, best kjent som mannen som fikk John Carew til Valencia.

- Hvis Rosenborg hadde behandlet ham slik Spetalen behandler Vålerengas trenere, ville Rosenborg aldri ha hatt suksess. Da hadde de ikke kunnet bygge sten for sten. Vålerenga hadde hatt en helt annen sportslig suksess hvis Davidsen hadde fått fortsette. Knut Arild Løberg fikk heller ikke tid nok. Og Tom Nordlie gikk. Sier han.

SPEDALSK

John Carew klarte helt uforskyldt å lage vondt blod mellom Spetalen og Flod. Flod ble spedalsk i Spetalens øyne da han ville selge Carew til Rosenborg. Spetalen håpet på salg til Strasbourg for et høyere beløp gjennom spilleragenten Rune Hauge. Klubben fikk mer for Carew enn den hadde fått ved salg til Strasbourg. 40 millioner tjente Vålerenga på Lørenskoggutten. Spetalen har i ettertid ringt og sagt at løsningen Flod gikk inn for var den rette.

Spilleragenten sier han er veldig uenig i metodene til Spetalen og Ola Mæle.

- De er vant til å tenke i et aksjemarked hvor de kvitter seg med tapet med en gang, og investerer hele tiden. Gjør noen en feil i Vålerenga, blir de byttet ut omgående. Jeg tror Spetalen og hans nærmeste ville vært mer tjent med å forstå at fotball er noe de ikke har så veldig mye greie på. De burde trekke nytte av fagkunnskapen i Vålerenga fremfor å overstyre den. I realiteten er Spetalen sjefen for alt, mange av spillekjøpene har han prøvd å gjennomføre egenrådig.

MYGGEN-IMAGE

- Spetalen er mest interessert i hvilke spillere som kan gi pengemessig oppside. Det henger ikke alltid sammen med hva som er sportslig riktig for klubben. Myggen er et eksempel. Imagemessig passer han svært godt for Vålerenga og Spetalens tankegang, for han er et bra navn markedsmessig. Men det er ikke nødvendigvis den spilleren Vålerenga trenger. Problemets kjerne er at Spetalen trumfer gjennom spilleroverganger som fagmiljøet ikke kan forsvare ut fra fotballfaglige kunnskaper. Ikke alle skriver under på Spetalens makt til å påvirke spilleroverganger: - Jeg betraktet Spetalens væremåte som et guttaktig engasjement, sier Tom Nordlie.

PRESSES UT

Kronemessig og følelsesmessig har også alle avgjørelser som ble tatt kostet. Hoderullingen og gjennomtrekken gjelder ikke bare trenere og spillere. Den merkes ikke minst blant ansatte og ledere på brakka. Hele styrer har gått. På fem år har tre administrerende direktører blitt ansatt og forsvunnet. I dag står stillingen ubesatt og sistemann ut forbereder sak mot investorstyret.

Og altså, først ut i isødet skulle Siri Wormdahl. Eneste kvinne i et miljø totalt preget av menn som ville frem. Det var blitt 97-sesong, aksjekursene steg, og for henne hadde brakka blitt en arbeidsplass som etter hvert gjorde henne syk.

- Jeg ble presset til å si opp, men nektet å gi meg. Det var en forferdelig tid med regelrett utpressing. Det er første gang jeg klarer å snakke om dette, sier hun til Økonomisk Rapport.

- Konflikten startet da jeg ad omveier fikk høre at investorene, det vil si først og fremst Øystein, heller ville ha en mann i dress i 40-årene som sjef, og aktivt arbeidet for å få meg vekk.

Det gikk så langt som til at Wormdahl ba styret om enten å ta en rettssak eller ta et møte for å diskutere hennes situasjon.

MOBBET UT

- Jeg opplevde å bli mobbet ut. Jeg måtte gå på gangen under styremøter fordi styret diskuterte min stilling uten at jeg skulle vite om det. Jeg tok selv etter hvert initiativ til at vi skulle diskutere min rolle som daglig leder for klubben, som jeg skulle få fortsette som. Øystein var til stede på brakka, men han gadd ikke delta. Da jeg ba ham komme, satte han seg heller bort i et hjørne og leste fotballblader, sier hun.

Da Wormdahl trodde de var enige om hennes sorti, skar det seg for alvor.

- Jeg hadde sammen med advokaten min og ASAs styreformann og advokat blitt enig om en avtale som blant annet innebar et sluttvederlag på 700.000 kroner, og at vi skulle sende ut en felles pressemelding der det sto at jeg gikk av private årsaker. Vi hadde avtalt at avtalen skulle være konfidensiell og at vi ikke skulle gå til pressen for å unngå å sverte klubben mer. Men før jeg hadde fått faxet pressemeldingen til avisene, hadde jeg Dagens Næringsliv på tråden. Avisen hadde fått høre at jeg ikke lenger hadde styrets tillit og ba meg kommentere det. Jeg ble jo sjokkert. Under hånden fikk jeg vite at det var Øystein som hadde lekket saken til Dagens Næringsliv. Han gjorde altså akkurat det vi var blitt enige om å unngå.

Enden på det hele ble en rettssak Wormdahl vant. Hun fikk omsider sitt sluttvederlag på 700.000 kroner. For Vålerenga betydde det nærmere en million kroner i utgifter til henne og advokathjelp og en dårlig start for et aksjeselskap.

- Spetalen bestemte mye, men det kunne vel være riktige avgjørelser for klubben?

- Vidar Davidsen og jeg ble bedt om å gå etter en kjempesesong der klubben vant cup-finalen og rykket opp i Tippeligaen.

- Men nå rykker de jo opp igjen.

- Se på budsjettene til de andre førstedivisjonklubbene, de har en femdel av det Vålerenga har. Det går an å kjøpe seg et opprykk. Det har de gjort nå.

10 MILLIONER TIL FALLSKJERMER

Spilleagent Flod antar at alle sortiene har kostet Vålerenga bortimot ti millioner kroner. Den sist utkastede direktør, Even Haugen, krever etter det Økonomisk Rapport erfarer inntil to millioner for måten han ble skviset på.

Ole Jacob Frich er blant dem som har tilbrakt lengst tid sammen med Spetalen i styresammenheng i Vålerenga.

- I Spetalens tid har en rekke trenere og ledere blitt skviset ut. Hva har han hatt å gjøre med det ?

- Spetalen var en vesentlig bidragsyter til de personkonfliktene som oppsto. Det gjorde det vanskelig for oss å lese om interne styrediskusjoner i pressen.

Frich mener også Spetalen og hans stil gjorde det svært vanskelig å drive organisatorisk arbeid. - Han respekterte ikke grunnleggende regler for møtedisiplin, blandet seg inn akkurat når det falt ham inn. Det ble bare rot.

- Mener du han ødelegger for Vålerenga?

- Vel, det er et faktum at Vålerenga trenger penger, og det var bra for klubben at han kom inn med penger i en kritisk periode. Dessuten er han suveren til å inngå spillerkontrakter. Men han blander seg for mye inn, og det bekymrer.

ORKER IKKE INTERVJU

Mens Anders Krystad tok over Wormdahls jobb som daglig leder i klubben, skulle den relativt ukjente Telenor-mannen Geir Ugland Jacobsen forvalte investorenes ønsker videre. Krystad led skjebnen som mange med ham og forsvant ut med alvorlige hjerteproblemer. Til Økonomisk Rapport sier han at han ikke orker å la seg intervju om tiden i Vålerenga.

Det har imidlertid ikke Ugland Jacobsen problemer med. - Jeg kjente Spetalen på forhånd, tok jobben på konsulentoppdrag. Alt så lyst ut. Vi hadde rykket opp, sponsormidlene økte, investorene var aktive og administrasjonen ble styrket. Selv kom jeg rimelig godt overens med både ASA og klubben, er hans beskrivelse.

- Ditt forhold til hovedinvestor Spetalen ?

- Jeg så jo at når man spytter inn mange penger, må man få mye å si, både økonomisk og fotballfaglig. Det ble kanskje litt mye, men han var ærlig engasjert.

- Men de presset ikke klubben ?

- Vel, de hadde sterke meninger. Det kan være det gikk litt fort i svingene.

- Hva slags beslutninger tok Spetalen når du ser i ettertid?

- En klubb som har svidd av så mange penger, og fått til så lite, må jo ta selvkritikk. Det gjelder også Øystein Stray Spetalen. Men han var ikke alene om det. Mange hadde sterke meninger og vi praktiserte faktisk et slags demokrati. Man kan si at Vålerenga har hatt alle mulighetene, men brent alle straffene.

KLANEN VAR SEIG

Mens investorene var raske og svidde av penger, beskriver Ugland Jacobsen klanen som svært seig.

- Som en gammel fagforening å forholde seg til, ler han.

Med oppturen på tabellen, kom planene om en egen hall, der spillere så vel som administrasjon skulle få proffe forhold. Og i den planleggingen beskriver Ugland Jacobsen Spetalen som brilliant.

- Dette kan han.

- Hvorfor fortsatte du ikke? Det ryktes at du ble presset ut.

- Det var rett og slett nok. Jeg fikk ikke betalt for en full dags jobb, samtidig som Vålerenga tok all min tid.

- Et sluttvederlag?

- Nei.

KONG FREDRIKSEN

Det er sommer og Drillo-tid, Vålerenga er i Tippeligaen. Penga renner unna til spillerkjøp og annet presserende, det skulle gjerne vært enda mer penger.

Så skjer det, selve storebror er på banen. Spetalen har klart det igjen. Selveste skipsreder og milliardær John Fredriksen har fattet interesse for gamleklubben. Først med tre millioner, siden med atskillig mer. Peanøtter for Fredriksen, gull verdt for klubben. Til avisene sier Fredriksen at jeg har så mange penger at jeg vet ikke hvor jeg skal bruke dem.

På VIF-tribunen går øynene trill rundt når Fredriksen med kone ankommer første gang. - Jeg måtte fly og servere kaffe til paret under stor ståhei, minnes adm.direktør Wormdahl i ettertid. Det er som om kongen er på besøk.

Fredriksen har imidlertid annet å gjøre enn å trå ned styrerommet i Vålerenga ála Spetalen. I stedet sender han sin nestkommanderende, Tor Olav Trøim. Kjent som en slugger i shippingmiljø, skolekamerat av Spetalen.

Med økte tilførsler, økte også kravet om egen hall. Den hallen som omsider ble bygget, Valhall, ble tatt i bruk i februar i 2001, og kostet 135 millioner kroner. Ideen var Nordbrekkens. Han var inspirert av at Rosenborg bygget hall til 22-23 millioner kroner på tre måneder.

11 investotorer er med, og garantier er gitt for nødvendige lån. - Investeringene er gjort med hjertet, i hvert fall av Øystein, Fredriksen og meg, sier Nordbrekken .

HALL FOR NOEN

Hjerte eller ikke hjerte, det er et faktum at klubben ble så dyr at leieprisen ble deretter. Mange av klubbens yngre lag har nesten ikke råd til å leie der, administrasjonen vurderte om den kanskje måtte fortsette sitt trekkfulle liv på brakka, og alt fra dansegalla til bilutstillinger og konserter brukes hallen til nå.

Even Haugen ansattes som den tredje administrerende direktør for ASA-styret på tre år. Med lang fartstid fra fotballmiljøet på Romerike og mange år i bank hentes han inn av Nordbrekken og ansettes i januar 99. Det knaser i isen og Haugen er i gang.

- Det var et veldig bra miljø blant dem som jobbet på dagtid. Men vi ble styrt av noen som vedtok alt på kveldstid. Vålerenga hadde 620 aksjonærer - to bestemte alt. De styrte og de styrer alt.

For Haugen startet problemene da Spetalen og Trøim kvittet seg med trener Tom Nordlie og deretter Anders Krystad, uten at han selv var involvert. - Da jeg ble forelagt den nye organisasjonen og sa hva jeg mente om den, la jeg grunnlaget for min egen sorti. Mens jeg satt som sjef, fikk jeg høre at de jobbet med å finne en annen på min plass. De sa meg ikke opp, i stedet gjorde de sitt beste for å fryse meg ut.

BELSVIK BLE DRÅPEN

Det var kjøpet av Petter Belsvik som ble dråpen som fikk begeret til å flyte over for Haugen.

- Jeg ble gjort oppmerksom på kjøpet gjennom tekst-TV, uten at dette var forelagt sportslig leder eller administrerende direktør som er ansvarlig for regnskapet. Det kjøpet ble gjort av Spetalen og Trøim på egen hånd. Sportslig leder Kenneth Rosen visste ingenting, enda hans jobb var å innstille på spillerkjøp.

Haugen ble sykmeldt etter stort press gjennom lang tid. Fra sykemeldingen og frem til i dag har ingen tatt kontakt med ham. - Jeg har ikke hørt et ord fra gutta, og jobben min er lyst ut. For meg var det ikke annet å gjøre enn å ta ut stevning mot ASA-styret for brudd på arbeidsmiljøloven. Jeg vil påvise hvilken hvilken ukultur som finnes i Vålerenga og at rammevilkårene avtalen setter opp ikke følges.

- Hva trengs i Vålerenga?

- Investorer som tenker langsiktig. Spetalen har vært med på å kjøpe nesten 20 spillere på to år. Trenere sies opp etter kort tid. Det kreves mer tid på å bygge opp et godt lag. Dessuten trenger klubben aksjonærer som lar administrasjonen få jobbe i fred. Nå har aksjonærene råderett over nesten hele klubben.

SIRKUS VÅLERENGA

Kommer saken til Haugen mot Vålerenga-aksjonærene opp i retten, vil det bli et nytt sirkus Vålerenga. Haugen har en lang rekke vitner på sin liste - deriblant skipsreder Jon Fredriksen og investor Spetalen.

Selv er Haugen arbeidsledig.

Og sirkus Vålerenga har lang erfaring. Med investorer som i løpet av det siste året har endret hele oragnisasjonsoppbyggingen i klubben, med et nydannet elitestyre som skal ta de viktigste avgjørelser vedrørende spiller- og trenerkjøp, og som faktisk er identisk med styret i ASA. Der Spetalen selvfølgelig er representert, og der Fredriksen-systemet lar seg representere av advokat Erling Lind, mannen som også er styreformann i Fredriksen-selskapet Bryggegata. Lind var da styreformann i Bryggegata. Som styreformann i Vålerenga ASA er Lind en naturlig frontfigur for klubben.

Til Økonomisk Rapport sier han at han ikke er glad for å snakke med journalister, og at han ikke ser noen grunn til å gjøre det heller. På spørsmål om han bare sitter i styret ut fra forretningsmessige grunner, svarer han:

- Hva skulle det ellers være?

Slik er det blitt i den gamle bohemklubben.

Når det gjelder investorenes kapitalengasjement i klubben, henviser styreformannen til Spetalen.

PENGA ELLER DEG

Flere toppfolk i Vålerenga måtte finne seg i å bli veiet opp mot penger. Det var pengene eller dem. Hvis de ikke danset etter investorenes piper, ble pengestrømmen stoppet. Morten Grødahl, til daglig administrerende direktør i Viken Energi, var en av dem som ble skviset ut. Den tidligere styreformannen i både klubben og Vålerenga ASA bekrefter at trusselen fra investorene var en viktig årsak til at han trakk seg.

- Vi valgte å trekke oss for å sikre at det var videre penger til elitesatsingen. Fremtidige investeringer sto på spill, sier han.

Før Grødahl gikk av, og før Vålerenga endelig rykket ned fra eliteserien i 2000, sa Spetalen til Aftenposten: - Det eneste som vil glede meg dersom vi rykker ned, er at Morten Grødahl har lovet å gå av.

Den som kanskje aller mest har fått merke investorenes makt, er tidligere VIF-spiller og styremedlem Lasse Eriksen. Da årsmøtet 2001 skulle velge det nye elitestyret, var Eriksen foreslått som nestleder. Det likte ikke Spetalen og Trøim. Ved hjelp av et konsulentfirma, ble en erklæring der det heter at investorene trekker seg dersom ikke Eriksen fjernes fra valg, lest opp.

- Jeg hadde jo ikke annet å gjøre enn å gå. Det viser at penger er makt. Nordlie skulle sparkes, med meg i utvalget visste de at den avgjørelsen ville blitt blokkert. Jeg tror de tenkte på Kjetil Rekdal allerede da de fikk vekk meg. Jeg ringte Spetalen for å spørre hvorfor jeg ble kasta. Han sa bare: Ring Trøim.

- Hva med Spetalens påstander om at det er dere i det gamle styret som lagde den gullkantede kontrakten til Rekdal?

- Han skylder jo på oss og beskriver oss som kommunistgjengen. Det stemmer jo overhodet ikke. Vi var mot Rekdal som trener. Dette er Øysteins verk, sier Eriksen.

Også Kenneth Rosen ble ofret. Han overlevde syv måneder som sportslig sjef i Vålerenga før han ble ofret på Kjetil Rekdals alter. Rosen sier han aldri fikk noen skikkelig begrunnelse for hvorfor han måtte gå. Han fikk ikke oppsigelsen av daglig leder, men av styremedlem Trøim ifølge med advokat Lind, samme mann som senere ble styreformann i ASA-et.

Rosens advokat, Tore Ihlebæk, sier at de mente at oppsigelsen var usaklig. Vålerenga trodde de hadde sagt ham opp innenfor prøveperioden, men hadde bommet på tidspunktene.

Rune Hansen har ledet dagens elitestyre i Vålerenga et drøyt halvår. Han mener personene i ledelsen er i ferd med å finne en felles plattform, der de aksepterer at den kommersielle driften er avhengig av investorer og også ha et ord med i laget når spillere skal kjøpes.

KLANEN SOM GISSEL

Mens investorenes rolle øker, er det stadig årsmøtene som skal ta avgjørelsene for klubben. Og hva er det nå som er i ferd med å skje med medlemsdemokratiet ?

Her er klan-leder Gjermund Nordtug klar:

- Vil du noe, må du gå til Øystein eller Tor Olav. Øystein er på mange måter vår mann. Vi trenger penga, men de begynner å ta over. Vi er positive så lenge dem holder seg til det dem skal. Men dem ville nok gjerne tatt ut laget og jeg er redd det er det som kommer til å skje snart. Nå er elitestyret som skal velges av årsmøtet identisk med ASA-styret.

- Det er jo årsmøtet som skal bestemme. Men se på årsmøtet sist gang da de konsulentene kom inn og leste opp en erklæring fra investorene om at de trakk ut penga hvis de ikke fikk det som de ville. Vi satt der som gisler. De har jo all makt. Klubben hadde foreslått Lasse Eriksen som nestleder, han ble jo ofra.

Nordtug mener Fotballforbundet ser gjennom fingrene på det som skjer, og at dette er utviklingen innen fotballen generelt i Norge. Skille ut elitelag, kontrollere dem.

- Det er jo litt trist at klubben mister makten og at penga bestemmer.

- Hva med hallen dere har fått?

- Klubben må betale så hatten passer for å bruke den. Det er ikke mange av våre som har råd til å bruke den. Vi skjønner at gutta må ha cash-flowen i orden, men vi er jo skuffa over at piker 14 år ikke har råd til å trene her mer enn en gang i uka.

- Men de har likevel ikke tatt over mer enn at dere godtar dem?

- Vi gjør kontinuerlig avveining av hva vi kan finne oss i, og det er foreløpig renhårig. Klanen er nøktern, vi vet at vi er avhengig av dem for å overleve. Men den dagen de fjerner hele massefotballen ála Rosenborg i 1992, setter vi ned foten. Da mister vi sjela vår.

- Hva mener dere om alle som er skviset ut?

- Det er klubben som er viktig, ikke enkeltpersoner. Idet øyeblikket de er ute er de ikke-personer. Men personalpolitikken stinker. Det er en ukultur som må fjernes. Nå har Øystein og de andre investorene fått det som de vil. Nå forventer vi noe mer.