Vi handler alle aktivt med opsjoner og derivater

Det du ikke er klar over er at du på daglig basis er involvert i noen av de mest komplekse derivatkontraktene som noensinne er skapt. Trolig verdens største derivatmarked som vi nesten alle er involvert i på daglig basis er det få eller ingen som forstår fullt ut. De som skapte de første komplekse opsjonene hadde trolig liten eller ingen formening om at det var faktisk det de skapte.

Før vi går inn på dette ukjente derivat markedet som er rett foran nese tippen din, og som vi alle er involvert i på daglig basis, la oss først ta en lynrask introduksjon til mer tradisjonelle derivatet kontrakter. De som kjenner til standard derivater kan hoppe rett til neste seksjon.

Derivater

Derivater er et samlebegrep på en rekke finansielle kontrakter (instrumenter) hvor verdien ved forfall, i hvert fall til dels, er en funksjon av prisen på noe mer fundamentalt og håndfast, ofte kalt det underliggende instrument. Eksempler på slike mer fundamentale og håndfaste underliggende verdier er olje, naturgass, kaffe, sukker, kakao, hvete og ris.

Dette er kjente råvarer som handles på børs, råvarer vi kan ta og føle på. Finansielle kontrakter som opsjoner og futures handles på disse. For eksempel er en kjøpsopsjon på olje en rett, men ikke en plikt, til å kjøpe ett bestemt antall fat olje av en gitt kvalitet på eller innen et gitt tidspunkt i fremtiden, og en salgsopsjon en rett, men ikke en plikt, til å selge kjøpe ett bestemt antall fat olje av en gitt kvalitet på eller innen et gitt tidspunkt i fremtiden.

Har man kjøpt (gått long) en termin- eller futures-kontrakt på olje, har man plikt til å kjøpe et fastsatt kvantum olje til en fastsatt pris på et gitt tidspunkt. Terminkontrakter er beskrevet på keramikktavler allerede i år 1350 før Kristus fødsel. Standardiserte derivatkontrakter er således ikke noe nytt.

Også aksjer og obligasjoner anses normalt som fundamentale underliggende instrumenter selv om man ikke kan ta å føle på dem på samme måte som mange råvarer. Aksjer og obligasjoner er i seg selv også finansielle kontrakter, men de er velkjente for de fleste og er regnes som mer fundamentale enn derivater som kommer på toppen av disse igjen. Det handles aktivt både med opsjoner, futures og terminkontrakter på en rekke aksjer og obligasjoner verden over.

Hovedtanken bak tradisjonelle derivater er at de skal kunne hjelpe til med å overføre risiko på en effektiv måte. Fornuftig brukt vil derivater kunne overføre risiko på en optimal måte for samfunnet. Brukt galt vil derivater kunne overføre risiko på en måte som faktisk øker totalrisikoen. Det dreier seg i stor grad om kompetanse både fra brukere samt myndigheter og andre organer som regulerer markedene.

Hvis derivatmarkedet blir altfor stort i forhold til de underliggende verdiene, er det også en del undersøkelser som tyder på at de kan medføre ustabilitet i de underliggende, mer fundamentale produktene. Mange mener for eksempel at feilaktig bruk av kredittderivater har vært med på å forsterke krisen vi nå er inne i. Dette er imidlertid ikke temaet denne gang.

Rett foran nesetippen din

Mange investorer og personer velger å holde seg unna derivatkontrakter. Det er noe komplekst, mystiske over disse instrumentene, mener mange. Og ja, de kan være svært vanskelig å forstå fullt ut, både med tanke på implikasjoner for økonomien samt hvordan man skal verdsette dme og måle deres risiko. Det svært få er klar over er at de nærmest på daglig basis er involvert i svært komplekse derivatkontrakter.

Noe av det som kjennetegner derivatkontrakter er at de i seg selv ikke har noen fysisk verdi, det er ikke noe håndfast, det er bare en kontrakt mellom to eller flere parter. Og verdien av kontrakten er på en eller annen måte direkte eller indirekte knyttet opp til noe mer håndfast.

Legger man penger under lupen og studerer dem nøye, er det iøynefallende hvordan dagens penger nettopp faller under denne betegnelsen. Dagens pengesystem er i stor grad såkalt Fiatpenger. Deres verdi er i hovedsak basert på at myndighetene med hjemmel i loven erklærer visse offentlige symbolenheter som gjeldende betalingsmiddel, samt at pengemengden holdes noenlunde under kontroll. Dette i seg selv gjør ikke penger til derivater, men ser man nærmere etter, vil man oppdage at dagens alle penger har innbakte komplekse opsjoner.

Elektroniske og fysiske penger

I dagens pengesystem er de fleste pengene kun elektroniske, det vil si kun tall i datamaskiner og som representerer verdier. Naturligvis svært viktige tall ettersom de kan benyttes til å kjøpe et utall av varer og tjenester. I tillegg er en mindre del av pengene fysiske penger i form av mynter og sedler.

Overraskende for de fleste er nok at det finnes innbakte opsjoner i mynter og pengesedler samt også i elektroniske penger.

La oss ta en titt på et eksempel. En mynt er et stykke metall, og verdien av mynten vil derfor også avhenge av verdien på metallet i mynten. I tillegg til dette har en mynt en garantert minimumsverdi lik pålydende verdi som er påstemplet mynten. Det vil si at dersom metallverdien er under pålydende verdi på mynten, så vil du alltid (det finnes flere unntak også her) få pålydende verdi for mynten i form av at du alltid har rett, men ikke plikt, til å veksle mynten inn i elektroniske penger. Et kronestykke må jo minimum være verd en krone. Og en tikroning minimum 10 kroner.

Det er imidlertid ingen lov mot at noen kan være villig til å betale mer enn 10 kroner for en tikroning. Myndighetene passer på at metallverdien ligger langt under pålydende verdi når de utsteder en ny mynt. Dagens mynter består av industrimetaller som for eksempel kopper, sink og nikkel. Dette sammen med myntens størrelse gjør at metallverdien ligger langt under pålydende verdi.

For elektroniske penger som du har spart i banken eller kan låne, har du også en rett, men ikke plikt, til å bytte til fysiske penger som mynter og sedler. Normalt vil du ikke tenke på denne opsjonen, men i enkelte tilfeller kan verdien av en slik opsjon være gull verdt.

100 % avkastning uten risiko

For noen få år tilbake skjedde noe uventet, oljeprisen skjøt i taket. Det samme gjorde prisen på industrimetaller. Dette medførte at metallverdien til flere amerikanske mynter i vanlig sirkulasjon nærmest plutselig fikk en metallverdi som i enkelte tilfeller var mer enn 200 % over pålydende verdi. Man kunne altså gå inn i en bank og betale 100 dollar med elektroniske penger (bankkort eller bankkonto) og få ut mynter som hadde en pålydende verdi på 100 dollar, men en metallverdi på rundt 200 dollar. På toppen av dette fikk man en salgsopsjon med teknisk sett uendelig løpetid med på kjøpet. Denne innbakte opsjonen gitt fra myntens pålydende verdi beskyttet en mot fall i prisen på metallet mynten var laget av. Det var nærmest ingen måter man kunne tape på.

Enkelte våkne personer benyttet seg trolig av muligheten til å hamstre store mengder mynter. Det varte ikke altfor lenge før amerikanske myndigheter kom på banen. I desember 2007 innførte de kraftige eksportreguleringer av flere typer sirkulerende mynter, samt forbud mot å smelte myntene.

De amerikanske myndighetenes reaksjon er langt fra unormal og er noe som har skjedd gang på gang gjennom historien i ulike land. Det interessante er at også myndighetenes reaksjon faktisk kan ses på som en del av en svært kompleks opsjon, hvor deler av opsjonen forsvinner hvis prisen på de underliggende verdiene går for høyt. Også dette kan vi modellere som komplekse opsjoner.

Med andre ord for å skjønne penger i dybden, må vi også forstå opsjoner.

Penger er veldig komplekse derivater

Selv de fleste som jobber for banker og sentralbanker skjønner trolig ikke helt hva de faktisk driver med daglig, eller hva slags komplekse derivatinstrumenter de over generasjoner har vært med på å skape.

I oldtiden var penger noe langt mer håndfast enn dagens elektroniske penger samt dagens mynter og papirpenger. En av de første relativt velfungerende pengesystemer var basert på mynter med standardiserte vekter av gull og sølv uten pålydende verdi. Dette var et enkelt pengesystem nærmest helt uten innbakte komplekse derivater. Man hadde ingen bytteopsjon til å gå fra elektroniske penger til fysiske penger eller motsatt. Man hadde heller ingen opsjon til å selge metallet i mynten til pålydende verdi, siden de første pengene ikke hadde noen pålydende verdi. Mynter den gang var kun en standardisert vekt typisk av gull eller sølv eller andre metaller.

Etter hvert kom ideen om å innføre penger hvor metallverdien var langt lavere enn pengeverdien. For å få til dette måtte man påføre mynten pålydende verdi. Det vil si man inngraverte i mynten hva dens verdi skulle være ifølge pålegg fra dem som styret landet, typisk kongen.

Dette hadde flere formål, og flere bøker er skrevet om dette. Det få eller ingen har nevnt før, er at man med dette faktisk skapte komplekse opsjoner innbakt i myntene. Man trenger knapt grunnskolen for å innføre mynt med pålydende verdi, men man trenger trolig en liten hær av forskere for fullt ut å dekode de mange implikasjonene av at man på denne måten bakte inn komplekse opsjoner i pengen. Tradisjonelle økonomer har en rekke enklere modeller for mynter og fysiske penger, men de ignorerer typisk opsjonselementet.

De fleste av oss er på daglig basis vant til å håndtere penger. Derfor tror vi alle at vi i det minste skjønner hva penger er for noe. Penger er jo noe vi er vant til å håndtere fra barneskolen. Virkelighetene er dessverre en helt annen. Dagens pengesystem ser på overflaten utrolig enkelt ut, men er i virkeligheten egentlig er utrolig komplekst.

Tradisjonelle økonomiske teorier ignorerer dette faktum

Innføring av pålydende verdi samt elektroniske penger har mange positive effekter, men enhver slik liten reform av pengesystemet kan også ha uante konsekvenser som få eller ingen er fullt ut klar over.

For å forstå dagens pengesystem og dets mange implikasjoner for økonomien fullt ut, må vi trekke inn kunnskap om de derivater som er bakt inn i dagens penger. Tradisjonelle økonomiske teorier gjør ikke dette. Kan dette være en av grunnene til at mange kjente økonomer samt politikere før vi gikk inn i krisen påsto at vi nå hadde en så solid økonomi, at det var slutt på boom og bust sykluser.

Kan det rett og slett være at velkjente økonomiske teorier og deres håndhevere har gått glipp av noe sentralt ved selve fundamentet i dagens økonomi, pengesystemet? Pengene er jo selve livsblodet i økonomien. Hvis vi ikke forstår pengene fullt ut, hvordan kan vi da forstå økonomien?

Mange av disse opsjonene som finnes innbakt i pengesystemet er beskrevet i beskrevet i detalj i en fersk artikkel jeg har skrevet sammen med Dr. John Stevenson, som kommer ut i det britiske fagtidsskiftet Wilmott Magazine i Mars. Interesserte som ikke abonnerer kan sende meg en e-mail på espenhaug@mac.com, så skal jeg se om jeg kan få sendt over en working paper-versjon. Jeg forbeholder meg imidlertid opsjonen til å svare de jeg har tid og lyst til å svare.