Verste måling på 10 år

Maimålingen av Økonomisk Rapports Forventningsindikator er langt fra hyggelig lesning. Den justerte indikatoren ender på -3,8 poeng, og vi må tilbake til februar 1993 for å finne et mer pessimistisk folk. Da var indikatoren på -10,5 poeng. Vi er til og med mer negative enn hva vi var ved årsskiftet 1998/-99. Da var det få lyspunkter å spore.

Vi er i en fallende trend, selv om den ujusterte indikatoren er uendret fra forrige måling. Og uansett om det for øyeblikket kan virke som om fallet har avtatt noe i styrke, er det lite som skulle tilsi at vi vil få en snarlig opptur. Fra presseoppslagene ser vi at arbeidsledigheten øker og verden generelt er i ferd med å gå av hengslene. Og slike ting påvirker folk. Akkurat nå er vi inne i et av de verste årene i løpet av historien til forventningsindikatoren. Det siste året har hovedindikatoren falt med hele 22 prosentpoeng. Det er bare fallet i 1998/99 som kan sammenlignes. Men da snudde det etter en kort stund.

NED 47 PROSENTPOENG

Det som i stor grad står for forventningsfallet denne gangen, er indikatoren som viser vår oppfatningen av landets økonomi i året som gikk. Indikatoren ender denne gangen på -28,2 (justert: -26,95) poeng, og et ganske stort flertall har dermed følelsen av at vi er verre stilt nå enn for bare et år siden.

Justert for sesongsvinginger og trend, må vi også her tilbake til februar 1993 for å finne et lavere tall. Og mens vi i februar i fjor var positive på landets vegne og hadde følelsen av at det til nå hadde gått meget bra, så er bildet nå totalt forandret. Siden februar i 2002 har den justerte indikatoren falt med hele 47 prosentpoeng. Og negativiteten blomstrer.

Det er kanskje ikke så merkelig. Bedrifter melder fortsatt om dårlige resultater, om en for høy kronekurs, om nedbemanninger og om å måtte flytte produksjonen ut av landet. Store norske kjemper, som SAS, bestemmer seg for å gå til oppsigelser. Stadig flere blir arbeidsledige eller kjenner noen som har blitt det. Dermed føler vi at ting forverres.

Kanskje har også den siste tids uro rundt salget av Hafslund hatt betydning for denne negativiteten. Diskusjonen om salget skjedde like i forkant av, og under, selve undersøkelsen. Dette salget har nok liten betydning for den økonomiske situasjonen i Norge, men diskusjonen var sterk, og kan ha fungert som en påminning om elendigheten som råder.

Vi ser heller ikke positivt på fremtiden. Det er fortsatt et stort flertall som tror at ting vil bli verre (selv om denne indikatoren har bedret seg litt). Det er få positive signaler å finne. Lite tyder på at den globale usikkerheten, med stadige terrorhandlinger og fortsatt ustabilitet i Midt-Østen, kommer til å reduseres veldig. Når vi i tillegg har en verdensøkonomi som fortsatt går på tomgang, og hvor få av tallene gir noe håp om umiddelbar bedring, er det ikke rart pessimismen er høy.

HURRASTEMNING

Men det er før vi vurderer vår egen økonomi. Der er alt bare herlig. Flere tror at året som kommer vil bli enda bedre en året som gikk. Det lille skåret i gleden er at vi føler at økonomien vår i året som gikk er litt forverret. Kanskje er det noen som har fått en eller annen kjedelige overraskelse ved gjennomgangen av selvangivelsen? Kanskje litt restskatt?

Men bildet er at vi gleder oss til året som kommer. Og hvorfor ikke? Med stadige rentefall i vente, et aksjemarked som igjen peker oppover (i alle fall for øyeblikket) og utsiktene til at strømsjokket som mange fikk i vinter nå er overstått, er det kanskje ikke overveldende mange problemer i sikte. Overskriftene om at boligmarkedet er i ferd med å snu, skremmer oss ikke. Kanskje fordi vi oppfatter det annerledes i nærmiljøet. Slike ting er ofte svært lokale, eller så har vi ingen planer om å selge. Og da har det muligens ikke så stor betydning at mulig tilgjengelig kapital reduseres ved lavere boligpriser.

Men så kommer vi tilbake til den økende arbeidsledigheten. Fortsatt berører den nok bare et mindretall. Og selv om usikkerheten øker, mener antakeligvis fortsatt mange at den bare påvirker andre.

EUROPEISK NEDTUR

I utlandet er det verd å merke seg at den amerikanske forventningsindikatoren (Consumer Confidence) steg overraskende mye i april. Opp hele 19,6 poeng, fra 61,4 til 81 poeng. Det var forventningene til fremtiden som steg mest. Men fortsatt er stemningen negativ. Nullpunktet ved The Conference Board’s Index er 100, slik at de amerikanske forbrukerne fortsatt er mer pessimistiske enn hva vi er. Men utviklingen gjør at man øyner et håp. Spesielt når man tar med i betraktningen at de amerikanske konsumentene står for en så stor del av den amerikanske økonomien.

Denne gangen ser vi at den europeiske indikatoren følger den norske utviklingen og faller. Denne indikatoren, som vanligvis ligger meget stabil, har nå falt ned til minus 17 poeng.

SARS

Muligens er det SARS som har redusert reiselysten til det norske folk. Delindikatorene som viser hva folk ville ha benyttet noen ekstra, uventede, kroner på, viser at reiselysten faller. Indikatoren har steget jevnt siden målingen startet. Vi har også tidligere hatt fall, men det er tydelig at indikatoren har stabilisert seg på et høyt nivå. Kanskje uttrykker denne målingen en kortsiktig, og relativt beskjeden frykt for SARS. Det er lite som tyder på at vi her snakker om en fundamental holdningsendring.

Antallet som tenker «fornuftig», og fokuserer på sparing, faller denne gangen. Men dette veies opp av at flere kunne tenke seg å benytte noen ekstra kroner på å betale ned eksisterende lån. Begge disse indikatorene har falt jevnt siden vi begynte å spørre det norske folk om dette.

Vi ser det nærmer seg ferietid. Stadig flere ville ha brukt pengene på båt eller fritidsbolig. Men nå stiger alltid denne indikatoren mot sommerferien. Mange kan nok tenke seg å seile fra bekymringene, i alle fall for en stakket stund.