Verdens­ledende

Stiftelsen SINTEF

Motoren i teknologieventyret er SINTEF og NTNU. Herfra er det etablert et hundretall nyskapingsbedrifter de siste årene. Her skapes også ny teknologi som brukes av verdens fremste teknologiselskaper. Forskningsselskapet som er organisert som en stiftelse, springer opprinnelig ut av NTNU, og teller i dag nærmere 2000 ansatte og over 1100 forskere fra 50 land.

Verdensledende

SINTEF har etablert seg som et av Europas fire største forskningskonsern innen oppdragsforskning. Det er Norges største aktør i EUs forskningsprogrammer. Innenfor forskning på olje- og gassteknologi har det sikret seg en posisjon som verdensledende på flere områder. StatoilHydro, Shell og andre av verdens største oljeselskaper står på kundelisten.

Mens Domen troner synlig med sitt spir midt i byen, har SINTEF etter hvert som aktivitetene har vokst, spredt seg rundt i byen. Mye mursteinsrødt, mye godt brukt. Siden norsk oljeutvinning startet for 40 år siden, har SINTEF levert betydelige mengder teknologi, utviklet i tett samarbeid med industrielle partnere.

Både Hydros Ormen Lange-prosjekt og Statoils Snøhvit er bygget på SINTEF-teknologi. Gassanlegget Ormen Lange drives uten plattformer, og rør sender gassen tvers over Nordsjøen til England.

Gassen i Snøhvitfeltet befinner seg så langt nord at det ikke ville vært forsvarlig å selge den gjennom rør. I stedet utviklet SINTEF i samarbeid med Statoil flere verdensledende teknologier som til sammen innebærer at gassen tas opp, føres flere mil i et flerfasesystem i rør til et fryseanlegg. Her fryses gassen ned til den blir flytende, før den fraktes på spesialutviklede skip til kunden.

Slo amerikanerne

LNG-teknologien som er en av forutsetningene for å få det til, var det bare et amerikansk selskap som hadde utviklet. SINTEF bidro i tillegg til å sette sammen flere teknologier og å gjøre det kostnadsmessig forsvarlig å ta opp og selge barentsgassen. Flerfaseteknologien, som innebærer at både olje, gass og vann kan sendes gjennom samme rør før det separeres, er en av disse.

Olje-og gassteknologien har også gitt dem internasjonale gjennombrudd. Blant annet har Shell og andre store oljeselskaper etablert forskningssentre i Norge, og de bruker SINTEFs ekspertise. De har særlig utmerket seg innen undervannsteknologi, samtidig som de er synlige på overflaten óg. Alle plattformene det brasilianske oljeselskapet Petrobras har i drift utenfor kysten av Brasil er testet ut i bassenger i MARINTEK som er en del av SINTEF.

- Teknologien vi leverer til olje- og gassektoren har ført til ny teknologi, store kostnadsbesparelser og dermed bidratt sterkt til å muliggjøre den utviklingen som skjer, sier Steinsmo.

Adgang forbud

«Adgang forbudt», står det på dørene, og de er låst. Med vernebriller og hjelm får vi likevel komme inn, det ansees vel som begrenset hva Økonomisk Rapports journalist kan få ut av forskningshemmeligheter ved en liten visitt hos forskerne.

Det første som slår oss er et vel av rør, stillaser i flere etasjer, trykkapparater og forskjellige væsker.

- Det du ser er et Mongstad i miniatyr. Forskerne våre lager her en fullskala modell av et renseanlegg for fjerning av CO2, sier Steinsmo. Vi er med andre ord inne i noe av det aller helligste når det gjelder CO2-forskning i verdensmålestokk.

SINTEF-forskere har i samarbeid med NTNU og Aker Kværner kastet seg inn i et globalt kappløp om å skape teknologi som kan rense utslipp fra forskjellige energianlegg for den farlige CO2-forurensingen. På Mongstad er det i dag et oljeraffineri. Det som har skapt de store diskusjonene, er byggingen av et forurensende gasskraftverk med eller uten renseanlegg ved siden av. Et lignende gasskraftanlegg skal bygges på Kårstø. Også her er et renseanlegg en forutsetning dersom Norge ikke skal bidra til store økninger i CO2-utslippene.

Effektiv forskning

SINTEF er blant de mest vellykkede forskningsselskapene i Europa, viser en ny undersøkelse. I EUs 6. rammeprogram fikk SINTEF 57 prosjekter pr. 1000 ansatt, mens i franske CEA kan de for eksempel bare vise til 19 prosjekter pr. 1000 ansatt.

- Hvordan forklarer du suksessen?

- Jeg tror mye ligger i kulturen vår. Hver forsker har stor grad av frihet. Det fører til at mange kommer opp med nye ideer, og vi har en stor grad av samarbeid mellom fagseksjoner om prosjekter. Vi er for eksempel veldig annerledes bygget opp en mer hierarkiske tyske og franske forskningsmiljøer, og det gir svært gode resultater, sier hun.

Selv fikk Økonomisk Rapport erfare at ikke sjefen hadde noen særfordeler, da vi kjørte rundt på de forskjellige avdelingene og konsernsjefen hadde store problemer med å få parkert bilen sin. Det var ingen skilt med «Reservert ledelsen» på.

Forskningsselskapet rekrutterte i fjor 200 nye forskere fra en rekke land rundt i verden. De ser ikke på nasjonalitet når de rekrutterer, men på faglig kompetanse. Det har blant annet gjort at 50 nasjonaliteter er representert.

- Men regjeringen må øke satsingen på forskningen betydelig dersom vi skal kunne holde oss i front. Vi er i tet innen olje- og gassteknologi fordi vi har jobbet med teknologien sammen med NTNU og industrielle aktører, og fordi det er investert mye penger for å få den fram, sier Steinsmo.

På Stoltenbergs bord

På statsminister Jens Stoltenbergs bord ligger det en anbefaling fra SINTEF og NTNU i forhold til økt satsing på energiforskning.

- Det er vel og bra at regjeringen har ambisiøse mål for norsk klimapolitikk. Norge skal være karbonnøytralt i 2050. Regjeringens ambisjoner om CO2-håndtering ved gasskraftverkene på Mongstad og Kårstø er også bra. Men vi må også forske på mer effektive teknologier, og det krever nye teknologiske gjennombrudd og satsinger, heter det.

- Det krever en storstilet satsing på forskning, og det betyr at det må satses mye mer enn det gjøres i dag, påpeker de to institusjonene. De peker på nødvendigheten av midler både til å rense og fange CO2 og til å utvikle alternative energiteknologier.