Valgerd lager radiorot i Norge

Det kommersielle radiomarkedet er på 400 - 500 millioner kroner. Lokalradioene er samlet sett større enn P4. Kulturministeren kan bestemme hvem som skal få stikke håven inn i denne pengestrømmen fordi det er mangel på radiofrekvenser. Denne myndigheten er brukt på en måte som har gjort mange flere enn P4-ledelsen rasende. I dette gamet hjelper det ikke engang å være en internasjonal gigant. Det fikk Europas største radioselskap, NRJ Group, som er notert på Paris-børsen, merke.

MILLIONTAP

NRJ Norge ble vingeklippet i luften av Svarstad Haugland. Selskapet har siden 1998 investert over 30 millioner kroner på oppbygging av radiostudioer og utdannelse av personell i Norge. Det kjøpte flere konkurstruede nærradioer i Norge og rustet dem opp. Sakte, men sikkert økte lyttertallene, i fjor med over 30 prosent til 208.000. Staben nådde 40 hoder. Så kom sjokket i januar 2002. Kulturministeren hadde overkjørt faginstansen Statens medieforvaltning, som deler ut lokalradiokonsesjoner. NRJ Norge måtte dele frekvens med en annen radiostasjon i Stavanger og Trondheim. Det betyr at de må dele sendetid. Begrunnelsen var mangfold i eteren. NRJ satser på musikk og underholdning til personer i aldersgruppen 15 – 35 år. Administrerende direktør Richard Mazeret hevder at den nye stasjonen som fikk rettigheter på deres frekvens skrev i konsesjonssøknaden at den skulle satse på et annet segment.

- Jeg har sett planene deres. De kommer til å kjøre på akkurat det samme som oss, sier Mazaret. – Ikke nok med det. Vi har fått tilbud av denne stasjonen om å kjøpe tilbake sendetimer vi før hadde. Skandale.

Her hjelper det lite å ha som mål å investere i langsiktig oppbygging av en radiostasjon. Mazeret mener at radiobransjen består av tre ulike aktører: De statlige, de kommersielle og de ideelle. Han sier at kulturdepartementet ikke ser forskjell på et selskap som prøver å drive langsiktig og lønnsomt og på amatørradioer som bare har som ambisjon å få sin stemme hørt. I stedet for videre ekspansjon, har NRJ vært tvunget til å slanke staben med en fjerdedel. Mazeret sier at de ikke kan leve under slike vilkår, men han vil ikke true med å legge ned radiostasjonen i Norge.

- Nærradioene må bearbeide myndighetene sammen for å få sunne vilkår, sier han.

SLÅR P 4

Radio1 Norge, som er landets største «lokalradiokjede» opplever samme traume. Administrerende direktør Johan Willander sier at eierne har skrinlagt sine investeringsplaner. I tillegg til frekvensproblemene, er planleggingstidspunktet svært kortsiktig. Konsesjonene fornyes hvert femte år.

- Hvem vinner på dette? spør Wilander. Han hevder at han gjerne vil ekspandere og forbedre radioen, men eierne synes rammebetingelsene gjør tilværelsen utrygg. Radio 1 henvender seg til aldersgruppen 20 – 40 år, og Wilander hevder at de har større markedsandel enn P4 i Radio 1s dekningsområder, som er landets fire største byer. Hver fjerde person i denne aldersgruppen lytter til Radio 1 i disse byene, ifølge Willander.

Han synes det er vanskelig å drive lokalradio når kulturministeren ikke tar hensyn til at Radioen har bygget seg opp en lytterskare. Radio 1 var for øvrig en av søkerne på P 4-konsesjonen.

KRIG

Styreleder Thor Olav Reiersdal i Norsk Lokalradioforbund sier at de mange konsesjonstildelingene på lokalradioer skaper mye krangel. Han hevder at Staten skapte kaos da det var ny konsesjonsrunde i fjor. De faglige myndighetene, i dette tilfellet Statens medieforvaltning, ble overkjørt av departementet som delte ut 12 nye konsesjoner, flere av dem på radiofrekvenser som allerede var i bruk. Det var derfor flere stasjoner enn NRJ som ble tvunget til å dele sendetiden med andre. De kan ikke kjøre programmer parallelt.

- Det er fremdeles krig flere steder i landet på grunn av dette, sier Reiersdal.

Trondheim er ett sted der det krangles. Her fikk Adresseavisen radiokonsesjon til tross for at lokale aviser etter reglene ikke skal drive lokalradio der de har avismonopol. Nå raser de andre trondhjemsradioene over at Radio-Adressa vil presse seg inn på frekvenser som allerede er opptatt. NRJ er blant de konkurrenter Radio-Adressa krangler med. Et år etter siste konsesjonsrunde, må radioene i Trondheim fremdeles leve i usikkerhet om hvem som skal sende på hvilke frekvenser. Statens medietilsyn er umyndiggjort. Saken ligger i Kulturdepartementet. Adresseavisen er også en av eierne til nye Kanal 4. Lokale krangler rundt om i landet dreier seg først og fremst om at radiokonsesjoner er gitt på samme frekvens eller frekvenser som forstyrrer hverandre. Reierstad i Lokalradioforbundet sier at bransjen ser det som bekymringsfullt at fagmyndigheter blir overkjørt.

- Det blir tilfeldig og lite forutsigbart når politikeres synsing overkjører faglige råd, sier Reierstad, som selv driver Radio Loland på Sørlandet.

Han mener at konsesjon bør gis på faglige og økonomiske kriterier.

FORSTYRRELSER

Seksjonssjef Vibeke Kvaal Grevstad i Post- og teletilsynet sier at myndighetenes policy om å slippe til et stadig økende antall aktører gjør det vanskelig å drive forretning. Det er 148 lokale konsesjonsområder i landet. Det er 285 nærradioer fordi det mange steder er gitt flere konsesjoner i samme geografiske område. Mange av dem må dele sendetiden seg imellom fordi de er på samme frekvens. Reierstad mener dette hindrer lytterne i å få et helhetlig tilbud, og da velger de gjerne riksaktørenes kanaler med sendinger hele døgnet.

Kampen om naturressursen frekvens raser videre. Fordi knappheten gjør at det må sendes på frekvenser som ligger nær hverandre, opplever lokalradioer mange steder at rikskanalens sterkere sendere overdøver lokale sendinger så kraftig at det ikke bare blir forstyrrelser i radioene hjemme hos folk, men de slår så kraftig inn at du for eksempel tar inn NRK også når mottakeren er innstilt på en lokalradio.

- Det er ikke lett å få lyttere når andre sendere gjør det umulig å ta inn stasjonen din, sier Reierstad.

RASENDE PÅ P5

Lokalradioenes eiere river seg i håret av sinne over kulturministerens planer om å rydde vei for en ny kanal, «P5». De vil at denne kapasiteten skal brukes til sending av lokalradioer, slik at flere radiostasjoner slipper å dele frekvens og sendetid seg i mellom. I tillegg til at lokalradioene gjerne selv skulle hatt de frekvensene P5 vil få, frykter de enda mer kaos. Mange radiostasjoner ble tvunget til å bytte frekvens da P4 fikk konsesjon fordi den riksdekkende kanalen skulle ha plassen. Nå frykter de at det samme skal skje med P5. Folk flest har vent seg til hva de skal stille radioen på (hvilken frekvens) for å ta inn bestemte stasjoner. Derfor er en frekvens et varemerke for den kanalen som sender på den. Derfor blir eiere av lokalradioer livredde når myndighetene begynner å stokke om på frekvensene. Det blir som å røve varemerker. I tillegg er lokalradioenes folk redde for at P5s frekvenser skal ligge så nær at forstyrrelser (interferens) oppstår. Siden det er få ledige frekvenser, må P5 nødvendigvis få en del frekvenser man normalt ikke ville tatt i bruk.

- Før man slipper til en P5-stasjon, må vi få en gjennomgang av hva det vil bety for oss, sier Reierstad.

Han minner om at det er 500 ansatte i lokalradioene, mens P4 til sammenligning bare har 100 på lønningslisten. Reierstad poengterer at frekvens er en merkevare, og krever at ingen radio skal måtte bytte frekvens på grunn av P5.

MANGEHODET TROLL

Myndighetene er et mangehodet troll når det gjelder tildeling av konsesjoner og frekvenser. Kultur- og kirkedepartementet, Samferdselsdepartementet, Statens medieforvaltning og Post- og teletilsynet driver med forvaltning av frekvensspekteret hver på sin kant. I tillegg har Stortinget vært aktiv. De ulike organene følger forskjellig praksis. Mens kulturdepartementet velger skjønnhetskonkurranse, holder Statens medietilsyn seg til forlengelse av konsesjon som hovedregel. Dette organet gir konsesjon til lokalradioene. Post- og teletilsynet har gått inn for auksjon som tildelingsmetode. Det gjør at flere konkurrerer om den samme ressursen. Tilsynet mener at samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse skal være viktigst ved tildeling av frekvenser. Det er noe helt annet enn det kulturdepartementet praktiserer.

UFORUTSIGBAR

Seksjonssjef Vibeke Kvaal Grevstad i Post- og teletilsynets seksjon for Kringkasting og Radiolinje mener at den ulike praksisen gjør prosessene uforutsigbare.

- De ulike forvaltningsorganene må lære av hverandre, sier hun.

Seksjonssjefen leder den seksjonen som tildeler frekvenser til kringkasting, mens kulturdepartementet bestemmer hvem som får lov til å operere på frekvensene.

Grevstad fastslår at radiofrekvenser er en begrenset naturressurs som bør forvaltes etter økonomiske prinsipper. Hun mener det er viktig å finne tildelingsmetoder som gir aktørene klare og forutsigbare vilkår. Seksjonssjefen fastslår at det finnes tildelingssystemer som ikke fratar politikerne muligheten til å sette rammebetingelser for innholdet i radioen.

- Auksjon er én metode som gjør at aktørene selv kan foreta risikoanalyser og vurdere hva de er villige til å investere, sier Grevstad.