Utlendinger redderlegemiddel-bransjen

60 forskere er ansatt i AstraZenecas norske forskningsavdeling på Vinderen i Oslo. De utfører klinisk forskning ved landets sykehus og legesentre for den britiske legemiddelgiganten. De jobber i Norges største legemiddelselskap og de utgjør over tyve prosent av den norske staben. Hjerte, lunger og gastronomi er deres satsingsområder.

- Vi forventer å vokse i Norge fremover. Vi har akkurat ansatt åtte nye forskere. Vi ser at markedet er bra og vil øke forskningen i Norge kraftig.

Det sier forskningsdirektør Henrik Lund i AstraZeneca. De norske forskerne han har ansvaret for driver alle klinisk forskning, i stor grad ved legesentre landet over. Selskapet driver ingen form for grunnforskning i Norge, derimot utgjør de norske ansatte på klinisk forskning mer enn åtti prosent av staben her til lands.

- Hvorfor satser dere så sterkt i Norge når det gjelder klinisk forskning? Det finnes langt billigere arbeidskraft andre steder?

- Blant annet fordi vi er svært fornøyd med kvaliteten på forskerne. Det er også god tilgang på forskere her, når vi søker etter nye folk får vi alltid mange å velge i. Vi er populære, uten at vi trenger å være lønnsledende, sier Lund. Han mener kvaliteten på forskerne er viktigere enn den lønnen de må ut med, for eksempel ved å satse i Øst-Europa i stedet.

Lund mener også norske myndigheter er ryddige å forholde seg til, slik at søknader om godkjenninger behandles hurtig. En klar fordel. Norske sykehus og leger er også veldig kompetente, og lette å samarbeide med når det skal foretas medisinske utprøvinger.

NORSKE FORSØKSKANINER

I tillegg er nordmenn og kvinner lette å få til å stille opp som forsøkskaniner for utprøving av nye medikamenter, sier forskningsdirektøren.

- Det virker som de synes det er spennende å få være med, det er ikke problemer med å få folk til å stille opp, sier han.

Amersham (se sak foran), MSD, Glaxo og Pfeizer har også en betydelig forskningsinnsats i Norge. Mesteparten er rettet mot klinisk forskning. Når det gjelder egen grunnforskning i forhold til nye preparater, blir den stadig mer krevende. Legemiddelindustrien er den mest forskningsintensive av alle bransjer og krever stadig mer kapital. I øyeblikket går gjennomsnittlig 18 % av omsetningen i et selskap til forskning.

MILLIARDINDUSTRI

Det er ikke bare forskningsinnsatsen som vokser. Selve industrien er i sterk vekst. Mens Ekornes snart er den eneste som satser på utvikling av norsk møbelindustri og resten av møbelproduksjonen forsvinner til Øst-Europa, så satser utenlandske legemiddelgiganter på Norge. På tross av høye lønninger og dårlige rammebetingelser.

Mens norske legemiddelselskaper snart bare er historie, bygger utlendingene seg opp i Norge. Selskapene utgjør nå over 80 prosent av legemiddelindustrien i Norge. De har ikke bare funnet veien til lavkostlandene i Baltikum eller Asia, de satser i Norge, og de satser friskt.

I øyeblikket er 4100 ansatt i legemiddelindustrien i Norge. Industrien omsatte i fjor for 8,3 milliarder kroner i landet. En vekst på 12 prosent fra året før. Det er ikke bare legemiddelbruken i Norge som øker, også antallet ansatte går oppover, viser tall fra Legemiddelindustriforeningen LMI. Hvor mye de omsetter totalt fra Norge er uklart fordi de multinasjonale selskapene ikke oppgir egne tall for den norske virksomheten.

GULLPILLER

Den britiske legemiddelgiganten AstraZeneca er det selskapet som selger mest til det norske markedet, med en forventet årsomsetning i år på 800 milloner kroner. Det er økning på over ti prosent fra året før. Det forventede driftsresultatet vil ligge rundt 50 millioner kroner.

Etter AstraZeneca kommer Glaxo SmithKline, Pfeizer, MSD og Pharmacia. De kan alle vise til solide omsetningstall og overskudd.

Det amerikanske næringslivsmagasinet Fortune har flere år på rad rangert legemiddelbransjen som verdens mest lønnsomme bransje. Selskapene på listen, som er de største i bransjen, hadde en gjennomsnittlig inntjening på 16 prosent. Det er langt mer enn bransjen som kommer på annenplass.

KOLESTEROL TOPPER

Bekjempelse av høyt kolesterol er det som gir høyest uttelling på omsetningslisten for norske legemidler. Lipitor mot høyt kolesterol omsatte første halvår i år for nær 150 millioner kroner, en vekst på 20 prosent fra året før. I øvre hylle kommer også midler mot astma, høyt blodtrykk og depresjon.