Up & downstairs for Birdstep

Februar 2000: I Tønsberg går innbyggerne skoene av seg for å bli med på den eksplosive oppturen i selskapet Birdstep Technology. «Birdstep på tur opp», skriver avisene. Ryktene om at det er funnet «gull» i et gråmarkedselskap sprer seg som ild i tørt gress blant investorer og ikke minst småsparere. Markedet mener at teknologiselskapet er verdt tre milliarder kroner. Tønsberg-postmannen Asbjørn Kristiansen satset i 1998 195.000 sparekroner på aksjer i Birdstep, siden satset han mer. Totalt har han investert 2,5 millioner kroner. Nå kontrollerer han direkte eller indirekte aksjer for nesten 100 millioner kroner. «Folket» vil bli den neste aksjemillionæren og kaster seg på aksjebølgen med sparepenger og lånte kroner. Aksjer blir allemannseie. Aksjonærutskriften viser at noen i Vestfoldbyen går inn når aksjekursen er nær toppen på 160 kroner, en stor del går inn på kurser helt ned til fem kroner.
Birdstep og resten av selskapene i den nye økonomien har luft under aksjevingene. Men det snur, hele markedet snur. I april i fjor legger Birdstep-skyggen seg tungt over Tønsberg. «Birdstep-raketten tur-retur», skriver avisene. Aksjekursen går inn for en hard landing. Verdien på postbudets IT-aksjer var plutselig falt til 30 millioner på en drøy måned. Mange forsøker å selge seg ut.
- Jeg tenkte aldri på å selge fordi selskapet var i utvikling og hadde et stort potensial. Jeg har vært med i over tre år og har nå en halv million aksjer i selskapet. Jeg kan mye om selskapet og framtiden for produktet, sier Kristiansen. - Men kursen skal høyere igjen, bare noen avtaler faller på plass. Det er viktig å tenke langsiktig som aksjeeier i selskap som man tror på, sier han. Han har realisert noen aksjer, solgt sitt gamle og kjøpt seg drømmehuset. Men han har kjøpt seg opp igjen i Birdstep etter det. For tiden har han permisjon fra postmann-jobben og bruker tiden til å lede selskapet Team Kick-Off. Om halvannet til fire år regner Kristiansen med at Birdstep er et av Norges største IT-selskaper
- Blir aksjen igjen verdt 100 kroner igjen, kan jeg for eksempel selge meg ut og sitte igjen med 50 millioner kroner. Nok til at jeg ikke trenger å gjøre noe mer resten av livet, sier Asbjørn Kristiansen.
I dag er aksjene verdt omkring 25 kroner stykket og selskapet er priset til omkring 600 millioner kroner. Avisene har begynt å skrike om at de 3800 aksjonærene begynner å bli utålmodige og at det har vært fire år med tomt prat fra Birdsteps munn. Veien fra å være et av de mest attraktive selskapene i det unoterte markedet til dagens situasjon, har vært lang. Ifølge Finansavisen begynner tiden å renne ut for administrerende direktør Henning Klemp som kun kan vise til små inntekter.
«LITT PARANOID»
Henning Klemp og Birdstep har fått verbal juling i mediene flere ganger etter at aksjekursen stupte i fjor. Birdstep er omtalt i 128 artikler i Dagbladet, Aftenposten, Dagens Næringsliv og NTB det siste året. Før år 2000 er selskapet knapt nevnt i pressen. Birdstep er blitt omtalt som rykteaksje nummer én i gråmarkedet. På Stocktalks nettsider har ryktene i perioder gått ut på at avtalene har vært få og aksjekursen har svingt opp og ned som en jo-jo. Boblestemplet har vært nevnt flere ganger. Kanskje ikke så rart at Klemp i møte med journalister er det han selv betegner som «litt paranoid». Den administrerende direktøren føler seg ofte feilsitert, og egentlig vil han ikke intervjues i det hele tatt, sier han på telefon. - Jeg er generelt sett skeptisk til journalister, spesielt når det er blitt slik at helheten i et budskap ofte blir ofret på ”de store overskrifters” alter. Men under tvil går han med på et møte likevel. Noen dager senere stiller han i svart dress, hvit skjorte i selskapets lokaler i Oslo sentrum. Han er lite komfortabel med situasjonen, og krever å få lese sine uttalelser før de havner på trykk.
- Det eksterne markedet kan vi ikke kontrollere. Men det som skjedde i fjor vår var nok en sunn korreksjon for mange selskaper. Det samme skjedde med «alle» bedrifter i den nye økonomien. Likevel er det et paradoks. Først tok det av. «Alle» skulle surfe på aksjebølgen. Den ene overbydde den andre. Aksjer ble plutselig for menigmann, minnes Klemp om situasjonen for ett år tilbake.
Etter IT-turbulensen, er småsparere ofte på telefonen til Henning Klemp: - Jo, det har ringt mange hit. Noen er bekymret, men de fleste lurer bare på hvordan det går. Størsteparten vet jo at det er aksjer de har kjøpt, og at det kan gå litt opp og ned med dem. Da råder jeg folk til å ha litt is i magen. Jeg råder aldri småsparere til å
kjøpe aksjer - verken i Birdstep eller i andre selskaper, sier Henning Klemp alvorlig.
- Føler du noe skyld for at en del småsparere har tapt masse penger?
- Nei. Vi har hele tiden vært opptatt av at den informasjonen vi har gitt ut har vært riktig og sann. Vi har vært ærlige ut fra det vi har visst om markedet og om oss selv. Vi er til og med blitt kritisert av aksjonærene for å ha snakket ned kursen. Vi opplevde at en juvel plutselig ble snudd til noe negativt, det var ikke noe moro for oss i selskapet, investorene eller småsparerne, innrømmer Klemp gjerne. Personlig er han heller ikke upåvirket av det som er skjedd.
- Folk som ikke ser hele bildet av selskapet og den generelle markedssituasjonen spør meg: «Går det dårlig nå Henning»? Det kan til tider være frustrerende når folks oppfatning av et nyoppstartet selskap kun styres av aksjekursen. Vi er jo inne i en veldig positiv utvikling. Og vi er nok ikke bestandig blitt fremstilt i det rette lyset, for å si det diplomatisk. Men tallenes tale er klar. Fakta er at vi er fem ganger mindre verdt nå. Men samtidig har vi 180 millioner kroner på bok mot 100 for ett år siden, 43 ansatte mot 15 på samme tid i fjor, fire produkter mot ett i fjor og vi har etablert et USA-kontor, ramser Henning Klemp opp. Før han fortsetter med å fortelle at de 300 aksjonærene selskapet hadde i november 1999, i dag er vokst til 3700 personer. Og det må jo bety noe, legger han til.
- Jeg er i alle fall ikke i tvil om hvilket selskap jeg ville ha kjøpt aksjer i, sier Klemp ledende. Som bevis legger han frem et papir med faktaopplysningene.
LEVER AV DATALAGRING
Kompetansen Birdstep har på trådløst Internett er kanskje den beste i hele Europa, mener selskapet selv. Med syv doktorgrader og et tyvetall sivilingeniører på huset jobber Birdstep på spreng for å vise hva de er gode for. Birdstep er foreløpig først og fremst kjent fordi selskapet har utviklet en databasemotor som blant annet henvender seg til markedet for datalagring og gjenfinning av alle typer datastrukturer i håndholdte enheter som for eksempel mobiltelefoner og håndholdte datamaskiner. Flaggskipet har fått navnet Birdstep DataBase Engine. Databaseteknologien er designet ut fra de konkrete egenskapene i små mobile enheter, som PDA-er, mobiltelefoner og embedded systemer. Disse egenskapene tvinger frem andre prinsipper enn dem man finner i de tradisjonelle server-orienterte databasene.
- Vi har teknologi og kompetanse for det trådløse markedet. Vi er mer enn et databaseselskap. Våre produkter omfatter en spesialutviklet databaseteknologi, løsninger for synkronisering av data, kombinert med programvare for små terminaler som muliggjør full mobilitet mellom ulike nett. Vi utnytter nye kommunikasjonsteknologier som Bluetooth, WLAN og HiperLAN/2, sier Henning Klemp.
ERICSSON-AVTALE
Birdstep-gründer Olaf Vethe jobbet intenst da han grunnla selskapet i 1996 med å skaffe risikovillig kapital til prosjektet. Øystein Stray Spetalen og Spax Management ble med. Senere er kjente investorer som Tore Aksel Voldberg også å finne på aksjonærlisten, og tidligere Telenor Mobil-sjef Stig Herbern er styremedlem. Alt lå klart for en teknisk revolusjon. Mot slutten av 1999 ble Henning Klemp hentet inn som ny sjef. Det var omtrent samtidig som Birdstep åpnet porten for kjendisinvestoren Jan Haudemann Andersen som kjøpte to millioner aksjer i selskapet til en tegningskurs på 11 kroner, en tid da Birdstep-aksjen ble omsatt for 26 kroner. Meglerhuset Norse Securities kommer med en optimistisk analyse, og spår at Birdstep-aksjen skal tidobles i løpet av de neste 12 månedene. Dermed skulle verdien også stige til tre milliarder kroner. Kort tid etter omsettes aksjen for nærmere 160 kroner.
Året 2000 ser lyst ut for Birdstep. Markedet ville det annerledes. Dagen før det ble kjent at investeringsselskapet til en av Englands rikeste familie, TecCapital Ltd., skulle kjøpe over 10 prosent av selskapet, steg aksjen med 18 prosent. Mange spurte seg hvordan aksjen kunne fly til himmels dagen før den rettede emisjonen på 1,8 millioner aksjer ble kjent. Etter en turbulent vår, inngår Birdstep en avtale med den lille bedriften Mobisoft og måneden etter kommer pressemeldingen om at selskapet har kjøpt høyteknologiselskapet Advanced Communication Technology. I fjor sommer la Birdstep frem et halvårsunderskudd på nesten syv millioner kroner og en omsetning på 138.000 kroner. Svake resultater og mangel på nye kontrakter skremte ikke investorene helt. I august blusset Birdstep-feberen opp igjen, selskapet var i perioder et av de mest omsatte aksjene i gråmarkedet og i fjor høst ble det priset til over én milliard kroner. Det svingte opp og ned utover høsten. I september vinner Birdstep en prestisjetung teknologipris i konkurranse med 207 selskaper i 26 land. Flere emisjoner tilfører selskapet 212 millioner kroner i frisk kapital.
Etter fire års drift, kunne selskapet i oktober i fjor endelig rapportere om salgsinntekter på 2,5 millioner kroner på produkter og konsulenttjenester. Tre nye avtaler er i boks. Og endelig kommer det som Henning Klemp har kalt et ”gjennombrudd”: Samarbeidet med den svenske telegiganten Ericsson Norge. Sammen holder de nå på å utvikle en prototyp på morgendagens mobiltelefon. Småsparerne jubler, Birdstep-aksjen trosser et Nasdaq-fall på over fem prosent og ”tok av” nok en gang i gråmarkedet. Store volum ble omsatt, og kurven pekte opp 15 prosent - igjen. Men ikke alle er fornøyde. Mot slutten av året begynner kursen å falle og aksjen blir omsatt for rundt 25 kroner, et fall på over 80 prosent siden årets toppnotering.
Det gledelige er at Birdstep hadde kalkulert med å svi av rundt 2,3 millioner kroner per måned i fjor. Men det forsvant ikke mer enn 1,9 millioner per måned.
- Vi er under budsjett på kostnadssiden. Mye av fjorårets underskudd har sammenheng med at vi har ansatt flere folk for å utvikle og ikke minst selge produkter, sier Henning Klemp. Selskapet la i fjor frem et driftsunderskudd på ca. 22 millioner kroner.
- Når er dere tilbake der dere var for ett år siden?
- Det vil jeg ikke spekulere i. Men dersom resultatene våre er gode nok og markedspsykologien er god, så vil vi kunne oppleve lignende kurser. Vi
kan klare oss i tre år uten inntekter med dagens burnrate, men det er ikke ambisjonen. Vi har flere ting på gang, avslutter Klemp.
Gråmarkedraketten kan igjen endre kurs.
Birdstep - Fakta
- Teknologiselskapet leverer databaseteknologi og trådløs infrastruktur som gjør bedrifter i stand til å utvikle løsninger for Mobilt Internett.
- På ett år har aksjekursen gått ned fra nærmere 160 kroner til omkring 25 kroner.
- I 1999 hadde Birdstep 100.000 kroner i driftsinntekter og satt igjen med et negativt resultat før skatt på 5,2 millioner kroner. Selskapet har derimot 180 millioner kroner «på bok» og skal kunne holde det gående i tre år med dagens burn rate.
- I fjor landet omsetningen på mellom 2,5 og 3 millioner kr.

Aksjonærer:
10,87 % - Olaf Vethe
8,65 % - Teccapital Limited (Barclay)
8,55 % - Datum AS (Jan Haudemann Andersen)
4,75 % - Advanced Communication Technology AS
3,36 % - GLB Management AS
2,07 % - Asbjørn Kristiansen (Postmannen)