Under falsk flagg
Caledonien Hotel, Kristiansand. En høstkveld i 1996. Klokka er 23:00:
Kvinnen banker forsiktig på hotelldøra. Synes det hele er svært ubekvemt, særlig fordi det er så sent.
Ledelsen i The Body Shop er kommet mannsterke til Kristiansand for å snakke med henne. Kvinnen som har gått konkurs, og dessuten har pådratt The Body Shop en arbeidsrettssak som de på toppen av det hele har tapt.
Men det ordner seg nå. Bare de får hindret henne fra å stille opp i retten i morgen.
Når anken skal opp.
Kvinnen har drevet som franchisetaker i Kristiansand. Og er en av mange som opplevde at prisene på engrosvarene fra The Body Shop stadig gikk opp, og at det ble bortimot umulig å tjene penger. Etter press fra en ledelse som var sulten på større markedsandeler, åpnet hun likevel en butikk nummer to i samme by. Hun satset, men gikk konkurs og måtte si opp butikksjefen sin. Som senere anla sak mot The Body Shop for usaklig oppsigelse. I morgen skal anken opp, og hun skal vitne.
Hotelldøra åpnes og hun blir tatt imot av fire menn. Døra blir låst så snart hun er innenfor. De truer henne og nekter henne å bruke telefonen. De vil at hun skal gå til legen for å få attest på at hun er i psykisk ubalanse, og derfor ikke kan stille i retten dagen etter. Hun knekker sammen, men står på sitt. Og stiller i retten for å gjøre sin plikt.
Men den traumatiske opplevelsen har satt spor. Kvinnen er livredd, og tør for enhver pris ikke å snakke med oss.
Historien hennes er kommet frem gjennom rettsapparatet.
VERDIER?
The Body Shop er blitt stor butikk i Norge med 35 utsalg over hele landet og ambisjoner om ytterligere vekst. Omtrent halvparten av butikkene eies og drives av A. Christensen Engros (ACE) - resten drives av franchisetakere. ACE er også hovedfranchisetaker for konseptet i Norge.
The Body Shop er billigere enn de vanlige parfymekjedene, men dyrere enn Vita og kjedenes lavpris-kosmetikk. Til gjengjeld er konseptet basert på et idealistisk verdigrunnlag som slår de fleste andre ned i støvlene. I formålserklæringen deres står det tydelig nedfelt grunner til hvorfor de er til. The Body Shop skal blant annet «arbeide utrettelig for å minske gapet mellom prinsipper og praksis, mens de gjør lek, engasjement og omsorg til en del av dagliglivet.»
- Verdier? Jeg blir kvalm når jeg hører om det! Det blir helt feil når jeg vet om alle de menneskene som er utbrent og ødelagt på grunn av The Body Shop.
Så sterkt beskriver eks - Bodyshopper Torunn Riise Larsen sin tidligere arbeidsplass. I en periode var hun en av dem som sto den norske lederen - Tim Christensen - nærmest. Riise Larsen hadde ansvaret for driften av alle butikkene, og var en del av ledergruppen. I dag er hun glad for at hun er ute av selskapet, og har gjort karriere annet steds i bransjen.
- Jeg syntes alt var flott i starten. Men etter hvert ble jeg mer og mer uenig om driften. Dessuten så jeg at mange ansatte ble dårlig behandlet. Jeg sa ifra, men det var ikke rom for kritikk. I stedet kom det et brev fra Tim Christensen der han bekreftet min oppsigelse. Oppsigelse? Jeg hadde jo ikke bedt om å få slutte! Jeg skjønte at jeg skulle skvises ut - og at alle midler ble tatt i bruk for å få meg vekk, forteller hun.
- Det verste er at The Body Shop bruker samfunnsengasjementet som markedsføringsverktøy. Folk forledes til å tro at det er et fantastisk selskap. Faktum er at innsiden ser ganske annerledes ut. Folk behandles dårlig. De som våger å komme med innspill eller kritikk av noe slag, blir skviset ut eller mobbet vekk. Det var som å bli satt i en fryseboks. Jeg overlevde fordi jeg er tøff, sier Riise Larsen. Som etter å ha blitt fratatt alle sine arbeidsoppgaver, ga opp å slåss for jobben sin. Det var liksom ingen vits lenger.
- Hvordan oppfatter du sjefen, Tim Christensen?
- For meg fremstår han som et menneske som lyver og bedrar. Som har en påtrengende oppførsel og som er veldig opptatt av hvordan damene ser ut - helst skal de ha store pupper og langt hår. En fullstendig uprofesjonell oppførsel for en sjef. Jeg sa ifra, og det var ikke populært.
ET ROTTEREIR
Fasaden er upåklagelig. Kampanjer som sier nei til råtynne ungpikeidoler og ja til flergangsbruk av kosmetikkflasker. Klare holdninger mot dyreforsøk og et tilsynelatende sterkt engasjement for miljø, menneskerettigheter og samfunnets svakere stilte. The Body Shop oppfordrer blant annet sine ansatte til å gjøre tre timers frivillig arbeid for et veldedig formål per måned. I arbeidstiden.
Her handler det nemlig om omsorg, ærlighet og ekte engasjement.
Grunnleggeren av konseptet, Anita Roddick (for øvrig en av Englands rikeste kvinner) sier i et intervju for en tid tilbake:
- Næringslivsspråket er språket om økonomi. Jeg har forsøkt å bringe inn et nytt språk som handler om filosofi, humanitet og fattigdom...
Og Roddick mener nok det.
Men vet hun egentlig hva som foregår i de norske kulissene?
Butikkene som eies av The Body Shop drives av butikksjefer og butikkpersonale som er ansatt av A. Christensen Engros. Svært mange jobber deltid og nesten alle er kvinner og unge jenter. Fagorganisering er et ikke-tema, de har ingen tillitsvalgte og ingen til å forhandle lønn eller andre goder.
- Vi har ikke følt noe behov for det, sier informasjonssjef Hilde Vanvik. Tidligere butikksjef Anne Cecilie Jarklev er av en annen oppfatning.
- The Body Shop tok nesten knekken på meg. Jeg er glad jeg er kommet meg vekk og jeg vil si til alle andre som tenker på å jobbe der - ikke gjør det!
Jarklev er en av en lang rekke butikksjefer i The Body Shop som har sluttet i bedriften, en av de få som vil la seg intervjue med fullt navn og en av de svært få som har medlemskap i et fagforbund.
Det har hun hatt god bruk for.
Hun startet som butikksjef i The Body Shop på Karl Johan i Oslo sommeren 1998. Hun var en ekte Bodyshopper - entusiastisk og fascinert av ideologien rundt konseptet. Etter en serie nederlag og en tung arbeidsrettssak mot The Body Shop har hun mistet alle illusjoner om selskapet.
- I starten var alt bra, salget gikk oppover og ledelsen var fornøyd. Men plutselig fikk jeg en følelse av ikke å være ønsket.
- Hvorfor?
- Ledelsen tålte ikke verken spørsmål eller kritikk. Forsøkte man seg på det, ble man frosset ut. Og verdigrunnlaget deres var ikke mye verdt når det kom til stykket. Pengene var viktigere.
Jarklev syntes etter hvert det ble vanskelig å følge opp kravet om høy omsetning samtidig som ledelsen ikke ville bruke for mye på lønnsutgifter. Det måtte være mulig å klare seg med færre i butikken, mente de.
- For 1999 ble lønnsbudsjettet halvert - skåret inn til beinet. Jeg følte meg fullstendig skviset i forhold til å skulle gjøre en god jobb. Det var umulig å få gjort frivillig arbeid i arbeidstiden, så det kokte bare bort. Vi fikk forresten forbud mot frivillig arbeid i desember - da var sjefens ordre klar: alle skulle være på jobb. Jeg stilte naturlig nok noen spørsmål. Og ble oppfattet som hår i suppa.
Jarklev fikk etter hvert advarsler fra ledelsen om å skjerpe seg, det var alt fra bedret personlig hygiene, støv i butikken til krav om å få rapporter de allerede hadde fått. Så kom oppsigelsen; hun var ikke ønsket i systemet lenger.
- Jeg visste jeg ikke hadde gjort noe galt og nektet å godta det. Heldigvis var jeg fagorganisert og fikk juridisk bistand fra LO til å reise arbeidsrettssak mot The Body Shop, sier hun.
Hun vant saken - The Body Shop ble dømt for ulovlig oppsigelse.
- Men rettssaken var knallhard, vitner var redde for å stille opp av frykt for represalier fra ledelsen, og selv mistet jeg all selvfølelse. Selv om jeg vant saken, knakk den meg psykisk. Jeg har brukt lang tid på å komme meg opp igjen, det gikk jo over til å bli personlig trakassering av meg. Og selv om jeg fikk igjen jobben min, vil jeg aldri tilbake til det rottereiret.
Jarklev er blant de få som har gått til retten med sin sak. Men det er forbausende mange eks-Bodyshoppere som har lignende historier å fortelle.
Historier som vel ikke står helt i stil med de fine prinsippene.
SLAVEKONTRAKTER
Det er heller ingen spøk å være franchisetaker for The Body Shop i Norge. Svært få av dem kan vise til store fortjenester. Flere har gått konkurs. Eller solgt butikken tilbake til eieren, Tim Christensen, som ifølge kontrakten har forkjøpsrett. Bortsett fra ett ektepar er alle kvinner. Betegnende nok vil ingen av dem som i dag driver butikk, stå frem. Men mange av de tidligere franchisetakerne sier de nærmest har jobbet seg i hjel.
Uten å få noe igjen for det.
Benedikte Aalberg forteller:
- Jeg falt pladask for alt hva The Body Shop sto for - deres syn på miljø, natur, mennesker - alt stemte. Når jeg i tillegg gikk med en drøm om å starte for meg selv, ble jeg fort overbevist om at dette var en fin måte å drive butikk på.
Hun holdt på i ni år.
- Det var jævlig slitsomt. Et enormt arbeidspress. Inngangspengene var høyere enn jeg hadde drømt om - jeg måtte kjøpe inventar for over en halv million kroner. Dessuten måtte jeg kjøpe hele varesortimentet - de kom jo og sjekket at hyllene mine var fulle stadig vekk. Det ble ingenting igjen av mine marginer - og jeg var fullstendig maktesløs. Også var det bare så enormt med jobbing. Betalt reklame er jo forbudt i The Body Shop - man må gjøre alt selv. Og det gjør man jo så lenge man brenner for noe. Problemet er at de som brenner, også brenner ut. Hvilket er tilfelle for mange Bodyshoppere, for det drives faktisk rovdrift på dem.
Også blir det jo aldri noen penger!
Franchiseavtalen omtales som en slavekontrakt, også blant dem som fortsatt driver:
- Vi kan vel si at kontrakten er litt ensidig...
- En slavekontrakt?
- Ja. Det er en slavekontrakt, innrømmer vedkommende, og gjør oppmerksom på at kontrakten er konfidensiell og at det også er undertegnet en avtale om taushetsplikt vedrørende alle interne forhold i The Body Shop-systemet. Anonymitet må garanteres før samtalen kan fortsette:
Vi får greie på at man som franchisetaker er bundet på hender og føtter. At kontrakten fornyes hvert femte år, og at man aldri vet hva den nye kontrakten vil innebære av økte marginer og nye pålegg. Vil man ha konseptet, er man fullstendig i lomma på ledelsen.
- Konseptet er fantastisk. Anita Roddick er fantastisk. Produktene er fantastiske. Men noen i den norske ledelsen burde bare ikke vært der...
SKJULT KAMERA
Hva foregår egentlig i The Body Shop? Handler det bare om sutring fra frustrerte jenter med for små pupper og for kort hår? Om «kvinner er kvinner verst» i praksis? Om unge, naive jenter som ikke forstår hva næringslivet handler om?
Eller er det slik at The Body Shop seiler under falske flagg?
- Jeg hadde en kollega som fikk beskjed om å jobbe minst mulig ute på gulvet i butikken fordi hun var blitt for tjukk. Det er jo ren diskriminering på grunn av utseende, sier eks-Bodyshopper Anette Hallquist. Som selv var butikksjef før hun gikk ut i svangerskapspermisjon.
- Jeg var lovet en stilling på hovedkontoret etter permisjonen, men det ble ikke riktig som jeg hadde tenkt meg. Jeg ble utplassert som «opprydningshjelp» i en av butikkene, men skulle vel være en slags spion for hovedkontoret, forteller hun.
- The Body Shop er en spesiell arbeidsplass. Ledelsen snakker nedsettende om folk som ikke er til stede og driver metodisk trakassering av folk de ikke liker. Det finnes utallige eksempler på mystiske oppsigelser - folk som plutselig bare forsvinner. Penger er definitivt viktigere enn både mennesker og pompøse formålsparagrafer. Ifølge Hallquist drives det regelrett rovdrift på de ansatte:
- Man skal jo ikke bare selge produkter. The Body Shop bruker som kjent ingen penger på betalt reklame og markedsføring - de butikkansatte skal i stedet selge inn verdikampanjer og være engasjert på The Body Shops vegne. De fleste som jobber der er jo engasjerte folk som gjerne gjør en innsats. Uten å kreve noe særlig tilbake. Det vet dessverre ledelsen å utnytte, sier hun.
I Body Shops butikk på Karl Johans gate er det et lite bakrom der de ansatte skifter, spiser og pakker inn gaver. Marthe Nystrøm var deltidsansatt i butikken. En dag i januar i år oppdaget hun en kloss i taket.
Et videokamera.
- Vi ble forbanna, hva var vitsen med noe sånt, sier hun. Nystrøm var redd for ledelsen i The Body Shop, hun hadde tidligere vitnet i en rettssak, og følte seg ikke særlig bekvem etter det. Hun ringte likevel hovedkontoret for å spørre hva dette skulle bety. Først fikk hun høre at det ikke var noe kamera, men dagen etter kom noen og tok det ned. Den såkalte personalsjefen spøkte og lo av at det nok bare var sikkerhetsfolkene som skulle filme dem når de skiftet. Ha-ha!
- Vi følte oss mistenkeliggjorte og redde, sier Nystrøm.
Som likevel ringte og fortalte arbeidstilsynet om sin oppdagelse.
Hun ble rådet til å politianmelde saken.
- Det torde jeg ikke i redsel for at ledelsen kunne gjøre meg noe. Så jeg sa opp jobben i stedet, forteller hun.
REDDE
Tidligere ansatte i The Body Shop Norge synes å ha et par ting til felles.
De er redde:
- Jeg vet ikke riktig om jeg vil snakke noe mer om dette. Forrige gang jeg gjorde det, i en rettssak, kom jeg i en voldsom klemme. Fikk telefoner fra hovedkontoret og ble utsatt for en masse ubehageligheter. Jeg skal tenke over det. Ring meg i morgen klokka ti, fremfører en eks-Bodyshopper i telefonen.
Vi ringer tilbake i morgen klokka ti:
- Sorry. Men jeg har bestemt meg for ikke å si noe.
- Hva er du redd for, egentlig?
- Jeg er vel ikke så redd, egentlig. Men jeg orker bare ikke alt styret. The Body Shop er et lukket kapittel for meg nå. Jeg har en ny jobb som jeg trives godt med. Jeg vil ikke snakke med dere. Men lykke til. Det er viktig at en del av det som foregår der kommer frem i lyset.
Og de er skeptiske:
- Har dere pressekort?
Vi beviser hvem vi er, og Anja Mikkelsen forklarer:
- Beklager det, altså, men man vet jo aldri med de folka. Dere kunne jo vært utsendte spioner fra The Body Shop...
Anja Mikkelsen begynte i selskapet da hun var 18 år.
- Jeg begynte å jobbe i butikken i Sandvika. Og jeg brant virkelig for alt det The Body Shop sto for. Jeg var kjempemotivert og sto på som bare det. Men da Tim Christensen overtok her i Norge ble verdiene plutselig ikke så viktige lenger. Men jobbe skulle man - gjerne overtid, og selvfølgelig uten ekstra betaling. The Body Shop er egentlig helt fantastisk. Men ledelsen her i Norge er helt på trynet. De misbruker de ansattes engasjement og godtroende idealisme, fnyser hun.
Men noen er faktisk også litt positive:
- Jeg har ikke så mye negativt å si om The Body Shop. Jeg vet riktignok at mange er blitt dårlig behandlet, men selv fikk jeg mange spennende utfordringer til tross for at jeg hadde lite erfaring, sier Jill Juliussen.
Juliussen kan likevel bekrefte at arbeidsmiljøet i The Body Shop nok ikke var det beste:
- Det var lite åpent, lite teamwork og mye prating i korridorene, innrømmer hun.
HVA NÅ?
Mens mange eks-Bodyshoppere villig har fortalt om arbeidsforholdene i bedriften og svært gjerne ser at Økonomisk Rapport setter søkelys på The Body Shop, er interessen fra dem som fortsatt er i systemet liten.
- Hvordan er det å jobbe i The Body Shop?
Vi spør nåværende butikksjef i The Body Shop i Sandvika - tilsynelatende et av kjedens flaggskip:
- Du, jeg må nok bare henvise deg videre til hovedkontoret. Ring informasjonssjefen - Hilde Vanvik. All kontakt med presse og media skal gå via henne, svarer hun. Og forklarer at det er et pålegg fra hovedkontoret og et prinsipp i The Body Shop.
Vi prøver en annen:
- Du, jeg har taushetsplikt. Og føler meg ikke komfortabel med å snakke med dere. Jeg håper dere skjønner det. Jeg beklager...
Og en tredje:
- Jeg har bare holdt på et halvt år, så jeg kan nesten ikke uttale meg, svarer en nyetablert franchisetaker i Oslo.
- Men du har signert franchisekontrakten?
- Å Herre Gud. Det er en kjempekontrakt som man trenger advokatbistand for å forstå. Men jeg tenker som så: The Body Shop har eksistert i 25 år. Franchisetakere har vært med hele veien - og fikset det.
Jeg skal vel fikse det, jeg også...
Kvinnen banker forsiktig på hotelldøra. Synes det hele er svært ubekvemt, særlig fordi det er så sent.
Ledelsen i The Body Shop er kommet mannsterke til Kristiansand for å snakke med henne. Kvinnen som har gått konkurs, og dessuten har pådratt The Body Shop en arbeidsrettssak som de på toppen av det hele har tapt.
Men det ordner seg nå. Bare de får hindret henne fra å stille opp i retten i morgen.
Saken fortsetter under annonsen
Når anken skal opp.
Kvinnen har drevet som franchisetaker i Kristiansand. Og er en av mange som opplevde at prisene på engrosvarene fra The Body Shop stadig gikk opp, og at det ble bortimot umulig å tjene penger. Etter press fra en ledelse som var sulten på større markedsandeler, åpnet hun likevel en butikk nummer to i samme by. Hun satset, men gikk konkurs og måtte si opp butikksjefen sin. Som senere anla sak mot The Body Shop for usaklig oppsigelse. I morgen skal anken opp, og hun skal vitne.
Hotelldøra åpnes og hun blir tatt imot av fire menn. Døra blir låst så snart hun er innenfor. De truer henne og nekter henne å bruke telefonen. De vil at hun skal gå til legen for å få attest på at hun er i psykisk ubalanse, og derfor ikke kan stille i retten dagen etter. Hun knekker sammen, men står på sitt. Og stiller i retten for å gjøre sin plikt.
Saken fortsetter under annonsen
Historien hennes er kommet frem gjennom rettsapparatet.
VERDIER?
The Body Shop er blitt stor butikk i Norge med 35 utsalg over hele landet og ambisjoner om ytterligere vekst. Omtrent halvparten av butikkene eies og drives av A. Christensen Engros (ACE) - resten drives av franchisetakere. ACE er også hovedfranchisetaker for konseptet i Norge.
Saken fortsetter under annonsen
The Body Shop er billigere enn de vanlige parfymekjedene, men dyrere enn Vita og kjedenes lavpris-kosmetikk. Til gjengjeld er konseptet basert på et idealistisk verdigrunnlag som slår de fleste andre ned i støvlene. I formålserklæringen deres står det tydelig nedfelt grunner til hvorfor de er til. The Body Shop skal blant annet «arbeide utrettelig for å minske gapet mellom prinsipper og praksis, mens de gjør lek, engasjement og omsorg til en del av dagliglivet.»
- Verdier? Jeg blir kvalm når jeg hører om det! Det blir helt feil når jeg vet om alle de menneskene som er utbrent og ødelagt på grunn av The Body Shop.
Så sterkt beskriver eks - Bodyshopper Torunn Riise Larsen sin tidligere arbeidsplass. I en periode var hun en av dem som sto den norske lederen - Tim Christensen - nærmest. Riise Larsen hadde ansvaret for driften av alle butikkene, og var en del av ledergruppen. I dag er hun glad for at hun er ute av selskapet, og har gjort karriere annet steds i bransjen.
Saken fortsetter under annonsen
- Det verste er at The Body Shop bruker samfunnsengasjementet som markedsføringsverktøy. Folk forledes til å tro at det er et fantastisk selskap. Faktum er at innsiden ser ganske annerledes ut. Folk behandles dårlig. De som våger å komme med innspill eller kritikk av noe slag, blir skviset ut eller mobbet vekk. Det var som å bli satt i en fryseboks. Jeg overlevde fordi jeg er tøff, sier Riise Larsen. Som etter å ha blitt fratatt alle sine arbeidsoppgaver, ga opp å slåss for jobben sin. Det var liksom ingen vits lenger.
- Hvordan oppfatter du sjefen, Tim Christensen?
- For meg fremstår han som et menneske som lyver og bedrar. Som har en påtrengende oppførsel og som er veldig opptatt av hvordan damene ser ut - helst skal de ha store pupper og langt hår. En fullstendig uprofesjonell oppførsel for en sjef. Jeg sa ifra, og det var ikke populært.
Saken fortsetter under annonsen
ET ROTTEREIR
Fasaden er upåklagelig. Kampanjer som sier nei til råtynne ungpikeidoler og ja til flergangsbruk av kosmetikkflasker. Klare holdninger mot dyreforsøk og et tilsynelatende sterkt engasjement for miljø, menneskerettigheter og samfunnets svakere stilte. The Body Shop oppfordrer blant annet sine ansatte til å gjøre tre timers frivillig arbeid for et veldedig formål per måned. I arbeidstiden.
Her handler det nemlig om omsorg, ærlighet og ekte engasjement.
Grunnleggeren av konseptet, Anita Roddick (for øvrig en av Englands rikeste kvinner) sier i et intervju for en tid tilbake:
- Næringslivsspråket er språket om økonomi. Jeg har forsøkt å bringe inn et nytt språk som handler om filosofi, humanitet og fattigdom...
Og Roddick mener nok det.
Men vet hun egentlig hva som foregår i de norske kulissene?
Butikkene som eies av The Body Shop drives av butikksjefer og butikkpersonale som er ansatt av A. Christensen Engros. Svært mange jobber deltid og nesten alle er kvinner og unge jenter. Fagorganisering er et ikke-tema, de har ingen tillitsvalgte og ingen til å forhandle lønn eller andre goder.
- Vi har ikke følt noe behov for det, sier informasjonssjef Hilde Vanvik. Tidligere butikksjef Anne Cecilie Jarklev er av en annen oppfatning.
- The Body Shop tok nesten knekken på meg. Jeg er glad jeg er kommet meg vekk og jeg vil si til alle andre som tenker på å jobbe der - ikke gjør det!
Jarklev er en av en lang rekke butikksjefer i The Body Shop som har sluttet i bedriften, en av de få som vil la seg intervjue med fullt navn og en av de svært få som har medlemskap i et fagforbund.
Det har hun hatt god bruk for.
Hun startet som butikksjef i The Body Shop på Karl Johan i Oslo sommeren 1998. Hun var en ekte Bodyshopper - entusiastisk og fascinert av ideologien rundt konseptet. Etter en serie nederlag og en tung arbeidsrettssak mot The Body Shop har hun mistet alle illusjoner om selskapet.
- I starten var alt bra, salget gikk oppover og ledelsen var fornøyd. Men plutselig fikk jeg en følelse av ikke å være ønsket.
- Hvorfor?
- Ledelsen tålte ikke verken spørsmål eller kritikk. Forsøkte man seg på det, ble man frosset ut. Og verdigrunnlaget deres var ikke mye verdt når det kom til stykket. Pengene var viktigere.
Jarklev syntes etter hvert det ble vanskelig å følge opp kravet om høy omsetning samtidig som ledelsen ikke ville bruke for mye på lønnsutgifter. Det måtte være mulig å klare seg med færre i butikken, mente de.
- For 1999 ble lønnsbudsjettet halvert - skåret inn til beinet. Jeg følte meg fullstendig skviset i forhold til å skulle gjøre en god jobb. Det var umulig å få gjort frivillig arbeid i arbeidstiden, så det kokte bare bort. Vi fikk forresten forbud mot frivillig arbeid i desember - da var sjefens ordre klar: alle skulle være på jobb. Jeg stilte naturlig nok noen spørsmål. Og ble oppfattet som hår i suppa.
Jarklev fikk etter hvert advarsler fra ledelsen om å skjerpe seg, det var alt fra bedret personlig hygiene, støv i butikken til krav om å få rapporter de allerede hadde fått. Så kom oppsigelsen; hun var ikke ønsket i systemet lenger.
- Jeg visste jeg ikke hadde gjort noe galt og nektet å godta det. Heldigvis var jeg fagorganisert og fikk juridisk bistand fra LO til å reise arbeidsrettssak mot The Body Shop, sier hun.
Hun vant saken - The Body Shop ble dømt for ulovlig oppsigelse.
- Men rettssaken var knallhard, vitner var redde for å stille opp av frykt for represalier fra ledelsen, og selv mistet jeg all selvfølelse. Selv om jeg vant saken, knakk den meg psykisk. Jeg har brukt lang tid på å komme meg opp igjen, det gikk jo over til å bli personlig trakassering av meg. Og selv om jeg fikk igjen jobben min, vil jeg aldri tilbake til det rottereiret.
Jarklev er blant de få som har gått til retten med sin sak. Men det er forbausende mange eks-Bodyshoppere som har lignende historier å fortelle.
Historier som vel ikke står helt i stil med de fine prinsippene.
SLAVEKONTRAKTER
Det er heller ingen spøk å være franchisetaker for The Body Shop i Norge. Svært få av dem kan vise til store fortjenester. Flere har gått konkurs. Eller solgt butikken tilbake til eieren, Tim Christensen, som ifølge kontrakten har forkjøpsrett. Bortsett fra ett ektepar er alle kvinner. Betegnende nok vil ingen av dem som i dag driver butikk, stå frem. Men mange av de tidligere franchisetakerne sier de nærmest har jobbet seg i hjel.
Uten å få noe igjen for det.
Benedikte Aalberg forteller:
- Jeg falt pladask for alt hva The Body Shop sto for - deres syn på miljø, natur, mennesker - alt stemte. Når jeg i tillegg gikk med en drøm om å starte for meg selv, ble jeg fort overbevist om at dette var en fin måte å drive butikk på.
Hun holdt på i ni år.
- Det var jævlig slitsomt. Et enormt arbeidspress. Inngangspengene var høyere enn jeg hadde drømt om - jeg måtte kjøpe inventar for over en halv million kroner. Dessuten måtte jeg kjøpe hele varesortimentet - de kom jo og sjekket at hyllene mine var fulle stadig vekk. Det ble ingenting igjen av mine marginer - og jeg var fullstendig maktesløs. Også var det bare så enormt med jobbing. Betalt reklame er jo forbudt i The Body Shop - man må gjøre alt selv. Og det gjør man jo så lenge man brenner for noe. Problemet er at de som brenner, også brenner ut. Hvilket er tilfelle for mange Bodyshoppere, for det drives faktisk rovdrift på dem.
Også blir det jo aldri noen penger!
Franchiseavtalen omtales som en slavekontrakt, også blant dem som fortsatt driver:
- Vi kan vel si at kontrakten er litt ensidig...
- En slavekontrakt?
- Ja. Det er en slavekontrakt, innrømmer vedkommende, og gjør oppmerksom på at kontrakten er konfidensiell og at det også er undertegnet en avtale om taushetsplikt vedrørende alle interne forhold i The Body Shop-systemet. Anonymitet må garanteres før samtalen kan fortsette:
Vi får greie på at man som franchisetaker er bundet på hender og føtter. At kontrakten fornyes hvert femte år, og at man aldri vet hva den nye kontrakten vil innebære av økte marginer og nye pålegg. Vil man ha konseptet, er man fullstendig i lomma på ledelsen.
- Konseptet er fantastisk. Anita Roddick er fantastisk. Produktene er fantastiske. Men noen i den norske ledelsen burde bare ikke vært der...
SKJULT KAMERA
Hva foregår egentlig i The Body Shop? Handler det bare om sutring fra frustrerte jenter med for små pupper og for kort hår? Om «kvinner er kvinner verst» i praksis? Om unge, naive jenter som ikke forstår hva næringslivet handler om?
Eller er det slik at The Body Shop seiler under falske flagg?
- Jeg hadde en kollega som fikk beskjed om å jobbe minst mulig ute på gulvet i butikken fordi hun var blitt for tjukk. Det er jo ren diskriminering på grunn av utseende, sier eks-Bodyshopper Anette Hallquist. Som selv var butikksjef før hun gikk ut i svangerskapspermisjon.
- Jeg var lovet en stilling på hovedkontoret etter permisjonen, men det ble ikke riktig som jeg hadde tenkt meg. Jeg ble utplassert som «opprydningshjelp» i en av butikkene, men skulle vel være en slags spion for hovedkontoret, forteller hun.
- The Body Shop er en spesiell arbeidsplass. Ledelsen snakker nedsettende om folk som ikke er til stede og driver metodisk trakassering av folk de ikke liker. Det finnes utallige eksempler på mystiske oppsigelser - folk som plutselig bare forsvinner. Penger er definitivt viktigere enn både mennesker og pompøse formålsparagrafer. Ifølge Hallquist drives det regelrett rovdrift på de ansatte:
- Man skal jo ikke bare selge produkter. The Body Shop bruker som kjent ingen penger på betalt reklame og markedsføring - de butikkansatte skal i stedet selge inn verdikampanjer og være engasjert på The Body Shops vegne. De fleste som jobber der er jo engasjerte folk som gjerne gjør en innsats. Uten å kreve noe særlig tilbake. Det vet dessverre ledelsen å utnytte, sier hun.
I Body Shops butikk på Karl Johans gate er det et lite bakrom der de ansatte skifter, spiser og pakker inn gaver. Marthe Nystrøm var deltidsansatt i butikken. En dag i januar i år oppdaget hun en kloss i taket.
Et videokamera.
- Vi ble forbanna, hva var vitsen med noe sånt, sier hun. Nystrøm var redd for ledelsen i The Body Shop, hun hadde tidligere vitnet i en rettssak, og følte seg ikke særlig bekvem etter det. Hun ringte likevel hovedkontoret for å spørre hva dette skulle bety. Først fikk hun høre at det ikke var noe kamera, men dagen etter kom noen og tok det ned. Den såkalte personalsjefen spøkte og lo av at det nok bare var sikkerhetsfolkene som skulle filme dem når de skiftet. Ha-ha!
- Vi følte oss mistenkeliggjorte og redde, sier Nystrøm.
Som likevel ringte og fortalte arbeidstilsynet om sin oppdagelse.
Hun ble rådet til å politianmelde saken.
- Det torde jeg ikke i redsel for at ledelsen kunne gjøre meg noe. Så jeg sa opp jobben i stedet, forteller hun.
REDDE
Tidligere ansatte i The Body Shop Norge synes å ha et par ting til felles.
De er redde:
- Jeg vet ikke riktig om jeg vil snakke noe mer om dette. Forrige gang jeg gjorde det, i en rettssak, kom jeg i en voldsom klemme. Fikk telefoner fra hovedkontoret og ble utsatt for en masse ubehageligheter. Jeg skal tenke over det. Ring meg i morgen klokka ti, fremfører en eks-Bodyshopper i telefonen.
Vi ringer tilbake i morgen klokka ti:
- Sorry. Men jeg har bestemt meg for ikke å si noe.
- Hva er du redd for, egentlig?
- Jeg er vel ikke så redd, egentlig. Men jeg orker bare ikke alt styret. The Body Shop er et lukket kapittel for meg nå. Jeg har en ny jobb som jeg trives godt med. Jeg vil ikke snakke med dere. Men lykke til. Det er viktig at en del av det som foregår der kommer frem i lyset.
Og de er skeptiske:
- Har dere pressekort?
Vi beviser hvem vi er, og Anja Mikkelsen forklarer:
- Beklager det, altså, men man vet jo aldri med de folka. Dere kunne jo vært utsendte spioner fra The Body Shop...
Anja Mikkelsen begynte i selskapet da hun var 18 år.
- Jeg begynte å jobbe i butikken i Sandvika. Og jeg brant virkelig for alt det The Body Shop sto for. Jeg var kjempemotivert og sto på som bare det. Men da Tim Christensen overtok her i Norge ble verdiene plutselig ikke så viktige lenger. Men jobbe skulle man - gjerne overtid, og selvfølgelig uten ekstra betaling. The Body Shop er egentlig helt fantastisk. Men ledelsen her i Norge er helt på trynet. De misbruker de ansattes engasjement og godtroende idealisme, fnyser hun.
Men noen er faktisk også litt positive:
- Jeg har ikke så mye negativt å si om The Body Shop. Jeg vet riktignok at mange er blitt dårlig behandlet, men selv fikk jeg mange spennende utfordringer til tross for at jeg hadde lite erfaring, sier Jill Juliussen.
Juliussen kan likevel bekrefte at arbeidsmiljøet i The Body Shop nok ikke var det beste:
- Det var lite åpent, lite teamwork og mye prating i korridorene, innrømmer hun.
HVA NÅ?
Mens mange eks-Bodyshoppere villig har fortalt om arbeidsforholdene i bedriften og svært gjerne ser at Økonomisk Rapport setter søkelys på The Body Shop, er interessen fra dem som fortsatt er i systemet liten.
- Hvordan er det å jobbe i The Body Shop?
Vi spør nåværende butikksjef i The Body Shop i Sandvika - tilsynelatende et av kjedens flaggskip:
- Du, jeg må nok bare henvise deg videre til hovedkontoret. Ring informasjonssjefen - Hilde Vanvik. All kontakt med presse og media skal gå via henne, svarer hun. Og forklarer at det er et pålegg fra hovedkontoret og et prinsipp i The Body Shop.
Vi prøver en annen:
- Du, jeg har taushetsplikt. Og føler meg ikke komfortabel med å snakke med dere. Jeg håper dere skjønner det. Jeg beklager...
Og en tredje:
- Jeg har bare holdt på et halvt år, så jeg kan nesten ikke uttale meg, svarer en nyetablert franchisetaker i Oslo.
- Men du har signert franchisekontrakten?
- Å Herre Gud. Det er en kjempekontrakt som man trenger advokatbistand for å forstå. Men jeg tenker som så: The Body Shop har eksistert i 25 år. Franchisetakere har vært med hele veien - og fikset det.
Jeg skal vel fikse det, jeg også...
